RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

260 Barnehjemmet Morgensol ne om dette bidro i høy grad til barnas usikkerhetsfølelse og mangel på forutsigbarhet. Det er dessuten tvilsomt om barnas rettsikkerhet ble ivaretatt på en forsvarlig måte i disse omplasseringssakene. I de sakene som er beskrevet ovenfor, er det for eksempel ikke opplysninger om hvorvidt barna eller foreldrene ble hørt før det ble besluttet å flytte barna. Det fremgår heller ikke om vilkårene i barnevernloven § 27 første ledd var vurdert av barnevernsnemnda. Bestemmelsen fastsatte at en barnevernsnemnd ikke måtte foreta endring i anbringelsen av et bortsatt barn, med mindre det skjedde av omsyn til barnets velferd eller fordi barnet øvde uheldig innflytelse på andre barn. Dessuten forekom det at nemnda først godkjente overflyttingen etter at den var gjennomført, noe nom ikke harmonerer med den nevnte bestemmelsen i barnevernloven. 14.13 Seksuelle overgrep Granskingsutvalget har fått beskrevet en rekke seksuelle overgrep som skal være begått av mannen som var styrer ved institusjonen i perioden 1971–76 (styrer nr 6). Det er seks jenter og to gutter som har forklart til Granskingsutvalget at de har vært utsatt for overgrep fra denne personen. Beskrivelsene av overgrepene varierer fra kyssing og beføling til voldtekt. Av hensyn til det enkelte barns personvern, vil Granskingsutvalget ikke gjengi detaljene i den enkeltes forklaring. Det er imidlertid en del detaljer og fellestrekk som etter Granskingsutvalgets oppfatning har betydning for vurderingen av forklaringenes troverdighet. Det går for eksempel igjen i flere av forklaringene at barna fikk snop eller penger som betaling, og beskjed om å holde hemmelig det som hadde skjedd. Forklaringene har også noen fellestrekk når det gjelder overgrepsituasjonene og måten overgrepene skjedde på. For eksempel har flere forklart seg om overgrep i forbindelse med utdeling av lommepenger på styrerens kontor. To av jentene har forklart at de ble utsatt for overgrep av denne mannen i løpet av første halvdel av 1960-tallet, altså flere år før han ble styrer ved Morgensol. Han var imidlertid mye på Morgensol i løpet av 1960-tallet, og skal også ha hatt barn fra barnehjemmet på besøk i sitt private hjem. En ansatt i denne perioden har forklart til Granskingsutvalget at mannen bl.a. snakket med barna og tok dem på fanget når han var på besøk på barnehjemmet. Hun hadde imidlertid ikke noen mistanke om at han forgrep seg mot noen. Granskingsutvalget har ikke funnet noe vedtak i protokollene til barnevernsnemnda eller styret for institusjonen om at mannen skulle ha denne kontakten med barnehjemmet. Det synes å ha vært en ordning som ikke var formelt godkjent. På den annen side går det frem av flere dokumenter og intervjuer at mannen ble ansett som en ressursperson for barnevernet i Laksevåg kommune. Overgrepene som er beskrevet av de to nevnte jentene, skal i hovedsak ha skjedd i mannens hjem. En av disse jentene har forklart at hun også ble utsatt for et overgrep i ungdomshjemmet på Eliasmarken, mens hun selv bodde på Morgensol. Det ene overgrepet skal ha skjedd en gang da de to jentene var på overnattingsbesøk hos mannen. Den ene av disse jentene har forklart at hun har vært utsatt for overgrep flere ganger, uten at hun i dag har kunnet redegjøre mer konkret for den enkelte hendelse. Det er fire jenter som har forklart til Granskingsutvalget at de ble utsatt for seksuelle overgrep fra den samme mannen, i den perioden han var styrer ved barnehjemmet. De var den gang omring 10 år gamle. Disse overgrepene skal ha skjedd dels på barnehjemmet, på kontoret eller andre rom, og dels hjemme hos styreren. En jente har forklart at hun en rekke ganger var inne på kontoret til styreren tidlig på 1970-tallet, og at det skjedde overgrep der. En annen jente, som var ved institusjonen i samme periode, har fortalt om lignende overgrep på kontoret til styreren. Hun husker i dag ikke om det var ett eller flere overgrep som skjedde på kontoret. Den sistnevnte jenten har også forklart seg om en episode som skal ha skjedd hjemme i leiligheten til styreren. En annen jente som hadde vært med hjem til styreren, men ikke inn på soverommet, skal ha forstått hva som hadde skjedd, og sa fra til sin far. Denne faren skal så ha varslet ansatte ved barnehjemmet. Deretter skal to politifolk ha kommet til barnehjemmet, og tatt med seg styreren. En tredje jente, som var ved institusjonen tidlig på 1970-tallet, har fortalt om to episoder som skal ha skjedd i løpet av den tiden hun var der. Etter den siste episoden fortalte hun faren hva som hadde skjedd, og faren skal ha anmeldt forholdet til politiet. Hun har videre forklart at saken ble etterforsket av politiet, og senere henlagt. Denne jenten har navngitt jenten som var med henne, og navnet er det samme som på den andre jenten som har forklart at politiet var tilkalt ved en anledning. Det er imidlertid uklart for Granskingsutvalget om de to forklaringene refe-
