RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

276 Solgården barnehjem 16.1 Granskingsutvalgets grunnlag for vurderingen Granskingsutvalget har intervjuet syv barn fra den perioden som er omfattet av utvalgets mandat. Ett av disse barna var så liten at hun ikke husker noe nevneverdig fra institusjonsoppholdet. Barna som er intervjuet, har vært ved institusjonen i forskjellige perioder i tidsrommet 1950–73. De fleste intervjuene er imidlertid fra 1950-tallet. Utvalget har i tillegg intervjuet enkelte barn som har vært ved barnehjemmet forut for den perioden som er omfattet av utvalgets mandat. De har vært hos Granskingsutvalget hovedsakelig for å forklare seg om opphold ved andre institusjoner, og som ligger innenfor Granskingsutvalgets mandat. Granskingsutvalget har videre intervjuet to ansatte. Den ene av disse har vært ansatt i tre perioder i tidsrommet 1955–79. Hun var ansatt en periode på den siste halvdel av 1950-tallet, og en periode på siste halvdel av 1960-tallet, i disse periodene som assistent. I perioden 1972–79 var hun styrer ved barnehjemmet. Den andre ansatte som er intervjuet, var praktikant i en periode i 1970. Granskingsutvalget har videre intervjuet fylkesmannens barnevernsekretær og en person som var oppnevnt av barnevernsnemnda som tilsynsfører for institusjonen en periode på siste halvdel av 1960-tallet. Det er funnet forholdsvis lite arkivmateriale vedrørende denne institusjonen. Granskingsutvalget har søkt etter relevant materiale i Bergen byarkiv, Hordaland fylkesarkiv, Statsarkivet i Bergen, Sosialdepartementets arkiv og Riksarkivet. Granskingsutvalget har 18.02.03 sendt brev til Frelsesarmeen med forespørsel om eventuelt arkivmateriale, men har ikke fått svar på henvendelsen. Ved Bergen byarkiv er det funnet noe spredt materiale fra 1970-tallet. Bergen barnevernsnemnds protokoll fra 1954 til 1972 er gjennomgått, men det finnes svært lite opplysninger om Solgården i denne protokollen. Det fremgår at nemnda har oppnevnt tilsynsførere for institusjonen, men for øvrig er det behandlet svært få saker som gjelder institusjonen. Noe materiale er 16. Solgården barnehjem funnet i Riksarkivet. Dette gjelder blant annet godkjenning av styrere. Granskingsutvalget mener å ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere institusjonene i forhold til Granskingsutvalgets mandat. Materiale er imidlertid mest fyldig på 1950-tallet og noe ut på 1960tallet. Fra siste halvdel av 1960-tallet og 1970-tallet er det færre intervjuer, og for denne perioden er derfor et noe tynnere grunnlag for å trekke konklusjoner. 16.2 Historikk Solgården barnehjem var i drift i perioden 1908– 89, og var eid og drevet av Frelsesarmeen. Opprinnelig var institusjonen lokalisert i tre forskjellige trehus i Skottegaten 14, 16 og 18. Disse husene ble revet i 1930. Nytt hus på tomten ble innviet i 1932. Dette huset lå i Skottegaten 16, og er den bygningen som var i bruk som barnehjem i den perioden som er omfattet av utvalgets mandat. Bygningen var en bygård på fem etasjer, inkludert kjelleretasje. Barnehjemmet disponerte de tre nederste etasjene. Barnehjemmet hadde et feriested, «Veslebakken», i Arna. Dette ble benyttet om somrene. Opprinnelig skal det ha vært plass til 50 barn ved barnehjemmet. I første delen av den perioden utvalget har gransket, var det tre avdelinger ved barnehjemmet, en for småbarn, en for «mellombarn» og en for skolebarn. I denne første perioden var det 12 barn ved avdelingen for de minste barna, ca. 20 barn på avdelingen for de mellomste barna og 10 til 12 barn på avdelingen for de store barna. Målt i antall barn, var barnehjemmet med ca. 45 barn et av de største barnehjemmene i Bergen på denne tiden. I løpet av 1960-tallet, ble barnetallet redusert, uten at Granskingsutvalget kjenner det nøyaktige antallet. Omkring 1970 var det imidlertid ca. 20 barn ved barnehjemmet, nå fordelt på to avdelinger. Barnetallet ble ytterligere redusert i løpet av 1970-tallet, og mot slutten av den perioden utvalget har gransket, var det 12 barn der. I 1977 godkjente Sosialdepartementet at det ble etablert en egen barnehageavdeling i samme bygning, men atskilt fra barnehjemmet.
