RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

62 Vedtak om plassering ler en enslig far å ta seg av barna i tillegg til at de skulle skaffe seg inntekt. Dette hadde blant annet sammenheng med at det den gang var få barnehager og daghjemplasser sammenlignet med i dag. For aleneforsørgere var det derfor ofte eneste mulighet at barnevernet tok over omsorgen for en kortere eller lengre periode. Andre forhold som ofte kunne medføre omsorgsovertakelse og plassering på barnehjem, var sykdom. Om en enslig mor eller far for kortere eller lengre tid var lagt inn på sykehus, ble gjerne eneste alternativet å plassere barna på barnehjem. Et annet forhold som i mange tilfeller var grunnlag for plassering, var problemer i skolen. Skolevansker og skulking, var for eksempel ofte en del av begrunnelsen for at barn ble plassert på guttehjemmet på Garnes. Sammenlignet med i dag, skulle det nok den gangen antagelig atskillig mindre til av skoleskulk, læringsvansker eller adferdsvansker før det skjedde noen omsorgsovertakelse. Tankegangen synes den gang å ha vært at institusjoner som for eksempel guttehjemmet på Garnes var et tilbud for barn med forskjellige vansker knyttet til skolesituasjonen. Forhold som i dag ville medføre forskjellige tiltak innenfor den ordinære skolen, kunne den gang derfor medføre plassering på institusjon. En annen sak, som Granskingsutvalget vil komme nærmere tilbake til under kapittelet om Bergens guttehjem, er at det tilbudet som ble gitt i mange tilfeller ikke var tilstrekkelig for de aktuelle barna. Det er også grunn til å tro at det den gang i utgangspunktet skulle mindre til av kriminell atferd før man ble plassert på institusjon. Det er imidlertid vanskelig å skille de forskjellige årsaksfaktorene knyttet til hjemmeforhold, barnas forhold og økonomiske forhold klart fra hverandre. I mange saker var det en kombinasjon av forskjellige årsaker til at plassering skjedde. Det kunne således være forskjellige problemer i hjemmet kombinert med problemer i skolen, kriminalitet og andre former for adferdsvansker. Når det gjelder vilkåret i barnevernlovens § 17 om at «barnets beste» skulle legges til grunn, er det liten eller ingen informasjon om dette i vedtakene. Det er ikke protokollert noe om hvorvidt dette vilkåret har vært nærmere vurdert. På den annen side har ikke Granskingsutvalget konkrete holdepunkter for at hensynet til barnet i den enkelte sak ikke har vært tillagt slik vekt som loven krevde. Når det gjelder vilkårene om at forebyggende tiltak skulle være forsøkt eller ble ansett som nyt- teløse, er det også forholdsvis lite informasjon i de protokollerte vedtakene. I mange av sakene var det en akutt krisesituasjon når barnevernet kom inn i bildet, og det kan i en del tilfelles synes som om forebyggende tiltak ikke har vært vurdert. I noen saker fremgår det imidlertid at det blant annet var oppnevnt tilsynsførere for barna, og at det enkelte ganger ble gitt økonomisk støtte. Generelt er hovedinntrykket imidlertid at det i liten grad ble satset på forebyggende tiltak. Granskingsutvalget legger til grunn at de fleste vedtakene tilfredsstilte et eller flere av vilkårene i barnevernloven § 16, så langt det er mulig å bedømme ut fra de ofte knappe faktabeskrivelse som er gitt i vedtaksprotokollene. Det må imidlertid understrekes, som påpekt innledningsvis, at det nå i ettertid er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om dette. Når det gjelder de øvrige vilkårene som måtte være til stede, er vedtakene så ufullstendig begrunnet at det i mange tilfeller ikke er mulig å overprøve om omsorgsovertakelse og plassering i barnehjem var til barnets beste i det enkelte tilfelle, eller om fosterhjemsplassering var vurdert. Etter det som går frem av protokollene, var det imidlertid sjelden at barn ble plassert i fosterhjem. Dette skyldtes at det var mangel på gode fosterhjem, og at det ble satset lite på å skaffe flere slike hjem. Granskingsutvalget kan naturligvis ikke utelukke at det har skjedd at plassering av barn på barnehjem har forekommet uten at lovens vilkår var tilstede. Det er imidlertid sannsynlig at dette ikke har skjedd så ofte. I store deler av den perioden utvalget har gransket, var barnevernet underbemannet og under et stort arbeidspress, og det var også mangel på barnehjemsplasser. Det er derfor grunn til å tro at det generelt sett var et større problem at barnevernet grep for sent inn, enn at man grep inn for tidlig og uten tilstrekkelig grunn. På den annen side medførte bl.a. ressursmangelen at utviklingen av barnevernet fra barnehjem til mer bruk av fosterhjem, gikk svært sakte. Derfor greide man i den perioden utvalget har gransket, i liten grad å etterleve barnevernlovens grunnsetning om å velge den løsning som var «best for barnet». 5.5 Plasseringer gjort av skolevesenet Som nærmere beskrevet i kapittelet om Bergens guttehjem, var det en periode på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, en uklarhet om hvilken status institusjonen hadde – om den var et barnehjem i
