RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

222 Jacob R. Olsens barnehjem henne vottene eller hanskene dersom hun hadde tatt dem med inn på barnehjemmet. En gutt som var ved institusjonen den første halvdelen av 1960-tallet, har beskrevet klærne som «tilfredsstillende». Han skilte seg ikke ut fra de barna han gikk i klasse med, og klærne var etter forholdene funksjonelle. Fottøyet var også funksjonelt. De hadde blant annet regntøy og sjøstøvler. Klærne ble skiftet en gang i uken, etter at de hadde badet. Han husker ikke om de skiftet undertøy eller strømper oftere. En jente som har vært ved institusjonen store deler av den perioden utvalget har gransket, både på 1950-, -60 og -70-tallet, har forklart at det i den første delen av den perioden hun var ved institusjonen, var det fellesklær i den forstand at klærne ble kjøpt inn av barnehjemmet. På den annen side var det stort sett slik at når man hadde først fått for eksempel en bukse eller en genser, så var dette klesplagg som det enkelte barn hadde inntil det ble for lite, og da gikk i arv til en ny. Det samme gjaldt for skoene. Når barna gikk på skolen hadde de egne skoleklær, og de byttet klær når de kom hjem fra skolen. Skoleklærne har hun beskrevet som «greie klær», og hun har ikke noe bilde av at barna fra barnehjemmet kunne plukkes ut i skolegården på grunn av klærne de gikk i. De hadde også egne søndagsklær. Hun kan i dag ikke huske at de fikk undertøy mer enn en gang i uken. Hun husker for øvrig at da hun gikk i andre klasse på skolen, så ble det sydd en drakt til henne som hun var veldig kry av. Denne drakten brukte hun som skoleklær. Når det gjelder perioden etter 1967, har jenten forklart at de etter hvert fikk noe mer personlige klær. Innkjøp av klær var imidlertid bundet til bestemte forretninger, og til bestemte priser. De hadde med rekvisisjon når de gikk ut og handlet klær. Hun husker spesielt at hun en gang var ute og kjøpte klær til konfirmasjonen, sammen med en jente som hun ble konfirmert samtidig med. En gutt som var ved institusjonen hele 1960-tallet, har opplyst at han ikke skilte seg direkte ut i klesveien i forhold til andre barn. Han kan for eksempel ikke huske at han på grunn av klærne så annerledes ut enn de andre klassekameratene. De arvet klær fra andre barn, og klærne ble etter hvert lappet og reparert, men allikevel tålelig bra etter forholdene. Gutten har også opplyst at han hadde en oldemor som noen ganger kjøpte klær til han. En gutt som var ved barnehjemmet omkring 1970 har forklart at han tror han brukte de klærne som han hadde med seg, da han kom til barnehjemmet. Han tror at barnehjemmet ikke kjøpte inn klær, men at moren kjøpte klær og tok disse med til barnehjemmet. Mye av klærne var lappet. Han mener at han skilte seg ut i forhold til andre barn på skolen. En ansatt som var ved barnehjemmet på midten av 1950-tallet, har forklart at noen av klærne gikk i arv. Hun tror at klærne var funksjonelle, men hun tror at kleskvaliteten og hensiktsmessigheten var litt dårligere enn det som var gjennomsnittet for andre barn. Dvs. at det var klær som hadde gått i arv og kanskje var litt gammeldagse og ikke helt moderne. Barna frøs imidlertid ikke, og klærne var tilpasset årstidene. En annen ansatt, som var ved barnehjemmet på slutten av 1960-tallet, har ikke hatt noe negativt å bemerke til klærne. Det samme gjelder en ansatt som var ved barnehjemmet tidlig på 1960tallet. Sistnevnte har blant annet forklart at hun ikke tror at barna skilte seg ut i forhold til andre barn. Slik hun husker var klærne tilpasset årstidene og forskjellige værforhold. En ansatt fra første halvdel av 1960-tallet, har beskrevet klærne som «velbrukte», men ikke mer velbrukte enn klærne som barn flest brukte på den tiden. De ansatte hadde som mål at barna ikke skulle skille seg ut i forhold til andre barn. Til spesielle anledninger skulle det alltid være nye klær, for eksempel til 17. mai eller 19. november, som var Jacob R. Olsens og hustrus bryllupsdag, og en festdag for barnehjemmet. Hun har videre forklart at hun ikke kan huske at barna ble ertet på grunn av klærne. Klærne var merket med navn, og hvert barn hadde således sine individuelle klær. En som var ansatt omkring 1970, har forklart at hun ikke reagerte på standarden på klærne. Til intervjuet hadde hun med seg noen bilder fra hverdagslivet på barnehjemmet. Så langt Granskingsutvalget kan bedømme ut fra bildene, hadde ikke barna dårligere klær enn det som var vanlig på den tiden. Klærne kan beskrives som «vanlige hverdagsklær», og de bærer ikke preg av å være spesielt slitt. Også de to styrerne på 1970-tallet har beskrevet klesstellet som tilfredsstillende. For eksempel har styreren i fra første halvdel av 1970-tallet, beskrevet klærne som funksjonelle. Når barna var utenfor institusjonen hadde de alltid skikkelige klær. De eldste barna hadde også moderne moteklær. Også de minste barna fikk skikkelige klær av god kvalitet. Barna hadde blant annet regntøy og skikkelig fottøy. Også denne ansatte hadde noen bilder med seg til intervjuet, og så langt Granskingsutvalget kan bedømme, så var det ikke noen spesielle mangler ved klærne. Granskingsutvalget legger til grunn at klærne og klesstellet har vært tilfredsstillende i store deler av den perioden utvalget har gransket. Tidlig i perioden, på 1950- og første halvdel av 1960-tal-
