RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

118 Barnehjemmet i Sandviken Loftsetasjen inneholdt syrom, som var mørkt og utstyrt med meget dårlig elektrisk belysning. På loftet fantes dessuten en mengde stoler og en svær samling av senger. Kister og skap var også her overfylte. I kjelleren fantes vaske- og stryke/rullerom. I en bod ble poteter, frukt og grønnsaker oppbevart. I samme bod fantes dessuten noen krukker syltetøy. Ellers var rommet fylt med en mengde nedstøvede og tilsynelatende kasserte gjenstander. Søppelspannet stod i kjelleren. Lokket passet så dårlig til beholderen at det måtte krefter og list til for å få lokket av og på. De minste barna var låst inne på lekerommet alene. De hadde ingen muligheter til å komme seg ut ved egen hjelp. Dette forhold har angivelig vært påpekt av barnevernsnemnda tidligere. Når denne ordning fremdeles praktiseres så skyldes det i følge styreren at en derved kan spare utgifter til ekstra betjening. Tresprinklene foran vinduene virket bastante og dystre. Lekerommet var også ytterst spartansk utstyrt med defekte masseproduserte plastleker. Konklusjon: Barn tar ikke skade av å vokse opp i et spartansk hjem. Ved dette hjem har en imidlertid gått betydelig for langt i sin sparsommelighet. Helhetsinntrykket er fattigdom og kulde. Nedslitte, defekte, skitne møbler i en stue som kanskje ikke varmes opp før om kvelden, skaper ikke de beste betingelser for hjemlig trivsel. Barnas estetiske sans får heller ikke utviklingsmuligheter i slike omgivelser. Hovedinnvendingene mot hjemmet ligger på det mentalhygieniske plan. Innelåsing av barn må ikke tillates. De stoppede møbler bør kasseres, ikke bare av mentalhygieniske grunner, men også av rene hygieniske grunner. Hjemmet bør få så mange skuffer og skap at hver barn får en skuff for private ting. Helst bør en slik skuff være låsbar. Store deler av hjemmet med inventar bør pusses opp. Stuen bør være oppvarmet hele dagen. Barna bør ha tilgang på flere og mer hensiktsmessige leker. Når det gjelder det rent hygieniske bør brødet ikke oppbevares i de sinkkledde skuffer hvor effektivt renhold er vanskelig. Kjøleskap bør anskaffes, likeledes oppvaskemaskin. Loft og kjellerbod bør ryddes.» I følge et brev av 19.03.65, fra helserådets ordfører til barnevernsnemnda i Bergen, hvor de beskrevne helserådsrapporter ble vedlagt, fremgår det at hjemmet var oppusset og i god stand ved innflytningen i 1954, selv om det var visse mangler med hensyn til praktisk innredning, spesielt kjøkkenet. Dette var noe som fulgte av tidligere rapporter fra helserådet. I de senere år ga rapportene, i følge brevet, uttrykk for tiltagende mangel på vedlikehold, og det hadde gjentatte ganger vært påpekt at orden og renhold ikke var tilfredsstillende. For øvrig understreket helserådets ordfører det som var anført av overlegen i hans rapport, at manglene ved hjemmets utseende og utstyr måtte forutsettes å ha en vesentlig mentalhygienisk betydning for de barn som var henvist til å vokse opp der. Fylkesmannens barnevernsekretær har forklart til Granskingsutvalget at hun flere ganger var på inspeksjon ved barnehjemmet. Den første befaringen var i 1957. Foranledningen var at Bergen helseråd, ved en helsekontroll, hadde hatt bemerkninger om badet, hvor det var oppbevart klær og at et medisinskap manglet lås. Barnevernsekretæren kom der en kald vinterdag, og det var da så «beinkaldt» at det var uråd å ta av seg yttertøyet under befaringen. Bygningen var kald og det var begrenset mulighet til uteaktiviteter i en liten hage. Barnevernsekretæren husker også at hun påpekte overfor styreren at de gassovnene som var installert, hadde åpen gassflamme. Styreren reagerte på dette, og barnevernsekretæren tror at styreren la mer vekt på at det ble raskt varmt med disse ovnene. Granskingsutvalget har sett en rapport datert 30.06.70, skrevet av den nevnte barnevernsekretæren. I rapporten heter det blant annet: «Foruten huset i Amalie Skramsvei har barnehjemmet en hytte på Mjølfjell som er i like dårlig forfatning som huset i byen. Voss helseråd har gitt flere pålegg om de hygieniske forhold i hytten. (…) I fjor nådde styreren aldersgrensen, og det ble avertert uten å få ansatt ny styrer. Dette skyldes vesentlig det store og uhensiktsmessige huset. Imidlertid har det i tidligere møter mellom Statens barneverninspektør (…), barnevernsekretæren og representanter for barnehjemmet og barnevernsnemnda hele tiden vært hevdet behovet for et nytt og tidsmessig hus for barnehjemmet, og det har vært pekt på muligheter for tomt helst på samme siden av byen.» Granskingsutvalget har ikke funnet noen inspeksjonsrapport fra departementets barneverninspektør. Det fremgår imidlertid av styrets møteprotokoll fra møte 04.11.69, at barneverninspektøren hadde vært på hjemmet den 12.10.69. I følge møtereferatet skal hun da ha gitt uttrykk for at huset var «vel vedlikeholdt», men at huset ikke passet til barnehjem lenger. Rommene var for store og det var ikke leilighet for styreren. Barneverninspektøren mente at det måtte bygges nytt hus som passet til ca. 12 barn, og at styret burde gå i gang å bygge snarest. Det fremgår videre av styreprotokollen at styret mente det måtte komme skriftlig krav fra departementet før de gikk i gang med dette. Saken ble utsatt inntil videre.
