RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

202 Institusjonen Kofoedskolen På gården var det lagt ut mye rottegift, og gutten ble blant annet satt til å samle inn døde rotter. Det var en del av aktiviseringen. Dette har gutten svært vonde minner fra, og han har slitt med det i ettertid. En gutt som var ved institusjonen omkring midten av 1970-tallet, har blant annet fortalt om turer til England, Sverige og Danmark. De var også blant annet på skiturer til Voss. De fire sistnevnte guttene har opplyst til Granskingsutvalget at to av de ansatte drakk alkohol på turer med guttene. Granskingsutvalget kommer tilbake til dette nedenfor, under avsnittet om følelsesmessig omsorg. En gutt som var ved institusjonen i perioder på 1970-tallet har forklart at de reiste en del på turer, men at dette begrenset seg til turer på fjellet eller andre fysiske aktiviteter. Gutten hadde et medfødt handikap som gjorde at han haltet. Han husker at han måtte gå til tross for dette. Han gikk så hardt at han spydde. Han ikke ville gi seg og vise sine svakheter. Granskingsutvalget legger til grunn at det var et beskjedent fritids- og stimuleringstilbud ved institusjonen de første årene den var i bruk. Den var da ikke så mye mer enn et rent botilbud. Dette hadde først og fremst sammenheng med at ressurssituasjonen de første årene var dårlig. Mot slutten av 1960-tallet synes ressurssituasjonen og forutsetningene for ulike former for stimulering av guttene å ha blitt vesentlig bedre. Fritidsaktiviteter synes å ha vært et sentralt satsningsområde for institusjonen fra slutten av 1960-tallet og de kommende årene i den perioden utvalget har gransket. Det synes å ha vært god tilgang på utstyr til fritidsaktiviteter. En stor del av fritidsaktivitetene var knyttet til fysisk fostring. Dette gjaldt særlig første del av den perioden utvalget har gransket. Vekten på fysiske aktiviteter vedvarte utover 1970-tallet, men noe mindre systematisk etter hvert, og dessuten kom det gjennom årene til en god del andre aktiviteter med mer sammensatt innhold. I den første delen av perioden synes det å ha vært en klar plikt til å være med på de fysiske aktivitetene. Dagsrutinen synes å ha hatt et klart militærinspirert preg. Gjennom årene, fra omkring 1970, synes dette militærpreget å ha blitt gradvis avdempet. Det var en utvikling fra plikt og tvang til mer frivillighet og lyst knyttet til aktivitetene. Det synes også å ha vært en utvikling fra lange harde fjellturer til kortere og lettere turer. Mens årsrapportene og de ansattes forklaringer i hovedsak gir et positivt bilde av fritidsaktivitetene og stimuleringen av ungdommene, gir forklaringene fra guttene et noe mer sammensatt bilde. Flere av guttene har således hatt klart negative opplevelser av noen av aktivitetene. Dette gjaldt særlig plikten til fysisk aktivitet og plikten til å gå på lengre turer. Det synes å ha vært slik at noen av guttene falt utenfor, dersom de ikke satte pris på fysisk aktivitet. Disse sidene ved aktivitetene synes imidlertid å ha blitt bedre utover 1970-tallet. 12.11 Forholdet mellom ungdommene En ansatt fra omkring midten av 1960-tallet og ut den perioden utvalget har gransket, har forklart at han tror at forholdet mellom guttene i hovedsak var bra. Det var tydelig at noen av guttene hadde styringen, men han føler at det vanskelig kan kalles et hierarki. Noen av guttene var kriminelt belastet, og i følge den ansatte kunne det nok kanskje skje at noen av guttene fikk opplæring i kriminalitet fra de øvrige, men dette vet han ikke helt. Enkelte ting kunne indikere at det var en eller flere ledertyper, og den ansatte har nevnt som eksempel at en gutt ved frokosten kunne spørre en annen «vil du ha egget mitt», og som et annet eksempel at en gutt kunne pusse skoene til en annen. Dette var indikasjoner som kunne tyde på at dette ble gjort under en viss form for tvang. Den ansatte hadde ikke fornemmelsen av at noen av guttene ble banket opp av andre, eller at det forekom seksuelle overgrep mellom guttene. En som var ansatt store deler av 1970-tallet, har forklart at det var en form for hierarki mellom guttene. Han tror at det var slik at noen gutter satte premissene. Etter det denne ansatte kjenner til, var det imidlertid ikke slik at noen av guttene ble plaget eller utsatt for seksuelle overgrep av andre gutter. Inne på institusjonen hadde de ansatte god kontroll på forholdet mellom guttene, men hva som eventuelt foregikk utenfor institusjonen, hadde de mindre kontroll med. Denne ansatte har videre opplyst at flere av guttene var kriminelt belastet, og at det nok var en gjensidig påvirkning og «skolering i kriminell adferd» guttene imellom. Dette var imidlertid noe de ansatte forsøkte å motarbeide. Han er ikke kjent med at yngre gutter ble tvunget til å være med på å utføre kriminelle handlinger. Det var heller ikke nødvendigvis slik at det var eldre som «lærte opp» yngre til kriminell adferd. Av og til kunne det være de yngre som var de mest aktive. En gutt som var ved institusjonen i en periode tidlig på 1960-tallet, har opplyst at man kunne få en betydelig opplæring i kriminell aktivitet fra medelever på Kofoedskolen.