let, synes imidlertid klærne å ha blitt svært velbrukte. Klærne gikk i arv, de ble omsydd og lappet. Utvalget finner det godtgjort at barna i noen grad skilte seg ut fra andre barn på grunn av dette. Dette synes imidlertid først og fremst å ha vært et problem på 1950-tallet. På den tiden var det nok vanlig i de fleste familier at klærne gikk i arv, og at de også kunne bli lappet. Granskingsutvalget har imidlertid et inntrykk av at klærne som ble brukt på barnehjemmet tidlig i perioden, var av noe dårligere kvalitet og noe mer velbrukt enn det som kan beskrives som et «gjennomsnittsnivå» på den tiden. Tidlig i perioden synes det også å ha vært visse mangler ved funksjonaliteten når det gjelder klær og sko, blant annet var det ikke alltid at skoene passet så godt. Opplysninger fra en jente som gjemte unna votter, tyder også på at det var en viss restriktivitet med hensyn til klær. Kvaliteten på klærne synes å ha blitt bedre utover 1960-tallet, og etter Granskingsutvalgets oppfatning tilfredsstillende i forhold til det som var vanlig på den tiden. Granskingsutvalget legger også til grunn at forholdene var tilfredsstillende på 1970-tallet, både når det gjaldt klær og fottøy. 13.8 Hygiene, bad og toalettforhold Granskingsutvalget har ikke fått så mange detaljopplysninger om de hygieniske forholdene ved barnehjemmet, men hovedinntrykket er at det ikke var noe spesielt å utsette på fasilitetene. En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har for eksempel beskrevet bad- og toalettforholdene som «tilfredsstillende nok». Slik utvalget har fått beskrevet rutinene, badet barna en gang i uken, i alle fall i den første delen av den perioden utvalget har gransket. En jente har opplyst at alle jentene badet sammen, men allikevel slik at det ble skiftet vann mellom hvert barn som badet. Fellesbadingen tok trolig slutt i 12– 13 års alderen. En gutt som var ved barnehjemmet tidlig på 1960-tallet, har gitt en lignende beskrivelse, men tror ikke at det ble skiftet vann mellom hvert barn, fordi det ikke ville vært tid til dette. Enkelte av barna har vært kritiske til noen av vaskerutinene. En jente, som var ved barnehjemmet på 1950-tallet, har forklart at de ansatte var hardhendt med barna i forbindelse med vask og stell. Det gjorde for eksempel vondt når de ansatte klippet neglene, og de ansatte var hardhendte når det gjaldt ørerensing og hårvask. Dette var imidlertid trivielle ting i forhold til de avstraffelsene barna ellers ble utsatt for, etter det jenten har forklart. En annen jente, som også var ved barnehjemmet tidlig Jacob R. Olsens barnehjem 223 i perioden, har opplyst at når barna vasket seg om morgenen, kom styrer nr. 1 og «klinte» kaldt vann på ryggen og foran. Barna måtte stå foran vaskene nakne, inntil styreren kom og gjorde dette. I intervjuene med de ansatte har det ikke kommet frem noe negativt om bad- og toalettforholdene. Granskingsutvalget legger til grunn at bad- og toalettfasilitetene ved barnehjemmet var tilfredsstillende, men at rutinene i første del av perioden var preget av «massebading». 13.9 Skolegang og lekselesing Barna ved Jacob R Olsens barnehjem gikk på Sandviken skole på barnetrinnet, og på Rothaugen skole på ungdomstrinnet. Barnehjemmet lå i skolekretsen til Sandviken skole. Grensene mellom skolekretsene var imidlertid slik at den nærliggende bebyggelse i Nyhavn lå i Hellen skolekrets. Dette medførte at barna på barnehjemmet, på barnetrinnet gikk på en annen skole enn barna fra det nærmeste nabolaget. En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har opplyst at hun kunne både lese og skrive da hun begynte på skolen. Disse ferdighetene hadde hun tilegnet seg da hun hadde overhørt leksearbeidet til de andre barna på barnehjemmet, før hun selv begynte på skolen. Jenten har videre forklart at det var avsatt tid til lekselesing hver ettermiddag. Det var et rom med felles lekselesing. I følge jenten ble hun av styrer nr. 1 flere ganger nektet å komme inn på rommet hvor de hadde felles lekselesing. Dette var særlig da jenten hadde blitt litt eldre. Istedenfor lekselesing ble hun pålagt å gjennomføre vaskearbeid, skure panner, vaske toalett eller andre rom. Dette medførte at hun flere ganger ikke fikk gjort leksene sine. En gutt som var ved institusjonen tidlig i perioden, har forklart at skolegangen var vanskelig for han. På den ene siden følte han seg fri når han var på skolen. Med dette mener han at han var fri for styrer nr. 1. På den annen side så opplevde han at han ble urettferdig behandlet. Lærerne behandlet han som «en dust», og på en helt annen og dårligere måte enn de andre barna i klassen. Han mener at dette må skyldes at han var barnehjemsgutt. Han føler at han ikke fikk noen faglig hjelp på skolen, i forhold til det behovet han hadde. Han var faglig svakere, og oppnådde dårligere karakterer enn de andre barna i klassen. I ettertid har han reflektert over om han kan ha dysleksi.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?