RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

68 Tilsyn hjemsbarna, om det skjedde ved en endring av hennes instruks, eller om det ble en praksis som ble innarbeidet etter hvert. Det er også noe uklart hvordan oppgavefordelingen mellom tilsynsførerne og inspektrisen var, og i hvilken utstrekning de eventuelt samarbeidet om tilsynet. I møte 11.12.62 ble inspektrisens oppgaver beskrevet slik: «Hun har inspeksjoner av fosterhjem i byen og på landet og tilsyn med fosterbarna. Videre skal hun føre tilsyn med barnehjem og daginstitusjoner for barn, samt parktantevirksomheter. Inspektrisen har ellers ettervern for en del piker.» Her går det altså klart frem at inspektrisen på dette tidspunktet også skulle ha tilsyn med barnehjemmene. Det er mulig at inspektrisens instruks på dette tidspunktet var blitt endret til også å omfatte barnehjem. Men det er også mulig at hun hadde ansvar for tilsynet med barnehjemmene også før dette, selv om det ikke er funnet dokumentasjon på det. I møte 08.03.60 ble det oppnevnt tilsynsførere for institusjonene, for perioden 1960–63. Tre av de oppnevnte var medlemmer av barnevernsnemnda, mens en var varamedlem. Det var i denne perioden fire tilsynsførere fordelt på fem institusjoner. En av tilsynsførerne hadde ansvaret for både Barnehjemmet i Sandviken og Solgården barnehjem. Barnevernsnemnda var ved dette valget på vei bort fra den tidligere ordningen med at hver tilsynsfører bare hadde ansvaret for en institusjon. Senere ble det færre tilsynsførere i forhold til antall institusjoner. I møte 06.04.64 behandlet nemnda en sak om oppnevnting av tilsynsførere for barneverninstitusjonene for årene 1964–67. I protokollen står det imidlertid kun «vedak:», uten at navnene til de nyoppnevnte tilsynsførerne er opplyst. Hvem som ble valgt er således ikke kjent, men nye tilsynsførere ble oppnevnt mindre enn ett år senere, i møte 11.01.65, etter at ny barnevernsnemnd var valgt. Det er for øvrig uklart om det i møtet 06.04.64 ble oppnevnt tilsynsfører for Kofoedskolen (som ble etablert i 1962). Institusjonen er ikke nevnt i innstillingen til vedtak, hvor det gis en oversikt over hvem var oppnevnt som tilsynsførere i den foregående perioden. I møte 11.01.65 ble tilsynsførere valgt for perioden 1965–67. Det ble nå valgt en person for hver av institusjonene Anna Jebsens Minde, Bergens guttehjem og Kofoedskolen. Disse tre tilsynsførerne var medlemmer av nemnda. Et varamedlem av nemnda ble oppnevnt som tilsynsfører for både Jacob R Olsens barnehjem, Barnehjemmet i Sandviken og Solgården barnehjem. I møte 11.10.65 behandlet nemnda et skriv fra et av nemndmedlemmene om at han gikk ut av nemnda pga. flytting fra Bergen. Nemnda tok brevet til etterretning. Vedkommende var også oppnevnt som tilsynsfører for Bergens guttehjem, men det ble i denne omgang ikke oppnevnt noen ny tilsynsfører for guttehjemmet. Dette skjedde først på et senere tidspunkt, i møte 28.02.67. I sistnevnte møte vedtok nemnda å oppnevne kvinnen som 07.11.66 var valgt som nytt nemndmedlem, som ny tilsynsfører for guttehjemmet. Bergens guttehjem hadde således vært uten tilsynsfører i godt over ett år. I møte 12.03.68 ble tilsynsførere for barnehjemmene valgt for perioden 1968–71. Det ble nå valgt en person som tilsynsfører for Anna Jebsens Minde, en person for både Bergens guttehjem og Kofoedskolen, og en person for de tre institusjonene Jacob R Olsen, Sandviken og Solgården. I 1970 ble det oppnevnt det nemnda kalte «faglige tilsynsførere». Dette var personer som var ansatt ved nemndas kontor, og ordingen erstattet den tidligere ordningen med inspektrise. I møte 22.06.70 besluttet således nemnda å oppnevne en kurator ved nemndas kontor som tilsynsfører for guttene som var anbrakt ved Bergens guttehjem. Hun erstattet den tidligere oppnevnte tilsynsføreren, som hadde gått ut av nemnda i mars 1969. Institusjonen hadde således vært uten tilsynsfører i over ett år. Det ble bestemt at den nyoppnevnte tilsynsføreren burde besøke institusjonen hver 14. dag for samtaler med barna og personalet. Det ble også bestemt at tilsynsføreren ved denne institusjonen skulle være medlem av et inntaksteam som nemnda fant de ønskelig å etablere. Dette var en særordning for Bergens guttehjem. Begrunnelsen for å etablere denne ordningen, går ikke uttrykkelig frem av selve vedtaket. Det går imidlertid frem av andre saker som nemnda behandlet på denne tiden, at guttehjemmet hadde gitt signaler om at institusjonen hadde tatt imot gutter med atferdsvansker og andre spesielle problemer, og at guttehjemmet hadde problemer med disse guttene. Det er således nærliggende å tro at den nevnte ordningen ble etablert for å bedre inntaksrutinene og for å styrke tilsynet med de guttene som var ved institusjonen. I møte 15.09.70 behandlet nemnda tilsynet med institusjonene på ny. Inspektrisen som tidligere hadde stått for det faglige tilsynet med institusjonene, hadde sluttet i august samme år, og nemnda fant det nødvendig å organisere tilsynet på nytt. I dette møtet ble det oppnevnt faglige til-