En gutt som var ved institusjonen noen år omkring 1970, har beskrevet forholdet mellom guttene som «oftest godt». En gutt som var ved institusjonen en periode tidlig på 1970-tallet, har opplyst at han var med på en rekke kriminelle handlinger. Han ble ved en anledning varetektsfengslet, og satt inne en måned. Han oppfattet da veldig klart at dette fengselsoppholdet høynet hans status blant guttene ved Kofoedskolen, og at han egentlig først etter dette ble akseptert. Han har videre gitt uttrykk for at hans «kriminelle ferdigheter» ble utviklet betydelig i den perioden han var ved Kofoedskolen. Han var blant annet svært dyktig til å stjele lommebøker fra garderober, noe som klart var med på å høyne statusen hans i guttemiljøet. I tiden på Kofoedskolen utviklet han også rusmisbruk, først særlig sniffing, men senere også hasjmisbruk. Denne gutten har videre forklart at han ved en anledning ble utsatt for det han har beskrevet som et grovt seksuelt overgrep fra en av de eldre guttene. Gutten ble tvunget til å suge kjønnsorganet til den eldre gutten. Den eldre gutten var mye eldre enn den gutten som fortalte dette, og han følte seg truet og tvunget til dette. Gutten har navngitt den som utførte overgrepet, og navnet stemmer overens med en gutt som Granskingsutvalget har fått beskrevet som en overgriper blant barna ved Bergens guttehjem. Gutten fortalte bl.a. til en nattevakt hva som hadde skjedd, men det var ingen som tok han alvorlig etter det han har forklart, og han husker særlig at nattevakten bare snakket det bort. En gutt som var ved institusjonen i perioder på 1970-tallet har opplyst at det var et tøft miljø blant guttene. Guttene «voktet på hverandre». På et vis var det et hierarki blant guttene, og han tror han selv stod ganske høyt i dette hierarkiet. Granskingsutvalget legger til grunn at forholdet mellom guttene ved Kofoedskolen ikke har vært spesielt dårlig. Det synes å ha vært tendenser til hierarki og et litt tøft miljø, men Granskingsutvalget har ikke mottatt opplysninger som tilsier at det har vært alvorlige tilfeller av vold eller mobbing blant guttene. På den annen side synes det i stor utstrekning å ha vært en gjensidig «opplæring» i kriminell adferd. Således synes oppholdet ved institusjonen for noen av guttene å ha hatt en motsatt effekt enn institusjonens formål – å få guttene bort fra kriminell aktivitet. Granskingsutvalget finner videre sannsynliggjort et seksuelt overgrep som beskrevet ovenfor. Granskingsutvalget har ikke identifisert nattevakten som skal ha blitt informert om overgrepet, og han er følgelig ikke intervjuet. Ut fra de opplysningene som foreligger, har utvalget ikke Institusjonen Kofoedskolen 203 tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva han forstod, eller eventuelt burde forstått, ut fra det gutten fortalte ham. Utvalget har ikke fått beskrevet andre overgrep enn dette, og det er således ikke grunnlag for å konkludere med at seksuelle overgrep blant barna har vært noe utbredt problem. 12.12 Forholdet til nabolaget og andre ungdommer De ungdommene som Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt få opplysninger om kontakt med nabolaget og ungdommer utenfor institusjonen. Flere har imidlertid forklart at ytterdøren var låst, og at det var begrensninger med hensyn til om ungdommene fikk komme ut. Også flere ansatte har forklart at ytterdøren var låst, og at dette bl.a. var begrunnet med at uvedkommende ikke skulle komme inn. En som var ansatt ved institusjonen store deler av 1970-tallet, har forklart at personalet hadde kontroll med hvem som kom og gikk, og at døren var låst. Det var imidlertid ikke restriksjoner i forhold til å kunne få besøk av andre gutter eller jenter inne på institusjonen. Slik han husker det i dag, hadde guttene få jentebekjentskaper. Han tror at institusjonen ga lite rom for privatliv i den forstand at guttene kunne ha jentebesøk på rommet. Granskingsutvalget legger til grunn at det var visse restriksjoner med hensyn til kontakt med andre ungdommer. I noen grad var dette nødvendig bl.a. for å hindre at det kom personer med narkotika eller andre rusmidler inn på institusjonen. Spørsmålet om lovligheten av å låse døren, behandles nærmere i neste avsnitt. 12.13 Atferdsregulering og straffereaksjoner Det fremgår av arkiv- og intervjumaterialet at institusjonen tok imot ungdommer med adferdsvansker. Guttenes hovedproblem var kriminalitet, skoleskulk og vansker i hjemmesituasjonen. Når det gjelder spørsmålet om hvordan institusjonen møtte disse adferdsvanskene, omtaler årsmeldingene de sosialpedagogiske tiltak som er beskrevet ovenfor. Straffereaksjoner eller andre adferdsregulerende tiltak er ikke nevnt i årsmeldingene. Styrer nr. 1, har forklart at det noen ganger var vanskelige situasjoner med ungdommene, for eksempel ved at de kunne opptre truende el-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201: To av elevene fikk være med underb
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?