Av det før omtalte jubileumsskriftet fra 1979, fremgår det at styret for barnehjemmet var på befaring av huset våren 1965 for å se på forskjellige forhold som var påklaget. Det ble oppnevnt en komité til å forhandle med barnevernsnemnda i anledning inspeksjonsrapporten som var skrevet av nemnda. Videre fremgår det av jubileumsskriftet at styreformannen under en konferanse på barnevernsnemndas kontor, fremhevet at rapportene i enkelte punkter hadde pekt på nødvendige forbedringer, men at «den plutselige og uventede sterke kritikk syntes å skyte over målet. Styret ville ellers med glede gå i gang med en større modernisering hvis man fra offentlighetens side fikk de nødvendige bevilgninger». Senere på året 1965 foretok styret en befaring og bestemte seg for å foreta visse utbedringer. Til årsmøtet 02.12.65 ble barnevernsekretæren og nemndas tilsynsfører invitert. Etter en befaring skal disse, i følge jubileumsskriftet, ha uttalt «sin store anerkjennelse av forskjellige utbedringer som styret hadde latt foreta siste år». Det fremgår videre at departementets barneverninspektør og fylkemannens barnevernsekretær hadde vært på inspeksjon 06.01.66. Videre er det referert til et brev datert 05.01.66, fra Sosialdepartementet til barnehjemmets styre vedrørende søknad om statstilskott. I brevet heter det blant annet: «Fylkesmannen har uttalt at det vil være nødvendig med en mer omfattende ominnredning enn det som er nevnt i søknaden om utbedring av sanitæranlegg og en del utstyr. Departementet er enig i dette og vil be om å få mer fullstendige opplysninger om hvilke arbeider styret mener bør utføres for at barneheimen skal tilfredsstille de krav en i dag må stille til en god barneheim. En vil rå til at styret rådfører seg med en arkitekt om dette. Når en har mottatt nærmere opplysninger med kostnadsoverslag over arbeidene, vil en ta opp spørsmålet om statstilskott på nytt.» Videre fremgår det av jubileumsskriftet at sosialministeren besøkte barnehjemmet 12.02.66. Hjemmet ble inspisert. Statsråden skal da ha uttalt at det nok var flere institusjoner som ikke var i så god stand som dette barnehjemmet. Han stilte imidlertid spørsmål om styret hadde overveid å selge eiendommen og å reise et moderne barnehjem. I følge jubileumsskriftet var 1960-årene på mange måter en god tid for barnehjemmet, «med en eneste lang rekke av reparasjoner og forbedringer på hjemmets bygninger i Bergen og på Mjølfjell, riktignok stadig under press av inspeksjoner og krav fra byråkratiet». Barnehjemmet i Sandviken 119 Granskingsutvalget har intervjuet en person som var utdannet som barnepleier, og ansatt som praktikant på slutten av 1950-tallet. Hun har beskrevet barnehjemmet som et «stort gammelt hus». Det var lytt mellom rommene, og om vinteren var det kaldt. Det var «litt lite hjemlig», dvs. at det i forhold til et vanlig hjem manglet bøker, puter i sofaen og andre ting som kunne gjøre det mer koselig. Barnehjemmet var etter hennes oppfatning institusjonspreget. Det var ikke noe godt lekeområde utenfor bygningen. En praktikant fra slutten av 1960-tallet har beskrevet barnehjemmet som «stort og ikke særlig hjemmekoselig». Bestestuen var fin, men denne var sjelden i bruk. Barna fikk kun benytte denne ved spesielle anledninger, for eksempel viss styret var på besøk eller i forbindelse med julehøytiden. Badefasilitetene beskrev hun som «gamle og slitte». Barnehjemmet kunne ellers også virke litt slitt, men hun fremhevet overfor Granskingsutvalget at hun ikke reagerte spesielt på dette den gang. Hun viste Granskingsutvalget noen bilder fra den tiden hun var ansatt ved barnehjemmet. Etter utvalgets oppfatning så viser bildene en enkel, men ikke påfallende dårlig standard. Unntaket er badet, som virker slitt, grått og trist. Granskingsutvalget har fått noen opplysninger om de bygningsmessige forhold også fra de barna som bodde der. En jente som var der mesteparten av 1960-tallet og frem til institusjonen ble nedlagt, har opplyst blant annet at det var fire sovesaler der. Først bodde hun noen år på et rom med syv–åtte jenter. Senere var hun på et rom med seks jenter, og endelig på et rom med tre jenter. Badet var plassert innenfor en av sovesalene. En annen jente, som var der på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, har opplyst at hun den første tiden bodde på rom med seks–åtte jenter. Da hun ble noe eldre, bodde hun på firemannsrom. I løpet av perioden bodde hun en tid på det rommet som lå tett ved badet. Dette rommet var urolig fordi det lå nær badet, og dessuten fordi andre måtte gå igjennom dette rommet for å komme til badet. En tredje jente, som ble overført fra Sudmannske barnehjem til Sandviken barnehjem i 1954, har beskrevet bygningen som en «fin stor bolig». Standarden var litt bedre enn ved Sudmannske barnehjem. Granskingsutvalget legger til grunn at bygningen var gammeldags og umoderne i 1954, og at den allerede den gang var lite egnet som barnehjem – uavhengig av den tekniske standarden. Bygningen var stor, blant annet med store sovesaler, noe som preget mange av barnevernin-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117: leketing. En må etter dagens stand
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?