RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

286 Solgården barnehjem ikke kan huske kjefting eller at hun eller andre ble slått av ansatte. Hun opplevde imidlertid en avstraffelse av annen karakter, og som hun husker med stort ubehag. Bakgrunnen var at hun ble beskyldt for å ha vært med på et tyveri av 20 kroner som tilhørte en av de ansatte. Det var et av de andre barna som beskyldte henne for dette. Hun ble da, i natttøyet og barbeint, plassert i en garderobe i første etasje på barnehjemmet. Der var det mørkt og kaldt. Hun ble nødt til å sitte der inntil hun – på tross av at hun ikke hadde gjort det hun ble beskyldt for – til slutt «innrømmet» tyveriet. Dette fordi det var den eneste måten å komme ut derifra på. Da hun «innrømmet» forholdet, slapp hun ut, og hun kan ikke huske at det skjedde noe mer enn dette. En jente som var ved barnehjemmet frem mot midten av 1960-tallet, har spesielt nevnt en navngitt ansatt som utøvde vold mot barna. Den ansatte var «en hysterisk, ukontrollert kvinne». Hun husker konkret en episode som har festet seg hos henne. Jenten var da ca. 10 år. Hun hadde blitt lovet å få se et spesielt TV-program, dersom hun ryddet og vasket opp, noe hun gjorde. Etter at hun hadde utført vaskeoppgavene, gikk hun inn i stuen hvor TV-apparatet var. Flere av guttene på barnehjemmet satt da og så på TV. Den nevnte ansatte, som hun hadde inngått avtale med, sa da at jenten skulle gå rett til sengs. Jenten reagerte da med at hun kalte «tanten» en «løgnerske». Den ansatte løp da etter jenten, innhentet henne, la henne over knærne og slo henne på baken med hånden. Buksen var trukket ned da hun ble slått. Samtidig lugget «tanten» henne og rev av noe av håret, og klorte henne nedover halsen. Jenten tok ikke denne episoden opp med noen. Det var ikke noen kultur for dette, og hun følte heller ikke noen trygghet for at hun kunne ta dette opp med noen. Jenten var for øvrig flere ganger vitne til at den samme ansatte slo og plaget andre barn. Hun husker særlig at en gutt ofte ble slått av denne ansatte. I følge jenten kunne det være helt bagatellmessige forhold som utløste dette. Da gutten ble slått, var det ingen av de andre ansatte som så dette, og hun tror heller ikke at noen av de andre ansatte var klar over det. Det hendte flere ganger at den nevnte ansatte lugget gutten, og hun lugget også flere ganger jenten som forklarte dette til utvalget. Oftest skjedde dette på badet. Hun kan ikke i dag beskrive hva som var foranledningen til luggingen, annet at det må ha vært helt bagatellmessige ting. Jenten husker også konkret en episode om en annen gutt. Den nevnte ansatte slo et nøkkel- knippe hardt i hodet til gutten, mens hun holdt han helt inntil seg. Vurdert i ettertid var dette et rettet slag mot hodet til gutten. Gutten begynte å blø så «blodet sprutet». En gutt som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at han særlig husker at han en rekke ganger ble plassert i en sekk. Han har beskrevet sekken som en «skipssekk med kraftig stoff». Han husker ikke hvor mange ganger dette skjedde, men han mener at det var ganske ofte. Han ble plassert i sekken og fikk stropper over skuldrene, med armene nedi sekken. Sekken ble, med han inni, plassert på en madrass i en stor seng med sprinkler. På sekken var det stropper som ble plassert under madrassen og festet til sengerammen. Han hadde en viss bevegelsesfrihet, og kunne for eksempel komme opp i tilnærmet stående stilling. Gutten måtte ligge i sengen i den beskrevne sekken natten igjennom. Han mener at grunnen til denne avstraffelsen var at han for eksempel hadde «tisset på seg». Gutten har videre beskrevet at avføring som han fikk i buksene, ble smurt utover ansiktet hans og ble værende der til den hadde størknet. Han har fortsatt sterke erindringsbilder av lukten fra avføringen. Gutten har også opplyst at han flere ganger ble plassert på en stol som var satt inn mot en hvit murvegg. Han ble da skubbet eller slått av voksne, slik at han støtte hodet mot murveggen. Dette gjentok seg en rekke ganger. Dernest husker han at han en rekke ganger fikk juling. Det ble slått med hender på ulike steder av kroppen. Spesielt husker han at var plaget en god del med «sår i baken». Han husker spesielt at det ble rettet slag mot baken, nettopp der hvor han var sår. Gutten har ikke navngitt noen av dem som var med på avstraffelsene av han, men han husker at det var en dame «med knute i nakken», som var med i forbindelse med de avstraffelsene som er beskrevet. Han kan ikke huske at styreren var med på avstraffelsene, men han har en klar oppfatning av at hun må ha visst om det. Han var på flere møter på kontoret til styreren, sammen med sin mor. Han fortalte der om disse avstraffelsesmetodene, men styreren hadde da forsikret at «slikt forekom selvfølgelig ikke her», etter det gutten har forklart. En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun opplevde å bli ristet og dratt i ørene, og at hun også ble utsatt for andre formere for straff. Hun har spesielt beskrevet fire episoder. Den første episoden skjedde da hun var 7–8 år gammel. Hun var urolig og kanskje også nervøs.
