RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
306 Sammenfattende vurderinger<br />
18.1 Innledning<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong> har gjennom sitt arbeid innhentet<br />
et omfattende underlagsmateriale. Det vises<br />
til fremstillingen i kapittel 3 om <strong>Granskingsutvalget</strong>s<br />
arbeid, herunder arbeidsmetode og in<strong>for</strong>masjonsinnhenting<br />
m.v. <strong>Granskingsutvalget</strong>s<br />
<strong>for</strong>ståelse av mandatet er redegjort <strong>for</strong> i rapportens<br />
avsnitt 2.4.<br />
I <strong>Granskingsutvalget</strong>s arbeid er det fremkommet<br />
in<strong>for</strong>masjon som utvalget finner det korrekt<br />
å fremstille i et eget kapittel. Dette <strong>for</strong>di det er<br />
observasjoner og vurderinger som har interesse<br />
utover den enkelte institusjon, men som også vil<br />
være viktige <strong>for</strong> at utvalgets fremstilling og konklusjoner<br />
skal <strong>for</strong>stås på en mest mulig helhetlig,<br />
og etter utvalgets oppfatning, dekkende måte.<br />
Det vises til historisk og barnevernfaglig delrapport,<br />
som er utarbeidet av professor Kjersti<br />
Ericsson, vedlegg 1. Helheten i <strong>Granskingsutvalget</strong>s<br />
oppdrag i henhold til mandatet kan ikke vurderes<br />
på en tilfredsstillende måte uten at blant annet<br />
<strong>for</strong>hold som synet på barns behov <strong>for</strong> god omsorg,<br />
fellestrekk ved barneverninstitusjonene og<br />
holdninger til omsorgsovertakelse, blir vurdert i<br />
<strong>for</strong>hold til den aktuelle tidsperioden 1954–1980.<br />
18.2 Bygninger og bygningsfasiliteter<br />
18.2.1 Bygningene og<br />
bygningenes institusjonspreg<br />
Gjennomgående trekk ved barneverninstitusjonene<br />
i den periode som <strong>Granskingsutvalget</strong> har<br />
gjennomgått, var at bygningene hadde et institusjonspreg.<br />
Regelverkets påpekning, <strong>for</strong> eksempel<br />
i barnehjem<strong>for</strong>skriften – avsnitt III, av at <strong>for</strong>holdene<br />
ved institusjonene mest mulig skulle<br />
gjøres hjemlige, var vanskelig å tilfredsstille i de<br />
bygningene hvor barneverninstitusjonene holdt<br />
til i. Dette bildet må nyanseres ved at institusjonspreget<br />
<strong>for</strong> flere av institusjonene synes å ha<br />
avtatt noe mot slutten av granskingsperioden.<br />
For noen av institusjonene, <strong>for</strong> eksempel <strong>Bergen</strong><br />
kommunale ungdomshjem etter gjenåpningen i<br />
1972, var <strong>for</strong>holdene at bygningen hadde et vesentlig<br />
mer hjemlig preg, mens <strong>for</strong> andre institusjoner,<br />
som <strong>for</strong> eksempel Jacob R. Olsen og Ber-<br />
18. Sammenfattende vurderinger<br />
gens guttehjem på Garnes, var institusjonspreget<br />
meget klart fremtredende i hele perioden.<br />
Slik som <strong>Granskingsutvalget</strong> har fremholdt i<br />
sin <strong>for</strong>ståelse av mandatet, i avsnitt 2.4, ville de<br />
bygningsmessige <strong>for</strong>hold også kunne få innvirkning<br />
på det følelsesmessige omsorgstilbud som<br />
det var mulig å yte til barna.<br />
Arkivmaterialet som er gjennomgått av<br />
<strong>Granskingsutvalget</strong>, gir fyldig dokumentasjon på<br />
at institusjonene og kommunen, i betydelig grad<br />
var opptatt av at flere av barneverninstitusjonene<br />
hadde et institusjonspreg som ikke var ønskelig.<br />
Fylkeskommunen overtok det økonomiske og<br />
administrative ansvaret <strong>for</strong> driften av barneverninstitusjonene<br />
i 1980. Flere av institusjonene ble<br />
nedlagt i løpet av 1980-tallet. Begrunnelsen <strong>for</strong><br />
nedlegging eller endret status, var i flere tilfeller at<br />
den bygningsmessige standard var av en slik karakter<br />
at <strong>for</strong>tsatt drift ikke var <strong>for</strong>svarlig, eller i alle<br />
fall at bygningene var lite tidsmessige.<br />
18.2.2 <strong>Bergen</strong> kommune som<br />
etablerer av nye <strong>barneverninstitusjoner</strong><br />
Flere av barneverninstitusjonene som er omhandlet<br />
i mandatet, var i funksjon <strong>fra</strong> slutten av<br />
1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Slik<br />
det fremkommer i den historiske gjennomgangen<br />
knyttet til hver enkelt barneverninstitusjon,<br />
var de fleste av barneverninstitusjonene etablert<br />
gjennom private stiftelser. Etter hvert ble det<br />
kommunale engasjement og ansvar tydeligere,<br />
men den opprinnelige struktur i <strong>for</strong>hold til at det<br />
var private <strong>barneverninstitusjoner</strong>, gjenspeilte<br />
seg i lang tid i styresammensetning, barnehjemmenes<br />
vedtekter og annet. Eliasmarken ungdomshjem<br />
er den eneste institusjonen som ble<br />
etablert i ren kommunal regi, i den perioden utvalget<br />
har gransket. Denne institusjonen ble<br />
etablert av Laksevåg kommune i 1960.<br />
<strong>Bergen</strong> kommune overtok i 1971 ungdomshjemmet<br />
Solstreif, som hadde vært drevet som<br />
en privat institusjon i Herman Gransvei på Laksevåg.<br />
<strong>Bergen</strong> kommunale ungdomshjem kom i<br />
drift i januar 1972, men ble stengt i juni 1974 og<br />
gjenåpnet i april 1975. Det vises til nærmere<br />
gjennomgang omkring Solstreif/<strong>Bergen</strong> kommunale<br />
ungdomshjem i kapittel 9, avsnitt 9.2.<br />
<strong>Bergen</strong> kommune overtok Småbarnstuen i 1973.