RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

308 Sammenfattende vurderinger
ne ansatte, av frykt for at de snart likevel ville
slutte.
Gjennom intervju med flere av de yngre ansatte
ved institusjonene, har det også fremkommet
opplysninger om at det ikke var uvanlig at de
ansatte som var i praktikant- eller assistentstillinger
opplevde et motsetningsforhold til styrerne.
Dette er et bilde som særlig gjaldt i den første delen
av granskingsperioden, og som endret seg i
den siste delen av granskingsperioden.
18.3.4 Styrerne preget
forholdene ved institusjonen
Et gjennomgående trekk i det grunnlagsmateriale
som Granskingsutvalget har innhentet og bearbeidet,
har vært at omsorgskvaliteten har vært
preget av institusjonenes styrere.
Styrerne har i stor grad preget det indre liv
ved institusjonene. Ved flere av institusjonene
har det vært betydelig kontinuitet på styrersiden,
mens det for de underordnede ansatte har
vært vesentlig større gjennomtrekk, slik som beskrevet
ovenfor. Men det er ikke et entydig bilde.
Det er klare variasjoner mellom institusjonene.
Slik Granskingsutvalget har fremstilt tilsynsordningene
og vurdert disse i kapittel 6, har det
vært mangler ved tilsynet i forhold til de krav som
var stilt gjennom lovgivningen. Slikt mangelfullt
tilsyn vil uvilkårlig også medføre at omsorgstilbudet
som ytes ved institusjonene, blir mer avhengig
av ledelsen ved hver enkelt institusjon. Granskingsutvalget
vurderer derfor at manglende tilsyn
ga rom for større variasjoner i omsorgstilbudet
mellom de forskjellige institusjonene, enn et hyppigere
og mer enhetlig tilsyn ville ha medført.
18.4 Omsorg og omsorgsnivå
18.4.1 Lite individuelt tilpasset
omsorg og lite fokus på følelsesmessig omsorg
Et hovedfunn ved granskingen har vært at barna
som bodde ved barneverninstitusjonene fikk lite
tilpasset individuell omsorg. Mange av barna har
gitt uttrykk for at de hadde ingen voksne å søke
trøst hos dersom de var lei seg eller hadde behov
for nærhet og varme. Arbeidsforholdene ved de
forskjellige institusjonene, med gjennomgående
lav bemanning, tidvis stor gjennomtrekk og bygninger
som ofte hadde et klart institusjonspreg,
var dessuten forhold som vanskeliggjorde en
mer individuelt tilpasset omsorg.
Til tross for dette generelle bildet har det
forekommet at barna ved institusjonene også har
opplevd at de har hatt tydelige tiltropersoner
blant de ansatte. Dette har likevel vært mer enkeltstående
forhold, knyttet til enkelte ansatte,
uten at det synes som om betydningen av individuelt
tilpasset omsorg har vært i fokus.
18.4.2 Oppdragelsessyn og oppdragelsesmåter
Oppdragelsessynet og oppdragelsesmåtene varierte
mellom de institusjonene utvalget har gransket.
Det var også en utvikling over tid.
Ved flere av institusjonene har det særlig i
den første delen av granskingsperioden hersket
et autoritært oppdragelsessyn. Barna måtte forholde
seg til mange rigide regler, med krav om
væremåter som ikke svarte til utviklingstrinn og
alder. Et eksempel er rammene rundt måltidene,
med krav om taushet og at maten den enkelte var
blitt forsynt med, skulle spises opp. Det var lite
åpenhet for å lytte til barnas forklaring på eventuelle
avvik fra normer og regler. Den voksnes oppfatning
av et hendelsesforløp var den gyldige,
noe som barna dels med rette kunne oppfatte
som urettferdig. Protester og forklaringer ble
fort tolket som mangel på respekt.
Når personalet ved flere av institusjonene ofte
hadde et sterkt fokus på normer og regler som
skulle etterleves, medførte dette at barna mottok
mange negative reaksjoner og sanksjoner. Oppdragelsen
var basert på skjenn og straff for å oppnå
innordning, blant annet fordi manglende ”lydighet”
ble tatt som uttrykk for at barna viste en
uakseptabel egenvilje. Utvalget har fått kjennskap
til et vidt spekter av straffemåter, noen innenfor,
andre klart utenfor hva de fleste både nå og den
gang ser som akseptabelt. For barna var det ofte
utforståelig hvorfor de ble straffet, noe som medførte
at de voksnes reaksjoner kunne oppfattes
som vilkårlige og uforutsigbare. En vet at en slik
oppdragelsesform skaper angst og usikkerhet, og
gjerne også opplevelse av skam.
For øvrig vises det til Kjersti Ericssons rapport,
der hun redegjør for oppdragelsesideologier
som hersket til ulike tider i granskingsperioden.
Av særlig relevans for utvalgets funn er
hennes omtale av den pedagogiske versus den
psykologiske tradisjon i omsorgen og behandling
for barn og unge.
18.4.3 Bedre levekår
i perioden, mindre materiell variabilitet
Det var en generell bedring i levekårene og økning
i velstanden i Norge i den perioden Granskingsutvalget
har gjennomgått.