RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

15.1 Granskingsutvalgets
grunnlag for vurderingen
Granskingsutvalget har intervjuet to gutter som
var ved institusjonen tidlig i den perioden utvalget
har gransket. Utvalget har også intervjuet enkelte
andre barn som har vært ved institusjonen
dels senere i den perioden utvalget har gransket,
og dels forut for denne perioden, men som husker
lite fra oppholdet.
Utvalget har ikke noen klar oppfatning om
hvorfor det ikke har henvendt seg så mange fra
denne institusjonen til utvalget, men en av grunnene
er antagelig at det i store deler av den perioden
utvalget har gransket, bare var barn under 7 år ved
barnehjemmet. Det er derfor sannsynlig at mange
av de som var ved barnehjemmet, ikke husker så
mye i dag. Dette er i hvert fall tilfelle for de personene
som utvalget har intervjuet. I følge disse var
de under skolealder da de var ved institusjonen, og
husker bare noen bruddstykker fra oppholdet der.
Granskingsutvalget har intervjuet en ansatt,
som var styrer ved barnehjemmet i en periode på
midten av 1960-tallet. Videre har utvalget intervjuet
fylkesmannens barnevernsekretær, en ansatt
ved Bergen barnevernsnemnds kontor på
1960-tallet og formannen for tilsynsutvalget i Bergen
kommune på første halvdel av 1970-tallet.
Granskingsutvalget har søkt etter relevant materiale
ved Bergen byarkiv, Hordaland fylkesarkiv,
Statsarkivet i Bergen, Sosialdepartementets arkiv
og Riksarkivet. Det meste av det materiale som er
funnet, befinner seg ved Bergen byarkiv. Materiale
inneholder blant annet korrespondanse og
noen tilsynsrapporter, og stammer i det vesentlige
fra slutten av 1950-tallet og 1960-tallet.
I Riksarkivet er det funnet noe dokumentasjon
vedrørende godkjenning av styrere. Arkivmateriale
refererer seg i hovedsak til 1960-tallet.
Når det gjelder Småbarnstuen, har Granskingsutvalget
ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for
å gi en vurdering som er helt dekkende i forhold
til utvalgets mandat. På flere punkter er materialet
for lite representativt til å trekke klare konklusjoner.
Generelt har utvalget mest materiale fra
1950- og 60-tallet, mens 1970-tallet er dårlig dekket.
På den annen side er det gjort noen funn
som gir grunnlag for sikrere konklusjoner innen-
15. Småbarnstuen
Småbarnstuen 267
for deler av den perioden utvalget har gransket.
Det må imidlertid understrekes at et funn fra en
periode ikke trenger være dekkende for forholdene
i en annen periode.
15.2 Historikk
Foreningen «Småbarnstuen», som ble etablert i
1929, hadde opprinnelig som hovedformål å drive
feriekolonivirksomhet for barn fra Bergen og
bymessige strøk omkring Bergen. Etter 1940, da
foreningen fikk sitt faste oppholdssted på Lønningen
i Fana, ble det drevet helårsdrift for et
mindre antall barn, men med betraktelig utvidet
virksomhet i sommerhalvåret, da de tok imot
«sommerbarn».
Utbyggingen av Flesland flyplass førte til at
Småbarnstuens hus på Lønningen ble ekspropriert,
og av den grunn holdt institusjonen en periode
til på Bergen kommunes eiendom Myrbø,
og en periode på Askviknes, før en eiendom på
Skjold ble kjøpt til bruk som barnehjem i 1958.
I 1959 tok departementet opp spørsmålet om å
avvikle ordningen med å ta imot «sommerbarn», i
forbindelse med godkjenning av den nye eiendommen
på Skjold. Styret mente imidlertid at feriebarna
var en så vesentlig del av barnehjemmets
drift, at dersom denne delen av virksomheten
skulle avvikles, ville styret overveie å legge ned institusjonen.
Først i 1964 sluttet institusjonen å ta
imot «sommerbarn». Bakgrunnen for avviklingen
var at tilsynslegen var kritisk til ordningen, noe
Fana barnevernsnemnd sluttet seg til 26.05.64.
Nemnda fremhevet særlig hensynet til de barna
som bodde der fast, samt hensynet til betjeningen.
På 1960-tallet hadde foreningen betydelige
vansker med driften av barnehjemmet, bl.a. på
grunn av en vanskelig økonomisk situasjon og
problemer med å skaffe kvalifisert personale.
Dette var to forhold som hang sammen, og man
antok at det ville være enklere å få kvalifisert betjening
dersom hjemmet ble drevet kommunalt.
Fana barnevernsnemnd vedtok i januar 1967
å anbefale at Fana kommune overtok driften, og
Fana herredsstyre gjorde vedtak i samsvar med
dette i oktober samme år. Overtakelsen skjedde
ved at Fana kommune leide foreningens lokaler