17.09.2013 Views

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

86 Tilsyn<br />

gjaldt institusjonen som sådan eller de enkelte<br />

barn.<br />

En styrer ved Solgården i perioden 1972 til<br />

1979, har opplyst at de hadde «noen besøk» <strong>fra</strong><br />

barnevernet, men etter det hun har <strong>for</strong>klart kom<br />

ikke barnevernet på inspeksjon hvert år. Det var<br />

fastsatt at det skulle utføres hyppigere inspeksjoner<br />

enn det som faktisk skjedde. Det hendte<br />

også at hun selv, som leder av barnehjemmet, etterlyste<br />

inspeksjon. Når det var besøk <strong>fra</strong> barnevernets<br />

representanter, gikk disse rundt i hele<br />

huset, og normalt var det også en samtale med<br />

styreren. Tilsynsbesøkene ble også gjennomført<br />

ved at tilsynspersonene snakket med barna. Hun<br />

har <strong>for</strong> øvrig gitt uttrykk <strong>for</strong> at tilsynsbeskøkene<br />

var mer sjeldne før 1972, da hun også arbeidet i<br />

perioder ved barnehjemmet.<br />

En som var styrer ved barnehjemmet Anna<br />

Jebsens Minde i perioden 1977 til 1980, har <strong>for</strong>klart<br />

at hun husker at det var noen kvinner som<br />

hadde en tilsynsfunksjon ved barnehjemmet.<br />

Disse kunne komme anmeldt eller uanmeldt.<br />

Hun husker at tilsynsførerne var mest opptatt av<br />

hvordan det så ut på barnehjemmet. Det var om<br />

å gjøre å ha det ryddig og pent når disse kom på<br />

besøk. Styreren kan ikke huske at tilsynsførerne<br />

snakket med barna, men hun kan ikke si dette<br />

sikkert. Hun er usikker på hvor ofte tilsynsførerne<br />

var ved barnehjemmet, men de var kanskje<br />

der en gang i året.<br />

Slik hun vurderte det da, og også nå i ettertid,<br />

var dette tilsynet «nokså meningsløst». Hun oppfattet<br />

det slik at tilsynsførerne bare var der <strong>for</strong> å<br />

se om det var rent og pent. Når det gjaldt spørsmål<br />

om hvorvidt barna hadde det bra på barnehjemmet,<br />

mener hun at tilsynsmyndighetene<br />

ikke hadde noen funksjon. De måtte i så fall ha<br />

gått nærmere inn på hvordan de ansatte arbeidet<br />

med barna, og de måtte ha vært mer opptatt av<br />

om hvert enkelt barn fikk det de hadde krav på av<br />

omsorg. Styreren kan ikke huske at hun ble ut<strong>for</strong>dret<br />

på noe av dette, og hun mener at hun ville<br />

ha husket det dersom det hadde vært tilfelle.<br />

6.6.5 <strong>Granskingsutvalget</strong>s<br />

vurdering av tilsynet<br />

<strong>Granskingsutvalget</strong> legger til grunn at tilsynet i<br />

perioden 1972 til 1980 var organisert ved et eget<br />

tilsynsutvalg, som besto av politikere, og til dels<br />

ved at representanter <strong>fra</strong> institusjonsavdelingen<br />

noen ganger var på tilsynsbesøk.<br />

Denne tilsynsordningen var fullt ut et tilsyn<br />

uten fagpersoner. Ordningen med «faglige tilsynsførere»<br />

som var etablert <strong>for</strong> enkelte av institusjonene<br />

i <strong>Bergen</strong> før kommunesammenslutningen,<br />

ble således ikke videreført etter kommunesammenslutningen.<br />

De tilsynene som ble gjennomført<br />

<strong>fra</strong> institusjonsavdelingens side etter 1972,<br />

kan neppe karakteriseres som «faglige» tilsyn. Etter<br />

det <strong>Granskingsutvalget</strong> har grunn til å tro, hadde<br />

ingen ved denne avdelingen barnevernfaglig<br />

kompetanse. Institusjonsavdelingen synes først<br />

og fremst å ha ansvaret <strong>for</strong> de byggtekniske og<br />

driftsmessige <strong>for</strong>hold ved institusjonene.<br />

Mangelen på faglighet i tilsynet var ikke i<br />

strid med loven eller <strong>for</strong>skriftene, men etter<br />

<strong>Granskingsutvalget</strong>s oppfatning burde det på<br />

1970-tallet vært et barnevernfaglig innslag i tilsynsvirksomheten.<br />

<strong>Granskingsutvalget</strong> finner det sannsynlig at<br />

Sosialdepartementets <strong>for</strong>skrifter ikke ble lagt til<br />

grunn ved ut<strong>for</strong>mingen av den nye tilsynsordningen<br />

etter kommunesammenslutningen. Etter<br />

det <strong>for</strong>mannen i tilsynsutvalget har <strong>for</strong>klart, var<br />

verken utvalget eller administrasjonen klar over<br />

at det fantes slike <strong>for</strong>skrifter.<br />

Ordningen med at det skulle gjennomføres to<br />

tilsynsbesøk i året ved hver institusjon, underbygger<br />

opplysningen om at man ikke var kjent<br />

med <strong>for</strong>skriftene, som fastsatte minst seks besøk<br />

i året. Det var således allerede i utgangspunktet<br />

et stort avvik mellom <strong>for</strong>skriftenes krav og den<br />

ordning som ble etablert. Dessuten gir både arkiv-<br />

og intervjumaterialet klare holdepunkter <strong>for</strong><br />

at utvalget heller ikke greide å oppfylle målsetningen<br />

om to årlige besøk.<br />

<strong>Granskingsutvalget</strong> finner også at det var klare<br />

mangler ved måten tilsynsbesøkene ble gjennomført<br />

på. Den alvorligste mangelen var at tilsynsførerne<br />

ikke, eller i alle fall i liten utstrekning,<br />

synes å ha snakket med barna. På<br />

bakgrunn av det <strong>for</strong>mannen i tilsynsutvalget har<br />

<strong>for</strong>klart, synes dette dels å ha hatt sammenheng<br />

med at man ikke var klar over at Sosialdepartementet<br />

hadde fastsatt bestemmelser om dette,<br />

og dels av at tilsynsutvalget ikke anså seg faglig<br />

kompetent til nærmere samtaler med barna.<br />

<strong>Granskingsutvalget</strong> legger til grunn at det<br />

har vært skrevet rapporter etter tilsynsbesøkene.<br />

Etter det som har kommet frem i intervjuene,<br />

og dels i de få tilsynsrapportene som er funnet, er<br />

det imidlertid god grunn til å tro at det ikke ble<br />

rapportert om det enkelte barn, slik <strong>for</strong>skriftene<br />

<strong>for</strong>utsatte.<br />

Samlet sett finner <strong>Granskingsutvalget</strong> at det<br />

skjedde <strong>for</strong>bedringer ved enkelte sider av tilsynsvirksomheten<br />

etter 1972, sammenlignet<br />

med perioden før. Opprettelsen av et eget tilsynsutvalg<br />

var i seg selv et fremskritt, og dette synes<br />

å ha medført noe hyppigere tilsynsbesøk enn tidligere.<br />

Når det gjelder tilsynet med det enkelte

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!