Derfor svettet hun, og det var tidvis også svettelukt av henne, særlig under armene. Den samme «tanten» som er beskrevet av en av jentene nevnt ovenfor, sa da at det luktet svette av jenten etter at hun hadde vasket seg. Den ansatte bar da jenten inn på badet etter ørene. Dette medførte at ørene «revnet fra kinnet». Hun fikk sår som begynte å blø, etter det jenten har forklart. Den andre episoden skjedde da de var på Veslebakken i Arna. Barna lekte med såpeskum fra vaskeriet. Jenten hadde gått på badet og knekt av såpen, slik at de blandet litt av såpestykket med vann. Dette ble oppdaget, og jenten ble dratt ut og skjelt ut i påsyn av de andre barna. Hun husker ikke hvilken «tante» som gjorde dette. Hun husker iallfall at hun ble kalt for tyv, blant flere andre betegnelser. Det var fast rutine at de sang mye. Hun husker godt at da de sang «tyven, tyven», så pekte de andre barna på henne. Denne mobbingen pågikk i dagevis, uten at de ansatte gjorde noe med det. Dette var en sår episode som hun har festet seg ved også i voksen alder. Den tredje episoden hun har beskrevet, er fra en lørdagsmiddag. De hadde semulegrynssuppe, og da hun hadde spist opp hellet hun på tallerkenen for å få med seg den siste resten. Noe av suppen kom da på bordet. Hun ble da tatt til side og riset. Hun ba da om å ikke bli riset i de andre påsyn, fordi at særlig det å vise baken til de andre barna var svært pinlig. Hun husker da at hun ble tatt på et siderom og riset der. Den fjerde episoden skjedde etter at hun hadde kuttet en snegl i to. Hun fikk da kjeft av en av «tantene», for «slikt gjorde man ikke». Hun ble da fortalt av den ansatte at nå ville andre snegler komme opp i sengen til henne om natten mens hun sov. Om kvelden fikk hun ikke sove på grunn av dette. Hun lå «i evigheter stiv av skrekk, med tanke på sneglenes sengebesøk». Til slutt sovnet hun. Da hun våknet neste morgen, undersøkte hun hele sengen sin, og var lykkelig over at det ikke var noen snegler i sengen. Hun oppdaget imidlertid at det i gropen mellom tommel og pekefinger var tegnet fem blå sirkler. Jenten ble «panisk redd», og ropte på «tanten». Den ansatte kom bort til henne og hun viste frem hånden og spurte hva sirklene var. Den ansatte sa da, i følge jenten, «det er nok sneglene som har vært i sengen din i natt og laget de merkene der». Jenten ble da svært engstelig, og hver kveld etter dette lå hun «forknytt og med hamrende hjerte, og ventet på sneglenes gjestebesøk». Det er en annen jente, som var ved barnehjemmet i samme periode, som har også forklart seg om behandlingen av jenten som noen ganger luktet svette. Denne andre jenten husker konkret at Solgården barnehjem 287 den tidligere nevnte ansatte skuret jenten kraftig under armene med neglebørste. Hun tror at den ansatte gjorde dette fordi hun mente at jenten ikke hadde vasket seg tilfredsstillende. Hun oppfatter dette som et overgrep, vurdert i ettertid. Dette var noe som skjedde med jenten regelmessig, i hvert fall en gang i uken over en periode. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart at han forbinder styrer nr. 1 med disiplin og orden. Hun var en streng dame, og gutten hadde frykt for henne. Dersom han hadde gjort noe galt, måtte han ofte inn til denne styreren. Der fikk man kjeft, og ofte beskjed om at man måtte opp på rommet, og i en del tilfeller fikk man husarrest. Han opplevde ikke fysiske avstraffelser. Den ansatte som har vært ved barnehjemmet i forskjellige perioder, har opplyst at de ved barnehjemmet hadde regler som alle måtte følge. Brudd på disse reglene kunne medføre at noen av barna ble sendt på rommet, men det var ingen av barna som ble slått. Hun har ikke vært vitne til fysiske overgrep, og har heller ikke blitt fortalt at det har skjedd. Men det kan ha skjedd at et barn har blitt tatt i skulderen, eller kanskje også at det har blitt tatt i øret. Hun har imidlertid ikke opplevd noe som vil kunne kalles voldsutøvelse eller fysiske overgrep. En ansatt fra 1970 har forklart at det var et «veldig strengt regime» ved barnehjemmet, med veldig rigide regler for hvordan barna skulle opptre. Den ansatte kan imidlertid ikke huske enkeltepisoder av for eksempel fysisk avstraffelse eller andre avstraffelsesmetoder. Hun har allikevel en klar oppfatning av at i alle fall en av slumsøstrene har utført «noe hardhendt fysisk behandling av barna». Hovedinntrykket var at regimet var «tydelig og klart, og at barna skjønte at slik skulle det være». Granskingsutvalget legger til grunn som overveiende sannsynlig at det har forekommet fysiske og psykiske avstraffelser av barna på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Noen av avstraffelsene som er beskrevet, var klare overgrep. Ingen av barna har knyttet styreren i denne perioden til noen av overgrepene. Granskingsutvalgets inntrykk er at det er noen få av de ansatte som har stått for dette. Senere i perioden har Granskingsutvalget ikke klare holdepunkter for at det har skjedd direkte fysiske overgrep. Men også så sent som omkring 1970, synes det å ha vært et nokså strengt regime, da det ble forventet at barna skulle innordne seg reglene som gjaldt. Dette regimet ga ikke gode rammer for omsorgen for barna.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?