erer til samme politisak eller om det dreier seg om to forskjellige. Granskingsutvalget har søkt etter eventuelle politidokumenter fra denne tiden, men har ikke funnet dette. I en senere politisak fra 1982, som blir nærmere omtalt nedenfor, forklarte den da avgåtte styreren at han 10 år forut for dette var «anmeldt for utuktig atferd mot noen barnehjemsbarn, men saken ble da henlagt». Det er således grunn til å tro at det i alle fall har vært én politisak mot styreren i den perioden de to nevnte jentene var ved barnehjemmet. En gutt som var ved barnehjemmet omtrent på samme tid som de tre nevnte jentene, har forklart til Granskingsutvalget at han i forbindelse med utdelingen av ukepengene, ble utsatt for et overgrep på styrerens kontor. Gutten var omtrent på alder med de nevnte jentene. En annen gutt fra samme periode har fortalt en lignende historie. I følge gutten ba styreren ofte barn komme inn til seg på kontoret. Gutten har forklart at han da ble tatt på fanget til styreren. Han kjente at styreren fikk ereksjon, mens han strøk gutten på låret og i skrittet utenpå klærne. Begge hadde klærne på. Gutten opplevde dette som ubehagelig, og vurdert i ettertid er han klart av den oppfatning at dette var seksuelt motivert fra styrerens side. Det «lå belønning i luften», ved at styreren kunne gi barna litt penger. Gutten mener at slike ubehagelige episoder kanskje skjedde tre ganger før han holdt seg unna kontoret til styreren. En fjerde jente var ved barnehjemmet fra tidlig på 1970-tallet og frem til høsten 1976. Da hun kom til barnehjemmet, var hun omtrent på alder med de tre jentene som er omtalt ovenfor. Hun har forklart til Granskingsutvalget at hun ble utsatt for en lang rekke overgrep i løpet av den tiden hun var ved barnehjemmet. Beskrivelsene har flere fellestrekk med forklaringene til barna som er omtalt ovenfor. Det mest alvorlige overgrepet skal ifølge jenten ha skjedd en natt da styreren hadde nattevakt i stedet for den faste nattevakten. Etter hendelsen rømte hun fra hjemmet. I løpet av dagen etter greide en av de yngre ansatte ved barnehjemmet å komme i kontakt med henne. Hun ble med hjem til den ansatte, hvor hun fikk overnatte. Der var også en av de andre yngre ansatte, og hun fortalte til denne ansatte at hun var blitt seksuelt misbrukt. Dagen etter tok de to ansatte kontakt med en ansatt ved intitusjonsavdelingen i Bergen kommune, og på bakgrunn av denne samtalen ble hun lovet av de ansatte på barnehjemmet at hun ikke skulle få se styreren igjen. Barnehjemmet Morgensol 261 Slik jenten har forklart det overfor Granskingsutvalget, fikk hun ingen særskilt oppfølging på barnehjemmet etter det som hadde skjedd. Noen måneder etter at overgrepet fant sted, ble hun flyttet til Bergen kommunale ungdomshjem. Hun oppfattet det slik at ungdomshjemmet ikke var blitt informert om hva som hadde skjedd. Dette bekreftes også av intervjuer som Granskingsutvalget har hatt med ansatte ved ungdomshjemmet i den aktuelle perioden, bl.a. styreren der. Granskingsutvalget har også gjennomgått jentens mappe fra ungdomshjemmets arkiv, uten å finne opplysninger om det som skal ha skjedd på Morgensol. Granskingsutvalget har intervjuet to av de som var ansatt på Morgensol da den beskrevne saken kom opp. Den ene av disse var den yngre ansatte som lot jenten overnatte hos seg, slik som beskrevet ovenfor. Denne ansatte fikk fortalt fra sin kollega, som også overnattet hos henne, hva jenten hadde fortalt i løpet av natten. Dagen etter kom de i kontakt med nattevakten på barnehjemmet, og hun tror at nattevakten forholdsvis umiddelbart kontaktet sosialkontoret på Danmarksplass og informerte om hva som hadde skjedd. En annen ansatt tok det direkte opp med styreren. Noen uker senere tok en personalsekretær ved institusjonsavdelingen kontakt med de to yngre ansatte, og de hadde et møte på hans kontor hvor den aktuelle saken var tema. Hun oppfattet det slik at personalsekretæren hadde kalt dem inn for å få bekreftet hva som var skjedd, men uten at han spurte så mye. Granskingsutvalget har også intervjuet nattevakten som har vært nevnt i intervjuene med jenten og den yngre ansatte. Nattevakten har forklart at hun straks tok med seg jenten til sosialkontoret og fortalte hvilke opplysninger de ansatte hadde fått. Noen dager senere tok en annen ansatt kontakt med styreren, og som direkte konsekvens av denne samtalen forlot styreren barnehjemmet, og kom aldri tilbake. Personen hun tok kontakt med på sosialkontoret, var jentens faste kontaktperson der. I intervjuet med Granskingsutvalget har jenten imidlertid ikke fortalt noe om at hun sammen med nattevakten var på sosialkontoret, slik nattevakten har forklart til utvalget. Jenten har forklart at hun en gang forsøkte å ta opp seksuelle overgrep med kontaktpersonen på sosialkontoret, men at hun ikke husker om dette var før eller etter den mest dramatiske handlingen. Hun fortalte kontaktpersonen om at hun hadde det svært vanskelig, men kom ikke inn på overgrepene. Granskingsutvalget har også intervjuet den nevnte kontaktpersonen på sosialkontoret. Hun
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259: personalet ikke klarte «å rå med
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?