RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

44 Rettslige rammer «Klager som Sosialdepartementets barneverninspektører har mottatt går ofte ut på at barn i barneheimer som straff blir stengt inne, får sengestraff, blir nektet måltider, og liknende åtgjerder som kan være til varig skade for vedkommende barn. Det kan sikkert nevnes atskillig andre og mer graverende metoder som ikke omfattes av uttrykket «legemlig refselse», men som i særlig grad kan være skadelig for barnets psykiske helse og utvikling.» Barnevernkomitéen foreslo ikke regler om slike metoder i utkastet til barnevernlov, men oppfordret Justisdepartementet til å «ta i betraktning» metoder som nevnt ved en eventuell lovrevisjon med tanke på ytterligere innskrenkning av foreldrenes refsingsrett. Brevet til departementet ga imidlertid uttrykk for en klart negativ holdning til slike metoder, og i den utstrekning man kan si at isolasjon, nekting av måltider m v kan skade banets psykiske helse og utvikling, må man kunne legge til grunn at også slike straffemetoder var i strid med barnevernlovens formål og de alminnelige krav til omsorgen som fulgte av lovbestemmelsene og forskriften som nevnt ovenfor. Straffeloven § 223 om frihetsberøvelse er også relevant i denne sammenheng. Bestemmelsen verner den enkeltes rett til fri bevegelse og samvær med andre personer, og forbyr at denne friheten begrenses ved fysiske hindringer som for eksempel fysisk makt, innesperring og fastbinding. 111 Det er imidlertid bare «ulovlig» frihetsberøvelse som rammes av straffeloven § 223. Det er for eksempel antatt at bruk av frihetsberøvelse («husarrest») som ledd i oppdragelsen i en viss utstrekning aksepteres, men det må være forholdsmessighet mellom mål og midler. Ved vurderingen av lovligheten har det bl a betydning om frihetsberøvelsen er skjedd ved innelåsing, hvor stort område barnet har å bevege seg på, om rommet er mørkt og hvor lenge husarresten varer. 112 Nedsettende omtale av barnet eller barnets foreldre var ikke direkte omtalt i loven, forskriften eller forarbeidene. Det må likevel være på det rene at barna da som nå hadde samme vern som voksne mot ærekrenkelser, jf straffeloven §§ 246 og 247. 113 Barna hadde således et strafferettslig vern mot f.eks. å bli omtalt som mindreverdige eller å bli forhånet eller foraktet på an- 111. Bratholm og Matningsdal, Straffeloven med kommentarer bind II s. 521. 112. Bratholm og Matningsdal, Straffeloven med kommentarer bind II s. 525 med videre henvisninger. 113. Bratholm og Matningsdal, Straffeloven med kommentarer bind II s. 631. nen måte. Dette gjaldt ikke minst i situasjoner der andre hørte på. Ærekrenkelser i ord eller handling var ikke lovlige, selv om hensikten var å irettesette eller straffe barnet som ledd i oppdragelsen. Barnevernloven fra 1954 hadde ikke hjemmel for tvang, i motsetning til barneverntjenesteloven fra 1992. Tvangsbruk kunne den gang bare hjemles i nødrett, og til en viss grad i den omsorgsposisjon som barnehjemmene hadde. Dette er imidlertid ulovfestede hjemler med nokså begrenset rekkevidde. En viss maktbruk i akutte situasjoner var det nok anledning til, men barnehjemmene hadde ikke hjemmel for eksempel for tvangsmessig tilbakeholdelse, i motsetning til hva någjeldende barnevernstjenestelov § 4–24 hjemler. 4.7.6 Fysisk miljø Barnevernloven § 43 første ledd forutsatte at barneverninstitusjonenes lokaler og utstyr m v skulle være «tilfredsstillende”, men loven hadde ikke nærmere bestemmelser om hvilke krav som ble stilt til det fysiske miljøet. Barnehjemforskriften inneholdt imidlertid regler om barnehjemmenes størrelse, lokaler, innredning og utstyr. Bestemmelsene var relativt detaljerte, dels med klare påbud om at barnehjemmene måtte ha de og de kvaliteter, og dels med mer vage anbefalinger om hva institusjonene burde inneholde. I barnehjemforskriften avsnitt IV het det at små barnehjem måtte foretrekkes. Nye barnehjem kunne ikke påregnes godkjent for større barnetall enn 15 (senere redusert til 12), med mindre særlige hensyn talte for et større antall. 114 Dette må en forstå slik at det ikke var noen bestemte krav om størrelsen på barnehjem som var etablerte da loven trådte i kraft. En må imidlertid se bestemmelsen i sammenheng med at barnevernsnemndene hadde pålegg fra departementet om å arbeide for oppgradering av eldre ikke godkjente barnehjem, og eventuell reduksjon av barnetallet, slik at også disse etter hvert kunne godkjennes, jf avsnitt 4.7.3 Godkjenning av institusjoner, styrere og planer, ovenfor. Videre het det i avsnitt IV bl a at et barnehjem helst burde ha eget hus, men at en leilighet kunne være hensiktsmessig i bymessige strøk. Lokalene måtte være solrike med gode lekemulighe- 114. Begrensningen til 15 barn går frem av forskriften som er trykt som vedlegg i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 307 flg. I en senere versjon av forskriften som Granskingsutvalget har fått tilgang til, er barnetallet redusert til 12. Det fremgår av den udaterte utskriften at «forskriftene er under omarbeiding».