arnevernlovens forstand eller om den var en skoleinstitusjon underlagt skolemyndighetene. Det fremgår av Bergen barnevernsnemnds protokoll at det også var en uklarhet om kompetanseforholdet mellom barnevernsnemnda og skolemyndighetene, når det gjaldt plasseringer av barn ved Bergens guttehjem. Denne problemstillingen ble tatt opp i nemnda bl.a. i møte 14.12.69. I protokollen heter det således: «Det later til å være en utbredt oppfatning at barn som trenger særbehandling skolemessig eller annet, nødvendigvis skal plasseres av barnevernsnemnda. Barnevernsnemndas intervensjon i skolesaker er etter barnevernslederens mening bare nødvendig i de tilfeller hvor foreldrene ikke vil = § 5. Forholdet til skolevesenet trenger i høy grad å diskuteres, blant annet med tanke på sosiallærernes ressurser og funksjon. Det er ønskelig at skolestyret og barnevernsnemnda i Bergen her kommer frem til en prosedyre hvor man forstår hverandre bedre, og saken tas med dette opp som første skritt i retning av en dialog mellom barnevernsnemnda og skolestyret.» Samme dag behandlet nemnda en sak vedrørende en gutt som i 1968 hadde blitt plassert ved Årstad observasjonsskole etter vedtak i nemnda. I 1969 hadde han flyttet hjem til sin mor. Senere samme år ble han på ny plassert ved Årstad observasjonsskole. Dette oppholdet var begrenset til utgangen av 1969. I møte 04.12.69 ble saken lagt frem for nemnda med spørsmål om nødvendigheten av barnevernsnemndas vedtak for en ny plassering. En lærer hadde anmodet barnevernsnemnda om å plassere gutten i spesialskole. Nemndas vedtak lyder slik: «Under drøftelsen med [skolestyreren ved Årstad skole] i møte var det enighet om at plasseringen videre av [gutten] måtte skje via skolevesenet.» Også i møte 01.06.70 ble det behandlet en sak vedrørende denne gutten. I protokollen for dette møtet er det referert et brev av 06.03.70 fra skolestyreren ved Årstad skole. I dette brevet heter det blant annet: «En tillater seg å vise til tidligere drøftelser i denne sak – og kan meddele Dem at gutten vil bli overført til Bergens guttehjem i påvente av plass i skole for barn med adferdsvansker. En tillater seg å gå ut fra at barnevernsnemnda overtar omsorgen for gutten. For ordens skyld meddeles Dem at fru [guttens mor] meldte over telefonen hit for noen uker siden at hun reiste til Stavanger. På forslag herfra Vedtak om plassering 63 om ikke hun ønsket gutten med seg, svarte hun at vi alltid la vanskeligheter i veien for henne. Hun har etter dette ikke latt høre fra seg.» I brevet var det også vist til barnevernsnemndas vedtak av 04.12.69 om at det var enighet om at plasseringen videre av gutten skulle skje via skolevesenet. Det fremgår videre av nemndas protokoll at formannen i barnevernsnemnda og barnevernslederen den 22.04.70 skrev et brev til skolestyret, hvor det blant annet ble vist til brevet av 06.03.70 fra skolestyreren ved Årstad skole. Det fremgår at gutten ble plassert på Bergens guttehjem 20.03.70. Videre heter det i brevet blant annet: «Når barn plasseres i institusjon av andre enn barnevernsnemnda, tar barnevernsnemnda vanligvis ikke omsorgen. I slike saker vil spørsmålet være om barnevernsnemnda godkjenner den foretatte plassering. I den foreliggende sak har barnevernsnemnda, i henhold til det vedtak [styreren ved Årstad skole] refererer til i sitt brev, ment at skolevesenet selv skulle være i stand til å behandle [gutten] innefor sitt apparat. Omsorgen for barn tas med tanke for plassering utenfor hjemmet, og beslutning om dette vedtas i møte hvor vedtaket må begrunnes i henhold til barnevernlovens § 4 samt forvaltningslovens §§ 24 og 25, jf. §§ 17 og 23. Fremgangsmåten som er benyttet av [styreren ved Årstad skole] i foreliggende sak harmonerer dårlig både med barnevernloven og forvaltningsloven.» Nemndas formann og barnevernlederen ba i brevet om en begrunnelse for at skolestyret nå ønsket at barnevernsnemnda overtok omsorgen for gutten. Skoleinspektøren hadde per telefon spurt om barnevernsnemnda kunne betale utgiftene uten å ta omsorg eller uten å ha møte. Videre fremgår det av innstillingen gjengitt i nemndas protokoll, at skolestyret i de fleste tilfellene ville være initiativtaker til plasseringer ved Bergens guttehjem. Guttenes oppholdsutgifter ble utredet av barnevernsnemnda ved at man hadde tatt omsorgen for de enkelte, men «i den senere tid» hadde det utviklet seg en praksis hvor skolestyret hadde plassert barn på Garnes før dette hadde vært vurdert, godkjent, eventuelt underkjent av barnevernsnemnda. I følge innstillingen var en slik prosedyre ikke forenlig med barnevernlovens intensjoner blant annet om barnets rettssikkerhet. I følge innstillingen hadde barnevernsnemnda altfor stort ansvar ved spørs-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61: Utvalget finner videre grunn til å
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?