RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Granskingsutvalget har fått flest opplysninger
om klærne fra barn som har vært ved barnehjemmet
i perioden frem til ca. 1970. Det er en
tendens til mer negative beskrivelser i den første
delen av den perioden utvalget har gransket.
Flere av barna har gitt utrykk for at kvaliteten
på klærne var grei nok, men at de ikke var av de
mest moderne. Det var også mye likt tøy og tøy
som var velbrukt og lappete. På denne bakgrunn
følte flere av barna at de skilte seg ut fra andre
barn i gaten eller på skolen.
En gutt som var ved barnehjemmet på siste
halvdel av 1960-tallet og første halvdel av 1970-tallet,
har for eksempel forklart at han selv var lite
opptatt av klærne han brukte, men at han skilte
seg klart ut i klesveien i forhold til for eksempel
de han gikk i klasse med da han begynte på skolen.
(Han begynte på skolen på siste halvdel av
1960-tallet). Etter det han har forklart, var klærne
mye mer lappet enn det de andre barna hadde. På
den annen side følte han seg ikke uniformert.
Han kan ikke huske at de frøs om vinteren, og de
hadde blant annet regntøy og sjøstøvler.
Flere barn har forklart til Granskingsutvalget
at de ikke fikk lov å benytte sine egne, private
klær, og at de måtte bruke de klærne som de fikk
tildelt ved institusjonen. Disse klærne gikk, i alle
fall delvis, på rundgang mellom barna, slik at barna
ikke hadde sine egne klær.
Klærne synes å ha vært tilpasset årstidene og
forskjellige værforhold. Barna hadde bl.a. regntøy
og sjøstøvler. Enkelte har imidlertid gitt uttrykk
for at fottøyet ikke alltid passet.
Barnas forklaringer om klærne er ikke entydige.
Noen har lite å utsette på disse, eller husker
ikke noe spesielt om klærne i dag. Variasjonen når
det gjelder beskrivelsen av klærne gjelder det meste
av den perioden utvalget har gransket. Tendensen
er likevel at beskrivelsene av klærne er mer positive
etter hvert, og at barna som har vært på barnehjemmet
på 1970-tallet gir mindre negative beskrivelser
enn de barna som har vært der tidligere.
Når det gjelder siste halvdel av 1970-tallet,
har Granskingsutvalget ikke funnet holdepunkter
for at barna hadde klær av dårligere standard
enn barn flest, eller at de av andre grunner skilte
seg ut på grunn av klærne.
De ansatte som Granskingsutvalget har intervjuet,
husker ikke så mange detaljer om klærne,
men de opplysningene utvalget har fått, underbygger
i alle fall et stykke på vei hovedtrekkene i
de forklaringene som barna har gitt.
En ansatt på omkring midten av 1960-tallet har
forklart at det var mye felles klær på barnehjemmet,
at de gikk på rundgang mellom barna, og at
mange av plaggene var lappet. På den annen side
Barnehjemmet Morgensol 253
var det også besteklær av bedre standard. Hennes
samlete inntrykk av klærne er at barna gikk
noenlunde anstendig kledd. Det hun først og
fremst festet seg ved, er at det var lite personlig
preg på klærne ved at disse gikk på rundgang, og
at barna således ikke hadde sine egne klær.
En annen ansatt fra omtrent samme periode
har forklart at klærne barna gikk i ikke var av de
mest moderne, og at hun vil tro at barna skilte
seg ut i klesveien. Klesstandarden ble imidlertid
bedre i løpet av de årene hun var ansatt, frem til
1967. Hun ga for øvrig uttrykk for at i alle fall de
største barna hadde sine individuelle klær.
De ansatte fra et stykke ut på 1970-tallet har
ikke hatt noe negativt å si om standarden på
klærne, og har gitt uttrykk for at barna ikke skilte
seg ut på noen måte.
Granskingsutvalget legger til grunn at kvaliteten
på klærne har variert over tid, og at det er en
klar tendens til bedring i løpet av den perioden
utvalget har gransket.
Begrepet «institusjonsklær» er ikke helt dekkende
for klessituasjonen på Morgensol. Det er
imidlertid grunnlag for å konkludere med at det
var mangel på individualisering når det gjelder
klær frem til et godt stykke utpå 1960-tallet, muligens
helt frem til 1970. Klærnes synes i alle fall
til en viss grad å ha gått på rundgang mellom barna.
Granskingsutvalget legger også til grunn at
barna i den nevnte perioden opplevde det slik at
de skilte seg ut i klesveien, og at dette skyldtes at
barna gikk ensartet kledd.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
klærne i hovedsak var tilfredsstillende med hensyn
til kvalitet og funksjonalitet, ut fra det som
var vanlig blant barn flest i løpet av den perioden
utvalget har gransket.
14.8 Bad og toalettforhold
I den første delen av den perioden utvalget har
gransket, var det ett toalett i første etasje og ett
toalett i andre etasje. I andre etasje var det også
ett bad, utstyrt bl.a. med ett badekar og tre vasker.
Både badet og toalettene var felles for gutter
og jenter. Senere ble det innredet ett til bad, til
bruk for personalet.
Granskingsutvalget har ikke fått så mange detaljerte
forkaringer om bad og toalettforhold. Et
hovedinntrykk er at det er barna på 1960-tallet,
og kanskje særlig fra første halvdel, som er mest
kritisk til bad- og toalettforholdene.
Det var badedag en gang i uken. Barna fikk
da rent tøy. De fikk normalt ikke rent tøy utover
dette. Det gjaldt også undertøy.