RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

var vesentlig dårligere enn det han hadde opplevd
ved Eliasmarken ungdomshjem og Kofoedskolen,
hvor han også hadde bodd. Men det var tilstrekkelig
med mat, og han fikk spise seg mett.
En tilsvarende beskrivelse av matstellet er
gitt av en fjerde gutt. Styreren skaffet brød,
grønnsaker og andre matvarer som var for gamle
til å selges. Maten de på denne måten fikk, ble
først brukt som mat til gutten, og når den var dårlig
til det, så ble den gitt til dyrene.
En gutt har beskrevet maten som «vanlig husmannskost».
Det var alltid nok mat, og han gikk
aldri sulten. Institusjonen hadde avtale med en
leverandør av bakervarer og en fruktleverandør,
slik at det var god tilgang på slike varer. Dette var
imidlertid ikke alltid ferske varer, men varer som
ikke kunne selges i butikkene. Noe gikk til dyrefor
og noe spiste de selv.
Blant de barna som Granskingsutvalget har
intervjuet, er det ingen som har gitt uttrykk for
negative opplevelser når det gjelder plikt til å spise
opp maten.
I noen dagsrapporter som Granskingsutvalget
har funnet i arkivmaterialet som er avgitt fra
institusjonen, er det beskrevet enkelte episoder
og reaksjoner i forbindelse med måltidene.
Et eksempel fra 1975, er at en gutt ble satt til
oppvasken pga. «uro ved bordet». Gutten skal ha
gitt uttrykk for at han «skjønte at vi måtte reagere.»
Et annet eksempel fra samme år, er at en
gutt ble «lempet fra middagsbordet pga. kraftig
munnbruk». Den samme gutten måtte ved en annen
anledning gå til køys ca. kl. 20.00 fordi han
var «urolig ved middagsbordet». Ved en anledning
i 1976 medførte uro og fleip ved kveldsmåltidet
at styreren nektet gutten å spise kvelds med
de andre de resterende dagene den uken. Denne
beslutningen ble omgjort dagen etter, slik at gutten
likevel fikk spise med de andre.
I de nevnte dagsrapportene er det ikke funnet
beskrivelser knyttet til plikt til å spise opp maten
eller reaksjoner i den forbindelse.
Granskingsutvalget legger til grunn at maten i
utgangspunktet holdt et akseptabelt nivå, men at
brødmat og frukt var under den standard ungdommene
burde kunne forvente ved en barneverninstitusjon.
Det er etter utvalgets oppfatning
kritikkverdig at barna fikk servert brød og frukt
som ikke var salgbar, og som ble sortert ut blant
det som skulle gå til dyrefor. Matstellet synes å
ha båret preg av at institusjonen måtte holde et
stramt matbudsjett.
De sosiale rammene omkring måltidene synes
stort sett å ha vært akseptable. Det har ikke
kommet frem opplysninger om uakseptable metoder
for å håndheve plikt til å spise opp maten.
Sætregården Ungdoms- og Ridesenter 297
Som det fremgår av dagsrapportene referert
ovenfor, forekom det enkelte ganger at det ble
reagert mot uro ved bordet. Beskrivelsene i
dagsrapportene er kortfattede, og Granskingsutvalget
finner derfor ikke tilstrekkelig grunnlag
til å trekke klare konklusjoner med hensyn til
om det ble overreagert fra de ansattes side.
17.7 Klær og fottøy
Styreren har forklart at han var veldig opptatt av
at ungdommene ikke skulle skille seg ut fra andre
barn. De hadde egne skoleklær som de gikk
på skolen i. Dette innebar ikke at de var «uniformerte»,
men at de skiftet tøy når de kom hjem.
Økonomien var ikke til hinder for en god og tilfredsstillende
klesstandard, ifølge styreren.
En gutt har forklart at han hadde sine egne
klær og at han i hovedsak ikke skilte seg ut fra
andre barn. De fikk skifte klær etter behov og
hadde klærne i et eget skap.
En annen gutt har forklart at han hadde skoleklær
og stallklær. Disse ble vasket ved et vaskeri
på Danmarksplass. Han tror de fikk skifte
klær etter behov.
En gutt har opplyst at guttene hadde egne
klær merket med navn. De hadde hensiktsmessig
tøy og fikk skifte når de ville. Til konfirmasjoner
og andre spesielle anledninger hadde de finklær,
og de hadde stallklær til arbeidet i stallen.
Mer kritisk er en gutt som har forklart at guttene
hadde dårlige klær. Tøyet var lappet, og han
husker at han nærmest konstant gikk i en gammel
bukse med hull i. Når han skulle til byen, var
det problemer med å finne klær som han kunne
bruke til dette. Gutten har også forklart at han
hadde regntøy og sjøstøvler.
Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke
var kritikkverdige forhold knyttet til guttenes
klær og sko. Ikke alle guttene var like tilfredse
med klærne, men hovedinntrykket er at klærne
var tilfredsstillende.
17.8 Hygiene, bad og toalettforhold
Som det fremgår ovenfor, var det svært enkle sanitære
forhold i «gamlehuset». Forholdene synes
først å ha kommet opp på et akseptabelt nivå
omkring midten av 1970-tallet.
Styreren har forklart til Granskingsutvalget at
han var nøye med hygieniske forhold og renhold.
Noen av guttene som kom til Sætregården hadde,
etter styrerens oppfatning, dårlig hygiene, og det
var derfor nødvendig å passe på at de vasket seg.