RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Granskingsutvalget finner det godgjort at det
skjedde en rekke brudd på barnevernloven ved
at det var ansatt styrere uten formelle kvalifikasjoner
og uten godkjenning. Dette skyldes dels
mangel på kvalifisert personell – noe kommunen
ikke hadde herredømme over – men også mangel
på tilføring av ressurser til institusjonen. I perioder
har arbeidet for å skaffe kvalifisert personell
ikke vært tilstrekkelig prioritert.
Verken barnevernloven, barnevernforskriften
eller rundskrivene inneholdt noen bemanningsnorm.
Granskingsutvalget må derfor falle
tilbake på en mer skjønnsmessig vurdering av
hvor stort personale som måtte til for å kunne yte
tilstrekkelig omsorg. Utvalgets konklusjon er at
bemanningen på 1950- og 60-tallet var for lav til å
tilfredsstille lovens krav til forsvarlig omsorg. De
samlete konsekvensene av lav bemanning og
stor gjennomtrekk har klart gått ut over det omsorgstilbudet
barna fikk. Det var generelt vanskelig,
og i perioder nærmest umulig, for barna å
etablere stabil og god voksenkontakt. Et grunnleggende
behov for barna ble derfor i perioder
ikke tilfredsstilt.
14.6 Mat og måltider
Granskingsutvalget har ikke full klarhet i hvilke
måltider det var på barnehjemmet på 1950-tallet.
Noe senere synes måltidene å ha vært frokost,
middag og kvelds. En av de ansatte skal i 1963 ha
klagd til formannen i styret for barnehjemmet,
over at barna ikke fikk mat mellom frokost og
middag. Etter dette skal det ha blitt innført formiddagsmat
for barna. Det er imidlertid noe
uklart om dette systemet har vedvart i samme
form i hele den perioden utvalget har gransket.
Barnas beskrivelse av maten varierer en del,
både når det gjelder kvaliteten på maten, om det
var nok mat, og om det var noen form for tvang i
tilknytning til det å spise opp maten. Noen kan i
dag ikke huske noe spesielt i forhold til måltidene,
mens andre har beskrevet traumatiske opplevelser.
Flere har beskrevet havregrøten på en negativ
måte, noe som bl.a. henger sammen med at
den kunne bli servert om igjen en eller flere ganger,
dersom den ikke ble spist opp. Noen ganger
var havregrøten kald når den ble servert på nytt.
Havregrøt til frokost synes å ha vært vanlig i den
første delen av den perioden utvalget har gransket.
Fra omtrent på midten av 1960-tallet ble det
servert skiver til frokost, etter det et barn har forklart.
Som pålegg fikk de bl.a. brunost, hvitost,
Sunda og kaviar.
Barnehjemmet Morgensol 251
En jente som var ved institusjonen frem til
midten av 1960-tallet har forklart at hun fikk
gammel, kald havregrøt til frokost. Dersom hun
ikke greide å spise denne, noe som skjedde noen
ganger, måtte hun gå uten mat til hun kom tilbake
fra skolen om ettermiddagen.
En rekke av barna har forklart at det var plikt
til å spise opp maten, og flere har beskrevet forskjellige
grader av tvang i tilknytning til dette.
Dette er noe som går igjen i flere forklaringer,
gjennom store deler av den perioden utvalget
har gransket. Bruk av fysisk makt for å få barna
til å spise opp maten synes imidlertid å ha forekommet
sjelden. Det er bare ett av barna som
har forklart det til Granskingsutvalget. Ingen har
beskrevet at de ble slått eller på annen måte straffet
fysisk dersom de ikke spiste maten. Derimot
er det et gjennomgående trekk i flere forklaringer
at barna måtte sitte lenge ved bordet, helt til
maten var spist opp. Mat som de likevel ikke fikk
i seg, ble servert på nytt til neste måltid. Noen av
barna forsøkte å lure unna og kaste mat for å slippe
å spise den.
En spesiell form for spiseplikt, som Granskingsutvalget
har fått beskrevet fra ett barn, er at
vedkommende måtte spise søet til raspeballene
før hun fikk raspeballer. Siden hun ikke greide å
få i seg søet, fikk hun heller ikke raspeballer. Vedkommende
var på barnehjemmet siste halvdel av
1960-tallet og på begynnelsen av 1970-tallet.
Hvor strengt spiseplikten ble praktisert, synes
å ha variert med hvem som hadde tilsynet
med barna ved det enkelte måltid. Dessuten er
det grunn til å tro at graden av spiseplikt har variert
over tid, uten at Granskingsutvalget har
kunnet avdekke noe klart mønster.
Flere har forklart at de som kom for sent til
måltidene ble straffet, ved at de da måtte vente til
neste måltid for å få mat.
Granskingsutvalget har mottatt forskjellige
forklaringer på hvorvidt skolebarna hadde med
seg matpakke på skolen. Noen har forklart at de
hadde matpakke, noen at de aldri hadde det, og
noen har forklart at de ikke alltid fikk matpakke.
Granskingsutvalget har ikke funnet noe helt klart
mønster i disse forklaringene, men det er sannsynlig
at matpakkesystemet har variert i de forkjellige
periodene. Blant barna som var ved institusjonen
etter 1970, er det ingen som har opplyst
til Granskingsutvalget at de ikke fikk skolemat.
Forklaringene fra noen av de som har vært
ved institusjonen tidlig på 1970-tallet, gir en negativ
beskrivelse av maten og matregimet, bl.a. at
maten kunne bli servert om igjen flere ganger
dersom den ikke ble spist opp. En jente som var
på barnehjemmet noe senere på 1970-tallet, har