RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
86 Tilsyn<br />
gjaldt institusjonen som sådan eller de enkelte<br />
barn.<br />
En styrer ved Solgården i perioden 1972 til<br />
1979, har opplyst at de hadde «noen besøk» <strong>fra</strong><br />
barnevernet, men etter det hun har <strong>for</strong>klart kom<br />
ikke barnevernet på inspeksjon hvert år. Det var<br />
fastsatt at det skulle utføres hyppigere inspeksjoner<br />
enn det som faktisk skjedde. Det hendte<br />
også at hun selv, som leder av barnehjemmet, etterlyste<br />
inspeksjon. Når det var besøk <strong>fra</strong> barnevernets<br />
representanter, gikk disse rundt i hele<br />
huset, og normalt var det også en samtale med<br />
styreren. Tilsynsbesøkene ble også gjennomført<br />
ved at tilsynspersonene snakket med barna. Hun<br />
har <strong>for</strong> øvrig gitt uttrykk <strong>for</strong> at tilsynsbeskøkene<br />
var mer sjeldne før 1972, da hun også arbeidet i<br />
perioder ved barnehjemmet.<br />
En som var styrer ved barnehjemmet Anna<br />
Jebsens Minde i perioden 1977 til 1980, har <strong>for</strong>klart<br />
at hun husker at det var noen kvinner som<br />
hadde en tilsynsfunksjon ved barnehjemmet.<br />
Disse kunne komme anmeldt eller uanmeldt.<br />
Hun husker at tilsynsførerne var mest opptatt av<br />
hvordan det så ut på barnehjemmet. Det var om<br />
å gjøre å ha det ryddig og pent når disse kom på<br />
besøk. Styreren kan ikke huske at tilsynsførerne<br />
snakket med barna, men hun kan ikke si dette<br />
sikkert. Hun er usikker på hvor ofte tilsynsførerne<br />
var ved barnehjemmet, men de var kanskje<br />
der en gang i året.<br />
Slik hun vurderte det da, og også nå i ettertid,<br />
var dette tilsynet «nokså meningsløst». Hun oppfattet<br />
det slik at tilsynsførerne bare var der <strong>for</strong> å<br />
se om det var rent og pent. Når det gjaldt spørsmål<br />
om hvorvidt barna hadde det bra på barnehjemmet,<br />
mener hun at tilsynsmyndighetene<br />
ikke hadde noen funksjon. De måtte i så fall ha<br />
gått nærmere inn på hvordan de ansatte arbeidet<br />
med barna, og de måtte ha vært mer opptatt av<br />
om hvert enkelt barn fikk det de hadde krav på av<br />
omsorg. Styreren kan ikke huske at hun ble ut<strong>for</strong>dret<br />
på noe av dette, og hun mener at hun ville<br />
ha husket det dersom det hadde vært tilfelle.<br />
6.6.5 <strong>Granskingsutvalget</strong>s<br />
vurdering av tilsynet<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> legger til grunn at tilsynet i<br />
perioden 1972 til 1980 var organisert ved et eget<br />
tilsynsutvalg, som besto av politikere, og til dels<br />
ved at representanter <strong>fra</strong> institusjonsavdelingen<br />
noen ganger var på tilsynsbesøk.<br />
Denne tilsynsordningen var fullt ut et tilsyn<br />
uten fagpersoner. Ordningen med «faglige tilsynsførere»<br />
som var etablert <strong>for</strong> enkelte av institusjonene<br />
i <strong>Bergen</strong> før kommunesammenslutningen,<br />
ble således ikke videreført etter kommunesammenslutningen.<br />
De tilsynene som ble gjennomført<br />
<strong>fra</strong> institusjonsavdelingens side etter 1972,<br />
kan neppe karakteriseres som «faglige» tilsyn. Etter<br />
det <strong>Granskingsutvalget</strong> har grunn til å tro, hadde<br />
ingen ved denne avdelingen barnevernfaglig<br />
kompetanse. Institusjonsavdelingen synes først<br />
og fremst å ha ansvaret <strong>for</strong> de byggtekniske og<br />
driftsmessige <strong>for</strong>hold ved institusjonene.<br />
Mangelen på faglighet i tilsynet var ikke i<br />
strid med loven eller <strong>for</strong>skriftene, men etter<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong>s oppfatning burde det på<br />
1970-tallet vært et barnevernfaglig innslag i tilsynsvirksomheten.<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> finner det sannsynlig at<br />
Sosialdepartementets <strong>for</strong>skrifter ikke ble lagt til<br />
grunn ved ut<strong>for</strong>mingen av den nye tilsynsordningen<br />
etter kommunesammenslutningen. Etter<br />
det <strong>for</strong>mannen i tilsynsutvalget har <strong>for</strong>klart, var<br />
verken utvalget eller administrasjonen klar over<br />
at det fantes slike <strong>for</strong>skrifter.<br />
Ordningen med at det skulle gjennomføres to<br />
tilsynsbesøk i året ved hver institusjon, underbygger<br />
opplysningen om at man ikke var kjent<br />
med <strong>for</strong>skriftene, som fastsatte minst seks besøk<br />
i året. Det var således allerede i utgangspunktet<br />
et stort avvik mellom <strong>for</strong>skriftenes krav og den<br />
ordning som ble etablert. Dessuten gir både arkiv-<br />
og intervjumaterialet klare holdepunkter <strong>for</strong><br />
at utvalget heller ikke greide å oppfylle målsetningen<br />
om to årlige besøk.<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> finner også at det var klare<br />
mangler ved måten tilsynsbesøkene ble gjennomført<br />
på. Den alvorligste mangelen var at tilsynsførerne<br />
ikke, eller i alle fall i liten utstrekning,<br />
synes å ha snakket med barna. På<br />
bakgrunn av det <strong>for</strong>mannen i tilsynsutvalget har<br />
<strong>for</strong>klart, synes dette dels å ha hatt sammenheng<br />
med at man ikke var klar over at Sosialdepartementet<br />
hadde fastsatt bestemmelser om dette,<br />
og dels av at tilsynsutvalget ikke anså seg faglig<br />
kompetent til nærmere samtaler med barna.<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> legger til grunn at det<br />
har vært skrevet rapporter etter tilsynsbesøkene.<br />
Etter det som har kommet frem i intervjuene,<br />
og dels i de få tilsynsrapportene som er funnet, er<br />
det imidlertid god grunn til å tro at det ikke ble<br />
rapportert om det enkelte barn, slik <strong>for</strong>skriftene<br />
<strong>for</strong>utsatte.<br />
Samlet sett finner <strong>Granskingsutvalget</strong> at det<br />
skjedde <strong>for</strong>bedringer ved enkelte sider av tilsynsvirksomheten<br />
etter 1972, sammenlignet<br />
med perioden før. Opprettelsen av et eget tilsynsutvalg<br />
var i seg selv et fremskritt, og dette synes<br />
å ha medført noe hyppigere tilsynsbesøk enn tidligere.<br />
Når det gjelder tilsynet med det enkelte