ter ute. Det måtte være tilstrekkelig med oppholdsrom for barna. Var det barn i alle aldre, måtte det være en dagligstue for de større barna og et lekerom for småbarna hvor det var beregnet minst 3 – 5 kvadratmeter pr barn. Det var også ønskelig med sløyd- og bråkerom. Spisestuen måtte være rommelig, og det måtte finnes et isolasjonsrom for syke barn. Soverommene måtte være på minst 4,5 kvadratmeter gulvflate pr barn. Det burde ikke være mer enn 3 – 4 barn på hvert soverom. Store barn burde ha enerom eller tomannsrom. Soverommene måtte videre ligge slik til at barna ikke ble forstyrret av støy i huset. Foruten barnerommene, måtte det være tilstrekkelig med personalrom, kontor, kjøkken og forrådsrom, garderobe, toalett og vaskerom. Innredningen i barnehjemmet måtte være praktisk, enkel, lett å holde ren, og samtidig slik at den fikk et trivelig og hjemlig preg. Utstyr som barna skulle benytte, som møbler, vaskeservanter, WC m v måtte være avpasset til barnas høyde. Det burde være enkelt, solid og lett å holde rent, men også så hyggelig og pent som en ønsket det i et privat hjem. Hvert barn skulle ha egen seng, eget garderobeskap og skuffer til sine private eiendeler i lekerommet og i soverommet. Parallelt stilte senger måtte være plassert minst 75 cm fra hverandre. Hjemmet måtte ha tilstrekkelig med leke- og sysselsettingsmateriale for de forskjellige alderstrinn. 4.7.7 Legebehandling og helsekontroll Som nevnt under avsnitt 4.6.4 Nærmere om krav til undersøkelse av barnet, ovenfor, fastsatte barnevernloven § 23 første ledd at barnet alltid skulle undersøkes av lege før anbringelse skjedde. Var det grunn til å anta at barnet led av psykiske mangler, eller skyldtes tiltakene barnets atferd, skulle det «så vidt mulig» også undersøkes av spesialutdannet lege eller annen sakkyndig. Barnevernloven hadde imidlertid ikke regler om hvilke former for legetilsyn og helsekontroll barn skulle ha etter at de var anbrakt i barnehjem. Dette var regulert av barnehjemsforskriften. Sosialdepartementet sendte dessuten ut et rundskriv om helserådenes og de offentlige legers oppgaver i barnevernet, hvor det bl a ble orientert om innholdet i barnehjemsforskriften. 115 Barnehjemsforskriften avsnitt III fastsatte at syke barn straks måtte skaffes nødvendig legehjelp. Barna hadde altså krav på legehjelp ved akutt sykdom eller skade. 115. Sosialdepartementets rundskriv nr. 14 om barnevernet. Rettslige rammer 45 Forskriftens avsnitt VIII hadde nærmere bestemmelser om legekontroll. Ved ethvert barnehjem skulle det være ansatt en tilsynslege som skulle foreta helsekontroll av barn og personale i barnehjem i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter. Med mindre særlige forhold talte mot det, skulle tilsynslegen også være behandlende lege. Forskriftens avsnitt VIII inneholdt også nærmere regler om hva legetilsynet skulle gå ut på. For det første måtte intet barn opptas i barnehjem uten forutgående legeundersøkelse og uten at det forelå legeerklæring for at vedkommende ikke led av tuberkulose eller annen smittsom sykdom, og at vaksinasjoner som var påbudt ved lov eller med hjemmel i lov var utført. Legeerklæringen skulle bl a inneholde fyldigst mulige opplysninger om barnets tidligere og aktuelle helse, om foretatte vaksinasjoner m v. Legeundersøkelsen måtte være gjennomført i løpet av siste måned før barnet ble opptatt i barnehjemmet, og barnet skulle dessuten fremstilles for tilsynslegen så snart som mulig etter opptakingen. Barn som oppholdt seg i barnehjem skulle etter forskriften stå under tilsyn av hjemmets tilsynslege. Helsekontroll og tuberkulosekontroll skulle foregå så ofte som helserådet og/eller tilsynslegen fant nødvendig. Forskriften fastsatte ikke noe generelt minstekrav om hvor ofte barna skulle til kontroll, men i spedbarnshjem skulle barn tilses hver 14. dag inntil 6.-månedersalderen og minst 1 gang i måneden i alderen 6–12 måneder. Syke barn skulle isoleres etter nærmere bestemmelser av helserådet og/eller tilsynslegen. 4.7.8 Personale Barnevernloven § 40 fjerde ledd fastsatte at det ved det enkelte barnehjem skulle være en styrer godkjent av departementet, men loven hadde ikke bestemmelser om det øvrige personalet ved institusjonen, f.eks. om hvor mange ansatte institusjonen skulle ha i forhold til antall barn, og om hvilke kvalifikasjoner disse skulle ha. Etter barnehjemsforskriften avsnitt VII skulle styreren av barnehjemmet så sant råd var ha pedagogisk utdannelse, f.eks. 2-årig barnevernskole eller barnevernkurs, foruten god praksis med barn og innsikt i stellet av et hjem. Departementet kunne stille vilkår om at den som ble tilsatt som styrer, gjennomgikk kurs. Barnehjemsforskriften fastsatte at personalet ved barnehjemmet måtte være så stort at barnas fysiske og psykiske behov kunne tilgodeses på en tilfredsstillende måte. Forskriften sa imidler-
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?