RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

306 Sammenfattende vurderinger 18.1 Innledning Granskingsutvalget har gjennom sitt arbeid innhentet et omfattende underlagsmateriale. Det vises til fremstillingen i kapittel 3 om Granskingsutvalgets arbeid, herunder arbeidsmetode og informasjonsinnhenting m.v. Granskingsutvalgets forståelse av mandatet er redegjort for i rapportens avsnitt 2.4. I Granskingsutvalgets arbeid er det fremkommet informasjon som utvalget finner det korrekt å fremstille i et eget kapittel. Dette fordi det er observasjoner og vurderinger som har interesse utover den enkelte institusjon, men som også vil være viktige for at utvalgets fremstilling og konklusjoner skal forstås på en mest mulig helhetlig, og etter utvalgets oppfatning, dekkende måte. Det vises til historisk og barnevernfaglig delrapport, som er utarbeidet av professor Kjersti Ericsson, vedlegg 1. Helheten i Granskingsutvalgets oppdrag i henhold til mandatet kan ikke vurderes på en tilfredsstillende måte uten at blant annet forhold som synet på barns behov for god omsorg, fellestrekk ved barneverninstitusjonene og holdninger til omsorgsovertakelse, blir vurdert i forhold til den aktuelle tidsperioden 1954–1980. 18.2 Bygninger og bygningsfasiliteter 18.2.1 Bygningene og bygningenes institusjonspreg Gjennomgående trekk ved barneverninstitusjonene i den periode som Granskingsutvalget har gjennomgått, var at bygningene hadde et institusjonspreg. Regelverkets påpekning, for eksempel i barnehjemforskriften – avsnitt III, av at forholdene ved institusjonene mest mulig skulle gjøres hjemlige, var vanskelig å tilfredsstille i de bygningene hvor barneverninstitusjonene holdt til i. Dette bildet må nyanseres ved at institusjonspreget for flere av institusjonene synes å ha avtatt noe mot slutten av granskingsperioden. For noen av institusjonene, for eksempel Bergen kommunale ungdomshjem etter gjenåpningen i 1972, var forholdene at bygningen hadde et vesentlig mer hjemlig preg, mens for andre institusjoner, som for eksempel Jacob R. Olsen og Ber- 18. Sammenfattende vurderinger gens guttehjem på Garnes, var institusjonspreget meget klart fremtredende i hele perioden. Slik som Granskingsutvalget har fremholdt i sin forståelse av mandatet, i avsnitt 2.4, ville de bygningsmessige forhold også kunne få innvirkning på det følelsesmessige omsorgstilbud som det var mulig å yte til barna. Arkivmaterialet som er gjennomgått av Granskingsutvalget, gir fyldig dokumentasjon på at institusjonene og kommunen, i betydelig grad var opptatt av at flere av barneverninstitusjonene hadde et institusjonspreg som ikke var ønskelig. Fylkeskommunen overtok det økonomiske og administrative ansvaret for driften av barneverninstitusjonene i 1980. Flere av institusjonene ble nedlagt i løpet av 1980-tallet. Begrunnelsen for nedlegging eller endret status, var i flere tilfeller at den bygningsmessige standard var av en slik karakter at fortsatt drift ikke var forsvarlig, eller i alle fall at bygningene var lite tidsmessige. 18.2.2 Bergen kommune som etablerer av nye barneverninstitusjoner Flere av barneverninstitusjonene som er omhandlet i mandatet, var i funksjon fra slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Slik det fremkommer i den historiske gjennomgangen knyttet til hver enkelt barneverninstitusjon, var de fleste av barneverninstitusjonene etablert gjennom private stiftelser. Etter hvert ble det kommunale engasjement og ansvar tydeligere, men den opprinnelige struktur i forhold til at det var private barneverninstitusjoner, gjenspeilte seg i lang tid i styresammensetning, barnehjemmenes vedtekter og annet. Eliasmarken ungdomshjem er den eneste institusjonen som ble etablert i ren kommunal regi, i den perioden utvalget har gransket. Denne institusjonen ble etablert av Laksevåg kommune i 1960. Bergen kommune overtok i 1971 ungdomshjemmet Solstreif, som hadde vært drevet som en privat institusjon i Herman Gransvei på Laksevåg. Bergen kommunale ungdomshjem kom i drift i januar 1972, men ble stengt i juni 1974 og gjenåpnet i april 1975. Det vises til nærmere gjennomgang omkring Solstreif/Bergen kommunale ungdomshjem i kapittel 9, avsnitt 9.2. Bergen kommune overtok Småbarnstuen i 1973.