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting å nedlegge institusjonen fra 1988. Hovedgrunnen til dette synes å ha vært at bygningen var utidsmessig. 16.3 Godkjenning av institusjonen Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på om barnehjemmet var godkjent i den perioden utvalget har gransket. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som sier noe om hvorvidt det var en godkjent plan for barnehjemmet. Bergen barnevernsnemnds protokoll, som dekker perioden 1954–72, inneholder ikke noe om dette. Det er heller ikke funnet noe i arkivmaterialet etter Sosialdepartementet. Sosialdepartementet godkjente 09.08.77 at første etasje ved barnehjemmet ble brukt som barnehage, slik at barnehjemmets lokaler ble begrenset til andre og tredje etasje. Forutsetningen var at de to institusjonen, barnehagen og barnehjemmet, ble helt atskilt. Det fremgår ikke av departementets brev om barnehjemmet var godkjent, men det fremgår at departementet var kjent med en innstilling fra et utvalg i Bergen kommune, om at utvalget gikk inn for fortsatt bruk av Solgården som barnehjem, men med barnetallet redusert til 12. Det fremgår av departementets brev at dette var det barnetall som var fastsatt som maksimum for barnehjem i henhold til departementets retningslinjer. Departementet ba i det nevnte brevet om å få innsendt plan over de rom som man regnet med at barnehjemmet skulle disponere til de 12 barna. Departementet syntes således å forutsette at barnehjemmet måtte godkjennes. I store deler av den perioden utvalget har gransket, var institusjonen altfor stor til å tilfredsstille barnehjemsforskriftens krav. Det er derfor mindre sannsynlig at institusjonen var godkjent før mot slutten av 1970-tallet, da barnetallet kom ned til 12 barn. 16.4 Bygning og bygningsstandard Granskingsutvalget har funnet få arkivopplysninger som sier noe om bygningsstandarden på 1950- og 60-tallet. Granskingsutvalget har imidlertid fått et visst inntrykk gjennom intervjuene. Den ansatte som var ved barnehjemmet i flere perioder, har opplyst at barnehjemmet holdt til i en fem etasjes bygning, der de to øverste etasjene var hybler. I den første perioden var det hybler som var utleid til vanlige leietagere. Etter hvert overtok de ansatte ved barnehjemmet noen av hyblene. Solgården barnehjem 277 I følge denne ansatte holdt «mellombarna» til i kjelleren. Der var det i tillegg et vaskeri, kjøkken og kjølerom. Hun har presisert at selv om det var en kjeller, så var det store vinduer i to store rom mot en åpen bakplass. I første etasje var det også forskjellige rom, blant annet hadde skolebarna sitt eget oppholdsrom der. Det var også kontor og noen andre fellesrom i denne etasjen. I denne etasjen var det også et eget soverom for de minste barna. I andre etasje var det blant annet soverom for «mellombarna» og for skolebarna. Denne ansatte har beskrevet bygningen som «litt tungvint for å være et barnehjem». Bygningen var ikke ideell, blant annet fordi det var flere trapper der. Hun vurderer imidlertid bygningsstandarden til å være «ganske alminnelig og i samsvar med det som ellers var en normal standard på den tiden». Det var blant annet bad og toalett i flere etasjer. En ansatt fra 1970 har gitt en mer negativ beskrivelse av de fysiske forholdene. Hun husker at barnehjemmet lå svært inneklemt, nærmest i en bakgate, og at barnehjemmet knapt hadde uteareal. Det utearealet som var, var en inneklemt liten bakgård. Barnehjemmet lå i en slags underetasje, idet en fra gateplan gikk ned til den delen av barnehjemmet hvor barna i hovedsak oppholdt seg. Sovesalene lå i en etasje over disse oppholdsrommene. Denne ansatte husker institusjonen som at den var trist og at den hadde et «vanlig institusjonspreg». Hun kan ikke huske at det var gjort noe for å gjøre det koseligere i form av for eksempel bilder på veggene eller på andre måter. Dette gjaldt også sovesalene. Hovedinntrykket etter intervjuene med barna som var ved institusjonen på 1950- og begynnelsen av 1960-tallet, er at de sov på sovesaler med 5 til 7 barn. Utover beskrivelser av rom og romfordeling, har ikke barna gitt noen karakteristikk av den bygningsmessige standard. Den førstnevnte ansatte ovenfor, har opplyst at det skjedde noen bygningsmessige endringer i løpet av den tiden hun var ved barnehjemmet. På 1950-tallet kunne det være 9 til 10 barn på hvert rom, i hvert fall hos skolebarna. På 1960tallet ble noen av de store sovesalene inndelt i mindre rom, slik at det ble 5 barn på hvert rom. Etter hvert ble det gjort ytterligere inndelinger, slik at det også kom tobarnsrom. Senere igjen fikk de største barna egne rom. I et brev datert 29.11.75, som gjelder søknad fra Frelsesarmeen om forhøyelse av oppholdsbetalingen ved barnehjemmet, fremgår det at bygningen på dette tidspunktet hadde gått igjennom
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?