RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

228 Jacob R. Olsens barnehjem
skjellige slag, men hovedinntrykket etter intervjuene
er at aktiviteten og deltakelsen for hvert
enkelt barn ikke var så stor. En summering av
alle tilbudene som var ved institusjonen over tid,
kan derfor gi et skjevt blide av det som var hverdagen
for det enkelte barn. Tilbudet synes for øvrig
heller ikke å ha vært tilstrekkelig bredt til å
ivareta barnas forskjellige interesser.
13.11 Forholdet mellom barna
En gutt som var ved barnehjemmet på 1950-tallet,
har opplyst at han opplevde at det var et godt
forhold mellom barna på barnehjemmet. Det var
ingen av barna som bestemte over de øvrige barna,
og han opplevde heller ikke at det var noe
særlig mye slåssing blant barna. Han har ikke
kjennskap til at det var noen form for seksualitet
mellom barna.
En jente som var ved barnehjemmet på 1950tallet,
mener at forholdet mellom barna var som
«mellom jenter flest». Noen ganger var man
gode venner, mens det innimellom kunne være
annerledes. I en periode kunne en jente bli holdt
utenfor, mens en annen jente ble holdt utenfor i
en annen periode. Jenten har også forklart at hun
hadde en bror ved barnehjemmet, som fikk mye
dårlig behandling fra de eldre guttene. Han ble
mye slått og nærmest mishandlet.
En jente som var ved barnehjemmet på midten
av 1950-tallet og ut 1960-tallet, har opplyst at
barna på et vis passet på hverandre. Hun passet
selv en mindre jente. Hun kan ikke huske at hun
hadde noen bestevenn blant barna på barnehjemmet,
og hun var mye alene.
En jente som var ved barnehjemmet store deler
av den perioden utvalget har gransket, har
forklart at hun stort sett opplevde forholdet mellom
barna som godt. De lekte mye sammen både
inne og ute, og tok også i stor grad vare på hverandre.
Hun kan ikke si direkte at de eldre barna
fikk pålegg om å ta seg av de yngre, eller ble satt
til direkte passe- eller oppsynsoppgaver, men i
praksis så hadde de dette i ganske stor utstrekning.
Jenten utviklet etter hvert et svært nært
forhold til en annen jente som bodde ved barnehjemmet.
En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet,
har opplyst at han hadde et godt forhold til
de barna han hadde mest kontakt med. Det var et
tålelig bra samhold mellom barna. På den annen
side var det slik at det ikke skulle sladres til de
voksne om ting som hadde skjedd.
En annen gutt som var ved barnehjemmet på
1960-tallet, har forklart at han ikke kan huske at
han slåss med noen i den tiden han var der. På
den annen side var det heller ikke noen som var
hans bestevenn. Ved konflikt mellom barna, husker
han at han begynte å grine.
Noen av barna har forklart at de har blitt utsatt
for seksuelle krenkelser fra andre barn.
En jente som var ved barnehjemmet på 1950tallet,
har forklart at en del eldre gutter kom inn
på sovesalen hvor hun lå, og befølte henne under
klærne. Det hendte også at en eller flere gutter
tok hennes hånd oppi sin bukse.
En jente som også var ved barnehjemmet på
1950-tallet, har forklart at hun ble utsatt for seksuelle
overgrep som karakter av voldtekt, 4–
5 ganger. Det var en av de eldste guttene på barnehjemmet
som utsatte henne for dette. Han kan ha
vært 14–16 år da dette skjedde. Gutten kom ned til
henne, der hun sov, og forgrep seg. I hvert fall en
gang da dette skjedde, løp hun over gangen og inn
i det rommet hvor nattevakten sov. Hun skalv og
var opprørt. Hun klarte ikke å si noe om hva som
hadde skjedd, men hennes ytre tegn og reaksjon
var tydelige. Hun husker at nattevakten ga beskjed
om at hun måtte gå tilbake å legge seg. Hun
ble ikke spurt om hva som kunne ha skjedd, og
hun ble heller ikke forsøkt snakket med, for å skape
en rolig atmosfære for å finne ut hva som lå til
grunn for hennes reaksjon. Hun husker at nattevakten
sa at dersom jenten ikke gikk inn og la seg,
så skulle nattevakten hente styrer nr. 1.
En annen jente som var ved barnehjemmet
tidlig i perioden, har forklart at det foregikk seksuell
aktivitet mellom store gutter og yngre jenter
i en slags bygning som lå på området til barnehjemmet.
Det skjedde også at store gutter,
som bodde på avdelingen for de eldste barna,
kom ned til de yngre jentene på småbarnsavdelingen
og «tok på dem» og «klinte med dem».
Også denne jenten ble utsatt for dette. Hun lot
som om hun sov da dette skjedde. Dette var ikke
frivillig, men hun opplevde det ikke som et direkte
overgrep. Hun tror ikke at det kan ha skjedd at
noen ble utsatt for samleie.
En gutt har forklart at han ble utsatt for overgrep
fra en av de eldste guttene på barnehjemmet.
Dette skjedde i en periode da barna hadde
tilhold på Os, i forbindelse med ombygningen av
barnehjemmet på slutten av 1960-tallet. Den eldre
gutten skal da ha tvunget noen av de yngre guttene
til regelmessig å onanere seg. Dette skjedde
på sovesalen, normalt etter at de hadde gått til ro
om natten. Gutten som ble utsatt for dette, husker
det som ekkelt. Etter det gutten har forklart,
var de to gutter som ble utsatt for dette.
Granskingsutvalget legger til grunn at forholdet
mellom barna på barnehjemmet generelt sett