RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

188 Ungdomshjemmet Eliasmarken kjent som styrere ved barnehjem, ungdomshjem mv. I visse tilfeller hadde departementet funnet å måtte gi midlertidig godkjenning til styrere uten den nødvendige spesialutdanning, vanligvis på vilkår av at vedkommende sa seg villig til senere å gjennomgå den tilleggsutdanning som departementet måtte kreve. Ekteparet var imidlertid i en slik alder at det ville bli vanskelig å skaffe dem den ønskelige utdanning. «Etter omstendighetene» kom departementet likevel til at man ville gi dem midlertidig godkjenning. Av et internt notat skrevet av departementets barneverninspektør, fremgår det at departementet stilte seg uforstående til at Laksevåg kommune kunne ansette styrerparet, bl.a. under henvisning til at begge hadde helsemessige problemer. Det fremgår av notatet at godkjenning ikke ville vært gitt dersom kommunen hadde søkt i tide, og at den lange tiden som var gått, var grunnen til at den midlertidige godkjenningen ble gitt. I brev av 20.11.70 fra sosialsjefen til styreren ved Morgensol fremgår det at det var besluttet at den mannlige styreren ved Ungdomshjemmet skulle fungere midlertidig som styrer ved Morgensol. Hans hustru fortsatte som styrer (nr. 4 ) ved Eliasmarken. Det ble ikke søkt om godkjenning for denne nye ordningen. Granskingsutvalget legger til grunn at det bare var styrer nr. 2 som tilfredsstilte barnehjemforskriftens krav til kvalifikasjoner for styrere ved barnehjem. Dette skyldtes antakeligvis i første rekke at det var vanskelig å få kvalifiserte søkere til denne typen stillinger på 1960-tallet, men Laksevåg kommune synes å ha hatt en holdning om at de kvalifikasjonskravene som gjaldt etter regelverket ikke var nødvendige for denne stillingen. Kommunen synes å ha hatt manglende kjennskap til rutinene for godkjenning av styrere. Det er også kritikkverdig at tilsynsmyndighetene synes å ha øvet for lite påtrykk overfor kommunen med hensyn til å få avklart godkjenningsspørsmålet i forhold til styrerparet som ble ansatt i 1965. Det tok flere år før saken ble avgjort, og når midlertidig godkjenning endelig ble gitt, synes dette å ha sin bakgrunn i at det hadde gått så lang tid, og ikke fordi departementet fant styrerparet egnet for stillingen. Utvalget finner det også kritikkverdig at det ikke synes å ha vært søkt om godkjenning for styrer nr. 4. Hun var riktignok midlertidig godkjent som «del av» styrerparet, men etter at hun i 1970 overtok styrerstillingen alene, skulle det ha vært søkt om godkjenning på nytt. Granskingsutvalget finner det tvilsomt at hun hadde blitt godkjent dersom det hadde blitt søkt om dette. Dette på bakgrunn av at departementet var kritisk til ansettelsen av styrerparet i første omgang. Utvalget legger videre til grunn at det i første delen av den perioden utvalget har gransket, bare var to ansatte ved institusjonen. I den perioden det var et styrerpar som ledet institusjonen, var det tre ansatte. En av disse hadde ansvaret for å lage mat. Utvalget finner at bemanningen var for lav til å gi et tilfredsstillende omsorgstilbud. 11.6 Mat og måltider Guttene som er intervjuet, har ikke hatt noe negativt å si om maten og matstellet. En gutt fra tidlig på 1960-tallet, som var overflyttet fra Morgensol, har opplyst at matstellet var vesentlig bedre enn på Morgensol. Han har beskrevet maten som «vanlig kost». En annen gutt fra samme perioden, som også hadde flyttet fra Morgensol, har forklart at det var bedre tilgang på mat ved Eliasmarken enn ved Morgensol. Det var blant annet felles middag etter arbeidstid. Når det gjaldt matlagingen, så fikk guttene imidlertid ikke noen spesiell opplæring i selvstendighet. Også brødmåltidene ble tilberedt av kokken, men gutten tror likevel at guttene hadde mulighet for å lage seg en brødskive selv ved behov. Det var et visst institusjonspreg over matsystemet, ved at de ikke var med i forbindelse med matlagingen. En gutt som var ved institusjonen noe senere, da styrerparet ledet institusjonen, har gitt uttrykk for at maten var «helt OK». Granskingsutvalget har ikke fått noen opplysninger om plikt til å spise opp maten. Granskingsutvalget legger til grunn at maten og de sosiale rammene omkring måltidene ved ungdomshjemmet var tilfredsstillende. Ungdommene fikk imidlertid ikke noen spesiell sosial trening i forbindelse med matlagingen. 11.7 Klær og fottøy I intervjuene med guttene har det ikke kommet frem noen negative opplysninger om klærne eller klesstellet. En gutt har forklart at han kjøpte klær for egne penger, og at det ikke ble utdelt klær fra institusjonen. Denne gutten var i arbeid. En annen gutt har beskrevet klærne som «helt OK». Det har ikke fremkommet opplysninger om at ungdommene skilte seg ut når det gjaldt klærne.
