RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

186 Ungdomshjemmet Eliasmarken
Departementet hadde også noen andre merknader
knyttet til rommene og hvordan disse burde
være utstyrt.
Fylkesmannens barnevernsekretær oversendte
departementets brev til barnevernsnemnda
01.10.59, og ba om barnevernsnemndas uttalelse
og et sett nye tegninger. Granskingsutvalget
har ikke funnet noe mer om godkjenningsspørsmålet,
men regner med at planene ble justert i
samsvar med departementets brev av 18.09.59,
og at hjemmet således var godkjent som barneverninstitusjon
før driften kom i gang. Det fremgår
av Laksevåg Boligbyggelags brev av 05.05.60
til barnevernsnemnda, at tegningene ble omarbeidet
på bakgrunn av departementets brev.
11.4 Bygning og bygningsstandard
Institusjonen lå som nevnt i en nyoppført lavblokk.
To «vanlige» leiligheter var bygd om til en
stor. Granskingsutvalget har sett plantegningene
for leiligheten.
Den ene av stuene var innredet som styrerleilighet.
Det var eget bad og toalett i tilknytning til
styrerleiligheten. Det var fire soverom for ungdommene;
to tomannsrom og to enerom. I tillegg
var det en stue, et kjøkken og et bad med to
dusjer og et vannklosett.
De barna som er intervjuet har ikke hatt noe
særskilt negativt å si om boforholdene. For eksempel
har en gutt som var der tidlig på 1960-tallet,
opplyst at «alt var nytt og fint». I følge gutten
var det likevel kanskje litt lite i forhold til antall
gutter. De levde tett på hverandre, og kanskje for
tett i forhold til det som var hensikten med plasseringen.
Boforholdene var litt institusjonspreget,
selv om de bodde i en leilighet.
Granskingsutvalget legger til grunn at lokalene
tilfredsstilte barnehjemsforskriftens krav, og at
det ikke var noe å utsette på den materielle standarden.
Institusjonen var moderne for sin tid,
ikke bare når det gjaldt bygningsmessig standard,
men også fordi den var liten og integrert i
et vanlig bomiljø. Sammenlignet med de andre
barnehjemmene som er omfattet av utvalgets
mandat, var dette den institusjonen som hadde
minst institusjonspreg.
11.5 Personellsituasjonen
Det var ansatt fire forskjellige styrere i løpet av
den perioden institusjonen var i drift.
Styrer nr. 1 var ansatt i perioden fra etableringen
i 1960, til september 1961. Hun hadde gjennom-
ført framhaldsskole, husmorskole og industriskole,
men hadde ingen barnevernfaglig utdanning.
Hun hadde praksis fra gårdsarbeid, kokkearbeid,
hushjelp og butikk. Sosialsjefen i Laksevåg uttalte
bl.a. dette om hennes kvalifikasjoner:
«A. har god utdannelse og en allsidig praksis. Riktignok
dekker ikke utdannelse og praksis alle de
felt som styrerinnen må forutsettes å beherske,
men i relasjon til de øvrige søkere har A. den beste
utdannelse.»
Sosialdepartementet hadde i brev av 18.09.59
gjort oppmerksom på at styreren skulle godkjennes
av departementet, men Granskingsutvalget
har ikke funnet dokumentasjon på at det ble søkt
om slik godkjenning. Styreren tilfredsstilte heller
ikke de formelle kravene for slik godkjenning, siden
hun ikke hadde barnevernfaglig utdanning.
En husmorvikar ble foreløpig ansatt som fritidsavløser
for styreren fra oktober 1960, men
det er uklart hvor lenge hun var ansatt.
I styrets protokoll for møtet 20.06.61 er det
opplyst at styrerstillingen hadde vært utlyst,
men at ingen søkere hadde meldt seg. Styret ble
enig om å tilskrive barnevernsnemnda med forslag
om at ungdomshjemmet skulle innta guttene
på Morgensol, og at styrelederen fikk fullmakt
til å ansette assistenten ved Morgensol
som bestyrer på ungdomshjemmet, under forutsetning
av at hjemmet ble et guttehjem.
Assistenten fra Morgensol ble ansatt som styrer
nr. 2 fra 1961, og var i stillingen frem til 1965.
En annen ansatt fra Morgensol fulgte med. Hun
hadde bl.a. som arbeidsoppgave å lage mat, og
var ansatt helt frem til institusjonen ble nedlagt.
Etter det Granskingsutvalget forstår, var det ikke
flere fast ansatte enn dette.
Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon
på at det ble søkt om godkjenning for
styrer nr. 2. Siden hun hadde gjennomført ettårig
barnevernkurs ved Norges kommunal- og
sosialskole, og dessuten hadde erfaring fra barnehjem,
hadde hun imidlertid de formelle kvalifikasjoner
for å få slik godkjenning.
Styrer nr. 2 har antakelig sagt seg opp fra styrerstillingen
en gang på vårparten 1965. Stillingen
ble lyst ut, men ingen søknader ble mottatt.
På denne bakgrunn hadde sosialkontoret henvendt
seg til et ektepar for å undersøke om de to
kunne tenke seg å overta den daglig ledelsen av
ungdomshjemmet.
I innstillingen uttalte sosialsjefen bl.a.:
«Herr og fru [………] har i mange år av interesse
for barnevernsarbeidet hatt kontakt med barna på
Morgensol og på ungdomshjemmet. Det har alltid