Kommunen hadde etter loven og forskriftene et overordnet ansvar, både i forhold til økonomiske ressurser gjennom overføringsordninger, tilsynsansvar gjennom barnevernsnemnda, ansettelsesmyndighet for underordnet personale for kommunale institusjoner, samt saksbehandling i forhold til godkjenning av planer for institusjonene og styrere ved institusjonene. Til tross for at det er veldokumentert at det i den første delen av granskingsperioden har vært et betydelig behov for omsorgstilbud i Bergen kommune, har det ikke vært foretatt nyetablering eller nybygg av institusjoner utover det som er nevnt om Eliasmarken ungdomshjem, den videreføring av driften som skjedde ved Solstreif/Bergen kommunale ungdomshjem og Småbarnstuen. Granskingsutvalget presiserer at dette også kan ha hatt sammenheng med en faglig diskusjon om barnehjemsplassering var ønskelig, vurderinger omkring fosterhjemsplassering eller hvorvidt omsorgstilbud og hjelpetiltak i biologisk hjem var mest tjenlig. Kommunenes økonomiske ressurser og andre forhold kan også ha hatt innvirkning på hvorfor det ikke i kommunal regi ble etablert nye barneverninstitusjoner i den perioden utvalget har gjennomgått. 18.3 Personalmessige forhold og vurderinger 18.3.1 Lav bemanning Gjennomgående ved alle de institusjonene Granskingsutvalget har vurdert forholdene ved, er at bemanningen har vært lav. Dette gjelder i forhold til antallet barn som var ved institusjonene, men også i forhold til de arbeidsoppgavene de ansatte ved institusjonene var pålagt. Bemanningen har, som et generelt bilde, blitt noe bedret mot slutten av den perioden Granskingsutvalget har gjennomgått. Men også mot slutten av perioden, vurdert i forhold til de krav som i dag stilles til bemanningen ved tilsvarende institusjoner, var den lav. Ved noen av institusjonene var bemanningen svært begrenset, slik at arbeidsoppgavene for den enkelte ansatte ble meget omfattende. I seg selv vil det kunne være grunnlag for å mene at de pålagte praktiske arbeidsoppgavene var så omfattende at overskudd til, mulighet for, eller ressurser til å kunne gi mer personlig omsorg og nærhet, i praksis ble en vanskelig eller umulig oppgave. I det informasjonsmaterialet som er funnet ved arkivgjennomgang, er det et gjennomgående bilde at de ansatte ved institusjonene, kom- Sammenfattende vurderinger 307 munen(e) og også departementet, herunder tilsynsmyndighetene, ved flere anledning har påpekt dette. I brev og notater, men også i enkelte tilfeller innstillinger til kommunestyret, er det beskrevet det uheldige, og tidvis det svært uheldige, knyttet til at bemanningen ved forskjellige barneverninstitusjoner har vært for lav. 18.3.2 Lav, men økende, faglig kompetanse gjennom granskingsperioden I løpet av den tidsperioden som Granskingsutvalget har gjennomgått, har det, blant annet i det gjennomgåtte arkivmaterialet og gjennom intervjuer med ansatte både ved institusjonene, i kommuneadministrasjon og i statlige tilsynsmyndigheter, vært fremholdt at den faglige kompetansen relatert til utdannelse og relevant yrkeserfaring, gjennomgående har vært lav i den første delen av granskingsperioden. Dette har nok hatt sammenheng med at det på 1950-tallet og 1960tallet var mangel på fagpersoner, herunder personer med barnevernfaglig utdanning. Lønnsnivå og arbeidsvilkårene for øvrig kan også ha påvirket rekrutteringen til institusjonene. Problemer i forhold til formalkompetanse knyttet til godkjenning av styrere har, gjennom et omfattende arkivmateriale som Granskingsutvalget har gjennomgått, vist seg å være et utbredt problem helt frem til midten av 1970-tallet. Fra begynnelsen/midten av 1970-tallet, synes den faglige kompetansen hos ansatte ved institusjonene å ha bedret seg. 18.3.3 Gjennomtrekk blant de ansatte I store deler av granskingsperioden var det en klar tendens til gjennomtrekk, særlig blant underordnet personale. Det var imidlertid, i hvert fall til en viss grad, variasjon mellom institusjonene. I arkivmaterialet som er gjennomgått, og i intervjuer med ansatte i kommunale ledende posisjoner, er det fremkommet at det var betydelig fokus på å få besatt de stillingene som var ved institusjonene. Forhold omkring avlønning og stor arbeidsbyrde, sammenholdt med ofte unge ansatte som hadde engasjementsstillinger med tanke på å kvalifisere seg til videre utdannelse, var tema som ble omtalt i korrespondanse og kontakt mellom institusjonene og administrasjonen i kommunen(e). Gjennomtrekk blant ansatte medførte at mange av barna ved institusjonene, som gjerne bodde der i flere år, opplevde liten kontinuitet i forhold til voksenkontakt. Noen barn har også gitt uttrykk for at de blant annet på grunn av dette, har vært tilbakeholdne med å knytte seg til voks-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305: dyrene. Han var interessert i heste
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?