synsførere for Anna Jebsens Minde og Jacob R Olsens barnehjem, i tillegg til den nevnte tilsynsføreren for Bergens guttehjem. Kofoedskolen eller Solgården barnehjem er ikke nevnt i nemndas protokoll, og det fremgår ikke hvorfor det ikke ble oppnevnt faglige tilsynsførere for disse to institusjonene. Barnehjemmet i Sandviken ble nedlagt 01.07.70, og det var således ikke aktuelt å oppnevne faglig tilsynsfører for denne institusjonen. 6.3.3 I hvilken utstrekning tilsynet har vært gjennomført Tilsynet med barna og barnehjemmene, og i hvilken utstrekning dette faktisk ble gjennomført, er omhandlet en rekke steder i Bergen barnevernsnemnds møteprotokoll. Dette temaet ble første gang behandlet i møte 29.01.57. I innstillingen fra nemndas sekretariat fremgår det bl.a. at det ikke hadde vert ført et effektivt tilsyn: «Loven krever et effektivt tilsyn med de barn som blir utsatt av barnevernsnemnda. Etter lovens § 34 skal alle fosterbarn ha sine tilsynsførere. Samstundes skal alle barn i spesialskoler og barnehjem settes i kontakt med et menneske som kan gi dem hjelp, både den tid de oppholder seg i internat og senere. En viser til rundskriv nr 3 side 17, rundskriv nr 4 side 4–6 og rundskriv nr 5 avsnitt 8. Bergen barnevernsnemnd har hittil ikke ført et effektivt tilsyn. Mange av barna som er kommet fra barnehjem, skolehjem og til dels fosterhjem har ikke hatt den nødvendige kontakt. En ber om at et bedre tilsyn må bli gjennomført, enten ved hjelp av spesielle tilsynsførere for det enkelte barn, eller ved hjelp av funksjonærer eller medlemmer av nemnda som har tilsyn med de enkelte institusjoner og hjem. En peker da på at hvert barn som reiser fra barnehjem eller spesialskole på forhånd har en kontakt som barna har tillit til og vil oppsøke i vanskelige situasjoner.» I innstillingen ble det på denne bakgrunn foreslått at tilsynsførerne skulle få kr 10 pr tilsyn pr mnd, samt at den enkelte tilsynsfører måtte ha en instruks eller regler for tilsyn. Nemnda besluttet å innføre en godtgjørelse på kr 10,– for hvert tilsyn for tilsynsførere oppnevnt utenfor nemnda eller kontoret. For de øvrige besluttet nemnda at tilsynet ville bli tatt opp i et senere møte. Tilsynet ble tatt opp på ny i møte 19.02.57. I dette møtet ble den administrative gjennomføringen av tilsynet tatt opp, og bl.a. ble de reglene for tilsynsførere som er beskrevet under avsnitt 4.8.7, vedtatt. Tilsyn 69 I forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene i nemnda, er det gitt noen opplysninger om hvordan tilsynet fungerte. Disse opplysningene synes i første rekke å knytte seg til inspektrisens tilsynsvirksomhet. En kan derfor ikke uten videre trekke slutninger om hvordan tilsynet fra de oppnevnte tilsynsførerne fungerte. Det er dessuten grunn til å tro at opplysningene først og fremst gjelder tilsyn med fosterhjemmene, siden dette synes å ha vært inspektrisens hovedoppgave – i alle fall på 1950-tallet. På den annen side er det ikke grunn til å tro at tilsynet med barnehjemmene ble prioritert høyere enn tilsynet med fosterbarna. I budsjettinnstillingen behandlet i møte 10.12.57, om posten for inspeksjonsutgifter og reiser, heter det bl.a.: «Posten føres opp med samme beløp som tidligere. Riktignok ble det brukt bare kr 1 768,– på kontoen i forrige termin, men det skyldes alene den omstendighet at det ikke ble foretatt så mange inspeksjonsreiser som man forutsatte, fordi kontoret, slik forholdene lå an, ikke kunne overkomme å utføre denne del av arbeidet i nødvendig utstrekning. En må imidlertid ta sikte på etter hvert å søke å få istandbragt en bedre ordning i så henseende, i samsvar med barnevernslovens bestemmelser på dette området.» En må på grunnlag av det siterte kunne slutte at barnevernsnemnda mente at tilsynet på dette tidspunktet ikke tilfredstilte barnevernlovens krav. Fylkesmannens barnevernsekretærs årsmelding for barnevernet i Hordaland 1957 underbygger dette. Her fremgår det at Bergen barnevernsnemnd hadde opplyst at tilsynsarbeidet hadde «ligget helt nede» dette året. Barnevernsekretæren beskrev dette som en «alvorlig svikt». En må kunne legge til grunn at barnevernsekretæren ikke bare siktet til inspektrisens inspeksjonsvirksomhet, men også til de oppnevnte tilsynsførerne. En tilsynsrapport fra samme år, som barnevernsekretæren skrev etter besøk ved Barnehjemmet i Sandviken, underbygger dette. Det fremgår av rapporten at barnevernsnemndas oppnevnte tilsynsfører ikke hadde besøkt institusjonen, og at styreren ikke en gang kjente navnet på vedkommende. Barnevernsekretæren omtalte også barnevernsnemndas tilsyn i et udatert utkast til brev til Sosialdepartementet (jnr 22/43 1958). Det fremgår at barnevernsnemnda gikk inn for at Jacob R Olsens barnehjem minst måtte få lov til å gi plass for 40 barn. Barnevernsekretæren gikk inn for å redusere barnetallet. Dette bl.a. fordi den vanskelige situasjonen som oppsto og førte til anmeldelse
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?