Granskingsutvalget legger til grunn at klærne som ungdommene benyttet var tilfredsstillende. 11.8 Hygiene, bad og toalettforhold Det har ikke kommet frem noen negative opplysninger om de hygieniske forholdene ved ungdomshjemmet, i intervjuene med guttene. En gutt har for eksempel beskrevet bad- og toalettforholdene som «helt OK». Alt var nytt. Guttene fikk dusje så ofte de ville. Granskingsutvalget legger til grunn at de hygieniske forholdene ved ungdomshjemmet var tilfredsstillende. 11.9 Skolegang, lekselesing, arbeid, fritidsaktiviteter og stimulering Det fremgår av intervjuene med guttene at noen av dem gikk på skole, mens andre var i arbeid. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig på 1960-tallet, og som var overflyttet fra Morgensol, har opplyst at han begynte i arbeid mens han ennå var ved Morgensol. Han husker at det ble lagt stor vekt på at alle skulle ut i jobb. Han tror at det var kommunen som kontaktet arbeidsplassen for å skaffe han jobb. Han arbeidet der i fire år, men trivdes ikke. Det var ingen som spurte om han heller ville ta utdanning. Han ser dette i sammenheng med at han betalte for oppholdet ved Eliasmarken. Han oppfattet denne betalingen dels som en betaling for oppholdet, og dels som en form for tvungen sparing. Han har imidlertid ikke fått noen penger tilbake etter oppholdet. Samtidig med at denne gutten var i arbeid, begynte han ved en korrespondanseskole som tilsvarte realskolen. Dette var et kveldskurs. Dette var noe han tok initiativet til selv, og han betalte også for skolen selv. Det var i utgangspunktet mulig å lese lekser på rommet på Eliasmarken. Gutten hadde enerom. Men det var i følge gutten vanskelig å få tilstrekkelig fred der. De bodde tett og det var mye snakk på gangen utenfor rommet og ellers i huset. En annen gutt som var ved ungdomshjemmet tidlig i perioden, har opplyst at han ønsket å gjennomføre realskolen, men at han ble nektet dette av læreren, i samarbeid med barnehjemmet. Når det gjelder fritiden ved ungdomshjemmet, er det Granskingsutvalgets hovedinntrykk at barna måtte fylle den selv. Det synes ikke å ha vært noen form for organiserte fritidsaktiviteter fra ungdomshjemmets side, og heller ikke noen Ungdomshjemmet Eliasmarken 189 stimulering av barna i retning av å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Granskingsutvalget legger til grunn at det har vært mangel på intellektuell stimulering fra ungdomshjemmets side. Det synes å ha vært utøvet påtrykk og også lagt til rette for at ungdommene skulle komme i arbeid etter gjennomført grunnskole, noe som kunne være positivt for de guttene som ønsket det. Det synes imidlertid å ha vært lagt liten vekt på hva som var den enkeltes ønsker. Det synes for øvrig heller ikke å ha vært noen særskilt støtte i forbindelse med lekselesing eller oppfølging av skolegangen forøvrig. Utvalget legger videre til grunn at det sannsynligvis ikke har vært noen organiserte fritidsaktiviteter fra ungdomshjemmets side. Guttene synes forøvrig i liten grad å ha deltatt i organiserte aktiviteter utenfor barnehjemmet. Et samlet inntrykk er at det fra ungdomshjemmets og sosialkontorets side ble gjort lite for å stimulere barna, om en ser bort fra den innsatsen som ble gjort for å skaffe dem arbeid. 11.10 Forholdet mellom barna/ungdommene I intervjuene har det ikke kommet frem noen negative opplysninger om forholdet mellom ungdommene. En av guttene har forklart at han hadde lite kontakt med miljøet på ungdomshjemmet, og at han holdt seg mye borte derfra. En annen ungdom som var der noe senere, har opplyst at han ikke kan huske andre barn fra hans tid ved ungdomshjemmet. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har kommet frem noe særskilt negativt når det gjelder forholdet mellom guttene på ungdomshjemmet. 11.11 Forholdet til nabolaget og andre barn/ungdommer En gutt som var ved institusjonen tidlig på 1960tallet, har forklart at han hadde det ganske fritt. Han søkte ut fra miljøet på ungdomshjemmet på egenhånd, og kom sammen med kamerater som bodde i området. I dette miljøet ble det brukt en del alkohol i helgene. Sammen med de nye kameratene kunne festingen bli «litt hard». Ved en anledning «rotet de seg borti et innbrudd» i en forretning.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?