RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

passet årstidene, men at barna skilte seg ut i klesveien
i forhold til for eksempel barn de gikk i klasse
med. Klærne var omsydd. Til konfirmasjonen
fikk hun imidlertid sydd sin egen kjole. Hun fikk
selv velge stoff og farge til kjolen. Sko ble kjøpt
inn i en butikk som et styremedlem eide.
Da hun noen år senere besøkte barnehjemmet,
hadde klærne bedret seg, etter det jenten
har forklart. Barna benyttet da kjøpte klær, og
ikke klær som var sydde eller omsydde på barnehjemmet.
En jente som var der i løpet av den første delen
av perioden utvalget har gransket, har forklart
at barna ved barnehjemmet gikk fint kledd.
Hun husker imidlertid at hun gikk i «litt rare
klær», da hun gikk i første klasse. Blant annet
hadde hun strømpebånd. Hun oppfattet det slik
at barna generelt sett ikke skilte seg ut i forhold
til andre barn i gaten eller i klassen. De minste
barna fikk sydd klær, mens det til de større barna
ble kjøpt inn klær fra forretninger.
En annen jente fra omtrent samme periode,
har opplyst til Granskingsutvalget at klærne var
«av tilstrekkelig kvalitet», og at de ikke skilte seg
ut fra barna de gikk i klasse med. Klærne var
også tilpasse forskjellige værforhold og årstider.
Skoene ble alltid kjøpt inn i en butikk som et styremedlem
eide. Tøyet var rent. Hun har opplyst
at hun tror at de fikk skiftet undertøy og strømper
to–tre ganger i uken, men ikke før undertøyet
og strømpene var skitne.
I dialogen gjengitt i jubileumsskriftet fra
1979, skal styreren ha sagt følgende om innkjøp
av tøy:
«Iblant fikk de følge en eller to tanter til byen, kjøre
med trikken og «gå i butikker». De store barn
får alltid være med selv når de skal ha noe nytt.
De velger kjoletøy og kåpetøy, og når vi kommer
hjem ser de i journaler og bestemmer fasongen
selv.»
En ansatt fra slutten av 1950-tallet har forklart at
hun ikke kan huske noe påfallende ved de klærne
barna benyttet, og hun mener at klesstandarden
ikke avvek fra det som var vanlig den gang.
Så vidt hun husker, hadde barna også hensiktsmessig
regntøy. Til intervjuet hadde hun med
seg et bilde av de sju småbarna hun hadde ansvaret
for. Barna var iført «bestetøy», dvs. fine kjoler.
En ansatt som var på barnehjemmet mot slutten
av 1960-tallet har opplyst at det var mye gamle
klær på barnehjemmet, og at hun og barnepleieren
«smuglet» med seg mye gamle klær for
å bli kvitt dem. Klærne gikk i arv mellom barna.
Hun har imidlertid gitt uttrykk for at klærne ikke
Barnehjemmet i Sandviken 123
var spesielt dårlige i forhold til det som var vanlig
blant barn flest den gangen. Barna skilte seg
ikke ut i forhold til andre barn. Den ansatte hadde
med seg noen bilder til intervjuet. Bildene gir
et visst inntrykk av hvilke klær barna hadde på
seg. Bildene gir ingen holdepunkter for å si at
barna gikk dårlig kledd. Klærne kan vel beskrives
som vanlige hverdagsklær.
I det nevnte notatet skrevet av et styremedlem
den 14.12.68, fremgår det at tre av de ansatte
hadde fremsatt kritikk i forhold til klærne. Følgende
fremgår av notatet:
«En form for likegyldighet når det gjelder klær og
mat. Barna får ikke nytt undertøy i den grad de
trenger det. Det blir for meget stopping, f.eks. av
strømpebukser. Sengetøy blir heller ikke tilfredsstillende
komplettert.»
Granskingsutvalget legger til grunn at barna i hovedsak
har hatt klær av tilstrekkelig kvalitet, at
de har vært tilpasset forskjellige årstider og værforhold,
og at barna ikke har skilt seg ut i forhold
til andre barn. Notatet som er gjengitt ovenfor,
kan tyde på at det var enkelte sider ved klesstellet
som det kan være grunn til å kritisere, men
Granskingsutvalgets samlede inntrykk av klesstellet
er at dette var akseptabelt.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
barn noen ganger fikk være med å kjøpe inn tøy,
velge fasongen osv. Mest sannsynlig skjedde dette
imidlertid i første rekke ved spesielle anledninger,
som for eksempel når barna skulle konfirmeres.
Styrerens opplysninger gjengitt i jubileumsskriftet,
kan gi inntrykk av at barna oftere enn
dette fikk være med på innkjøp, men på bakgrunn
av intervjuene finner Granskingsutvalget det
mindre sannsynlig at dette skjedde særlig ofte.
8.8 Hygiene, bad og toalettforhold
Som nærmere beskrevet i avsnittet om de bygningsmessige
forhold, hadde helserådet en del
bemerkninger til de hygieniske forholdene ved
barnehjemmene, etter inspeksjonene våren
1965. Kritikken gikk dels på kjøkkenet og utstyret
der, og dels på de sanitære forholdene. I den
før nevnte rapporten av 23.02.65 er det således
pekt på at det på bakgangen var gamle høytspylende
klosett i hver etasje, uten håndvask. Det
var håndvaskmulighet ute på gangen og på baderommet,
men det lå innenfor soverommene.
Barna som Granskingsutvalget har intervjuet,
har gitt noen opplysninger om de sanitære forholdene.