RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

106 Anna Jebsens Minde
nabokontakt, siden styremedlemmene ikke bodde
så langt borte fra barnehjemmet.
7.12 Adferdsregulering og straffereaksjoner
En jente som var ved barnehjemmet i løpet av siste
halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun ble
utsatt for en lang rekke avstraffelser av fysisk og
psykisk art, og har beskrevet de mest alvorlige
for Granskingsutvalget. Hun ser behandlingen
hun fikk, i sammenheng med at hennes far var
tysk soldat under krigen
Den første avstraffelsen opplevde hun den
første dagen etter at hun kom til barnehjemmet.
Hun var da overflyttet fra et annet barnehjem.
Foranledningen var at en av de ansatte skulle kle
av barna. Jenten var sjenert, og ville ikke kle av
seg. Det ble en «forferdelig slåsskamp» mellom
henne og den ansatte. Hun fikk da revet av seg
klærne. Det var den ansatte og styrer nr. 1 som
gjorde dette. Etter dette tok den førstnevnte ansatte
med seg jenten ut på badet. I følge jenten
skal den ansatte da ha lagt henne over knærne,
og slått henne på baken med en kleshenger. Jenten
var da naken. Styrer nr. 1 var ikke tilstede da
den ansatte slo, men jenten vil allikevel tro at styreren
forstod hva som skjedde. Jenten opplevde
episoden som svært vond. Hun hadde ikke opplevd
lignende fra det barnehjemmet hun kom fra,
og hun ønsket seg tilbake dit.
En annen episode hun har beskrevet, skjedde
i forbindelse med at hun strøk klær. Den tidligere
beskrevne ansatte ble irritert over jenten, fordi
hun ikke arbeidet ordentlig. Den ansatte tok
da strykejernet og presset dette mot armene til
jenten, slik at hun fikk et brannsår som hun har
merker etter i dag. Hun fikk ikke legebehandling
etter episoden, men fikk armene bandasjert. En
annen jente ble utsatt for det samme, etter det
denne jenten har forklart.
Jenten opplevde ofte sengestraff, det vil si at
hun ble sendt på rommet og måtte oppholde seg
der. Videre opplevde hun veldig ofte at hun ble
utestengt fra fellesskapet med de andre barna.
Hun kunne for eksempel bli nektet å være med
på juletrefest. Jenten oppfattet det slik at dette
var fordi hun ikke kunne oppføre seg blant folk.
En episode jenten har beskrevet, skjedde en
julaften. Alle barna skulle i kirken og var fint pyntet.
Jenten hadde fått en kjole av ull som klødde,
og hadde derfor tatt på seg en nattrøye under kjolen.
Da den tidligere nevnte ansatte inspiserte
barna, oppdaget hun nattrøyen under kjolen. Da
den ansatte oppdaget dette, fikk jenten beskjed
om å være igjen da de andre barna forlot rommet.
Deretter fikk hun beskjed om å kle av seg, og den
ansatte la henne naken over knærne og slo henne
gjentatte ganger på bar ende med en kleshenger.
Etter dette fikk hun sengestraff resten av julaften.
Hun fikk ikke noe mat, og hun husker at hun
kjente lukten av julematen som de andre barna
fikk. Etterpå kom de andre barna og la seg, med
alle pakkene og julegodtene de hadde fått.
En annen episode skjedde en gang det nærmet
seg jul. Barna hadde vært nede i kjelleren
med noen gaver som de hadde pakket inn. Et askebeger
av krystall hadde da blitt borte. Den tidligere
nevnte ansatte samlet alle barna sammen,
og spurte om hvem som hadde tatt askebegeret.
Den ansatte sa så til jenten som Granskingsutvalget
har intervjuet, at Gud hadde sett jenten, og at
hun bare kunne innrømme at hun hadde tatt askebegeret.
Den ansatte sa videre at jenten ville
komme til helvete, dersom hun ikke innrømmet
det hun hadde gjort. Den ansatte hadde snakket
med Gud som hadde sagt til henne at det var jenten
som hadde tatt askebegeret, og at jenten ville
brenne i helvete. Dette gjorde jenten veldig redd.
Hun hadde imidlertid ikke tatt askebegeret, og
hun «innrømmet» ikke at hun hadde stjålet det.
Den nevnte ansatte kom tilbake til denne episoden
etter jul, i forbindelse med at styret og alle
barna til styremedlemmene skulle være tilstede
på barnehjemmet og ha juletrefesten der. Jenten
fikk da beskjed om å ta på seg nattdrakt, og hun
ble deretter plassert i en potetkjeller hvor det var
kaldt og mørkt. Hun hørte også rotter. Jenten er
usikker på hvor lenge hun var i kjelleren. Hun
hadde ikke klokke og så ikke om det var natt eller
dag. Hun mener at hun kan ha vært der i to
eller tre døgn. Hun fikk iallfall frokost to ganger
i løpet av tiden hun var der. Ved en av anledningene
fikk hun beskjed om at hun skulle få mat,
dersom hun innrømmet at hun hadde stjålet askebegeret.
Hun fikk mat, til tross for at hun ikke
innrømmet noe. Før hun ble tatt opp fra kjelleren,
fikk hun beskjed om at hun skulle få komme
opp dersom hun innrømmet tyveriet. Hun fikk
komme opp, til tross for at hun ikke innrømmet
dette. Den ansatte sa til henne at djevelen ville
henge over jenten, og forfølge henne så lenge
hun ikke innrømmet det hun hadde gjort.
På slutten av den perioden jenten var ved barnehjemmet,
ble hun truet med å bli sendt til et
skolehjem. Hun ble også til slutt sendt til et skolehjem
i Trondheim.
En jente som var ved barnehjemmet fra midten
av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart
at hun en gang ble slått av styrer nr. 1. Hun