RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>for</strong> svake garantier, og den ble dessuten ikke<br />
fulgt. Benneche diskuterer hva som skal til <strong>for</strong> at<br />
nemndene skal kunne ivareta rettssikkerheten på<br />
en <strong>for</strong>svarlig måte, og kommer til at de tiltakene<br />
som må gjennomføres vil endre nemndenes karakter<br />
totalt og gjøre dem uskikket til å skjøtte<br />
sine sosiale oppgaver. Hennes løsning var der<strong>for</strong><br />
at tvangsvedtakene og anken over dem burde<br />
overføres til domstolene. Dette skjedde ikke. Men<br />
i <strong>for</strong>bindelse med den nye loven om barneverntjenester<br />
ble tvangsvedtakene overført til et uavhengig,<br />
domstolsliknende organ: fylkesnemnda <strong>for</strong><br />
sosiale saker.<br />
Mens <strong>for</strong>eldrenes rettssikkerhet hadde stått i<br />
sentrum på 60-tallet, dreide debatten på 70-tallet<br />
over på barnets rettssikkerhet: Hvis vi, av redsel<br />
<strong>for</strong> å krenke <strong>for</strong>eldrenes rettssikkerhet, var<br />
svært <strong>for</strong>siktige med å fjerne et barn <strong>fra</strong> hjemmet,<br />
ville vi i stedet kanskje krenke barnets rettssikkerhet,<br />
i og med at barnet ikke fikk den beskyttelsen<br />
det hadde krav på.<br />
Seip Flaatten og Sandbæk (1980) <strong>for</strong>mulerte<br />
seg på denne måten:<br />
«Det vises <strong>for</strong>holdsvis stor tilbakeholdenhet i<br />
bruk av tvangsparagrafen i barnevernet. Slik må<br />
det også være når det dreier seg om et så alvorlig<br />
inngrep. Tilbakeholdenheten ser ofte ut til å være<br />
motivert ut <strong>fra</strong> et ønske om å beholde et frivillig<br />
samarbeid med <strong>for</strong>eldrene. Dette kan henge sammen<br />
med den uklare definisjonen av hvem som er<br />
klient i barnevernet, og at <strong>for</strong>eldrene ofte fungerer<br />
som oppdragsgivere. Valget innebærer at retten<br />
til å fjerne barnet <strong>fra</strong> hjemmet blir illegitimt,<br />
mens den tvangssituasjonen barnet kan befinne<br />
seg i hos <strong>for</strong>eldrene gjøres legitim.» (s. 135)<br />
Spørsmålet om barnets rettssikkerhet ble særlig<br />
akutt i <strong>for</strong>bindelse med <strong>for</strong>hold som barnemishandling<br />
og seksuelle overgrep, som kom i fokus<br />
på 80- og 90-tallet.<br />
Når det gjelder kvaliteten på det tilbudet barnet<br />
har fått <strong>fra</strong> barnevernet, er dette i mindre<br />
grad blitt <strong>for</strong>mulert som et rettssikkerhetsspørsmål.<br />
Sjøl om mange <strong>for</strong>fattere har pekt på at barnevernet<br />
i mange tilfeller ikke har vært i stand til<br />
å yte barnet den typen hjelp det har hatt behov<br />
<strong>for</strong>, og at vilkårlig og tilfeldig behandling i barne-<br />
Vedlegg 335<br />
vernets regi ikke er noe ukjent fenomen, er dette<br />
sjelden blitt beskrevet som en krenking av barnets<br />
rettigheter.<br />
Sammendrag<br />
I første del av perioden var omsorgsovertakelse,<br />
ikke <strong>for</strong>ebyggende tiltak vanligst som første tiltak<br />
<strong>fra</strong> barnevernets side. Dette var i strid med<br />
barnevernlovens intensjoner. Forholdet mellom<br />
<strong>for</strong>ebyggende tiltak og omsorgsovertakelser endre<br />
seg i løpet av 70-tallet. Men sjøl om de <strong>for</strong>ebyggende<br />
tiltakene økte, minsket ikke antallet omsorgsovertakelser<br />
i absolutte tall.<br />
Turid Vogt Grinde (1985) og flere med henne<br />
mener at årsakene til at barnevernet griper inn<br />
med omsorgsovertakelser har <strong>for</strong>skjøvet seg <strong>fra</strong><br />
problemer knyttet til «ytre» <strong>for</strong>hold som økonomi,<br />
bolig og praktiske vansker, til personlige problemer<br />
hos <strong>for</strong>eldrene. En annen mulig <strong>for</strong>klaring<br />
er at det er barnevernets måte å definere problemene<br />
på som har endret seg. Også i dag sliter<br />
et stort flertall av barnevernets klienter med fattigdomsproblemer.<br />
Når barna er små, er det omsorgssituasjonen<br />
og <strong>for</strong>hold ved <strong>for</strong>eldrene som blir vektlagt som<br />
argumenter <strong>for</strong> at barnet må flyttes <strong>fra</strong> hjemmet.<br />
Når barnet blir større, legges det i stedet vekt på<br />
barnets atferdsproblemer, sjøl om også de store<br />
barna ofte er ofre <strong>for</strong> omsorgssvikt, noen ganger<br />
også <strong>for</strong> overgrep.<br />
Da rettssikkerheten i <strong>for</strong>bindelse med omsorgsovertakelser<br />
kom på dagsorden på 60-tallet,<br />
var det særlig <strong>for</strong>eldrenes rettssikkerhet som<br />
ble vektlagt. På 70- og 80-tallet begynte en å stille<br />
spørsmålet om problemet kanskje var <strong>for</strong> få heller<br />
enn <strong>for</strong> mange omsorgsovertakelser. Å la barnet<br />
<strong>for</strong>bli i en situasjon der det ble utsatt <strong>for</strong> omsorgssvikt,<br />
kanskje overgrep, ble sett på som en<br />
krenkelse av barnets rettigheter og rettssikkerhet.<br />
Diskusjonen om rettssikkerhet har imidlertid<br />
i liten grad dreid seg om kvaliteten på barnevernets<br />
egne tilbud, sjøl om mange <strong>for</strong>fattere har<br />
trukket <strong>fra</strong>m store mangler ved den omsorg og<br />
hjelp barnevernet har ytt og yter.