RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

104 Anna Jebsens Minde 7.10 Forholdet mellom barna En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun blant annet ble slått og utstøtt av styrer nr. 1 og en annen ansatt på den tiden. Jentens far var tysk soldat under krigen, og styreren fortalte henne ofte at hennes far var en morder. Hun ble også fortalt at jentens halvsøster, som også var på barnehjemmet, ikke var hennes søster men en halvsøster, noe jenten ikke kunne forstå. Det hun ble utsatt for gjorde henne hard, og dette gikk også utover de andre barna. Jenten har forklart til Granskingsutvalget at hun begynte å slå de andre barna, og at hun ble bitter og ond mot dem. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun ikke husker så mye om forholdet mellom barna den første tiden etter ankomst. Hun husker imidlertid at moren ved et besøk kjeftet på de andre jentene, og sa at de måtte være greie mot den jenten Granskingsutvalget har intervjuet. Jenten følte da at hun fikk beskyttelse, og hun vil derfor tro at de andre jentene ikke var så greie mot henne. Jenten har videre forklart at styrer nr. 3 hadde noen av jentene som sine «favoritter». Som Granskingsutvalget vil komme nærmere tilbake til nedenfor, så har denne jenten forklart at styreren i stor utstrekning forskjellsbehandlet barna. Hun selv var ikke blant favorittene. Etter jentens oppfatning preget denne forskjellsbehandlingen forholdet mellom barna. Hun har således beskrevet miljøet blant barna som «survivial of the fittest». Det var den som klarte å tilpasse seg best, som klarte seg. Det var en kamp om godene, og en kamp om aksept fra de voksne. Jenten opplevde det slik at yngre jenter ble «hundset med 24 timer i døgnet». Det vil si at de yngre jentene noen ganger ble inkludert, og noen ganger ble ekskludert. Denne jenten følte seg ofte ekskludert. Det medførte at hun ble kalt ting, jaget og ble mobbet mye. Hun har for eksempel beskrevet en episode hvor hun satt oppi et kastanjetre i Nubbebakken, for å få fred. Hun kastet da kastanjer ned på de andre barna som hadde samlet seg for å ta henne. Denne mobbingen og utstøtingen pågikk over flere år, og hun opplevde det som svært vondt. Det har medført at hun i ettertid har store problemer med å holde kontakt med andre barn fra barnehjemmet. Jenten har en klar oppfatning av at styrer nr. 3 var klar over at hun var utstøtt av de andre barna. Hun husker for eksempel at dette ble diskutert ved kaffebordet ved en anledning. Det var personalet og de favoriserte barna som satt ved bordet. Hun husker i dag ikke nøyaktig hva som ble sagt, men det var noe om at hun ikke trengte å komme dit for å få hjelp. Samlet sett mener hun at det var et ubarmhjertelig miljø på barnehjemmet. På den annen side kunne det noen ganger være slik at det var et samhold mellom barna, for eksempel dersom de skulle på epleslang eller stjele noe fra spiskammeret. Det kunne variere om barna sladret til styrer nr. 3 eller ikke. Dersom de var på fellestokt, som for eksempel epleslang, så var det ingen som sladret. Det skjedde imidlertid ofte at barna sladret i forhold til alt som hadde med tildeling av goder å gjøre. Selv opplevde jenten at styreren ikke hørte på henne, når hun sladret. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun særlig knyttet seg til to andre barn på barnehjemmet. Den ene av disse jentene var blant «favorittbarna» til styrer nr. 3. Jenten har beskrevet forholdet mellom barna som «ganske ålreit». En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har forklart at det oppstod en «kulturkollisjon» da det kom fem til seks jenter fra Sandviken barnehjem i 1970. Jentene fra Sandviken hadde en helt annen språkføring og hadde hatt en god del andre opplevelser på Sandviken barnehjem, enn det barna hadde hatt på Anna Jebsen. En av de nye jentene hadde en lederrolle, men etter hvert fikk jenten som Granskingsutvalget har intervjuet et godt forhold til henne. Hun har videre forklart at jenten som hadde denne lederrollen, brukte vold i forhold til de andre barna. Etter at styrer nr. 3 døde, og det kom ny styrer, fikk den beskrevne jenten ansvar for å ta seg av en jente som kunne være temmelig utagerende, når hun hadde dårlige perioder. Den jenten som Granskingsutvalget har intervjuet, oppfattet det helt klart slik at jenten som kom fra Sandviken på denne måten ble tildelt et ansvar som hun overhode ikke skulle vært pålagt. En ansatt fra siste halvdel av 1970-tallet, har forklart at det var «et slags hierarki» blant barna. De nye som kom til barnehjemmet måtte på et vis «innordne seg». I følge den ansatte, var det vel også slik at de eldre barna på et vis bestemte. Men de ansatte grep inn, dersom de så at noen av barna plaget de øvrige. Denne ansatte har også opplyst at på et tidspunkt da det kom to søstre til barnehjemmet, så fikk disse sove på samme soverom. På dette tidspunktet var barnehjemmet ominnredet med enmanns- og tomannsrom. De voksne forsøkte å
legge forholdene til rette for at de skulle ha alminnelig god søskenkontakt. Granskingsutvalget legger til grunn at særlig styrer nr. 3 sin ugrunnete forskjellsbehandling av barna også har preget miljøet mellom barna. Det var en konkurranse for å oppnå aksept hos styreren. Dette medførte at noen av barna ble utstøtt av de øvrige barna. Granskingsutvalget finner det godtgjort at styreren var klar over denne utstøtingen, men at det ikke ble gjort noe med problemet. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det har vært en kulturkollisjon som skapte en konflikt mellom barna som kom fra Sandviken i 1970, og de øvrige barna på barnehjemmet. Dette synes ikke å ha vært håndtert på en tilfredsstillende måte fra de ansattes side. I løpet av siste halvdel av 1970-tallet, synes forholdene mellom barna å ha bedret seg. Selv om det fortsatt var tendenser til hierarki, synes de ansatte å ha vært oppmerksomme på dette og å ha grepet inn dersom det var behov for det. 7.11 Forholdet til nabolaget og andre barn En jente som var ved barnehjemmet fra omkring midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at barna på barnehjemmet i liten grad var sammen med nabobarna, bortsett fra i ballspill m.v. i gaten. Barna fra barnehjemmet var ikke hjemme hos nabobarna, og de ble heller ikke invitert i fødselsdagsbesøk hos naboer eller klassekamerater. Barna på barnehjemmet hadde heller ikke noen på besøk inne på barnehjemmet. Jenten tror at det ikke var lov. Jenten har beskrevet at styrer nr. 3 hadde noen favoritter blant barna, men heller ikke disse fikk ha venner med inn på barnehjemmet. En annen jente som var ved barnehjemmet i omtrent samme periode, har opplyst at hun fikk gode venninner på skolen, venninner som hun var mye sammen med også på fritiden. Barnehjemmet lå i et «pent» strøk i Bergen, noe som innebar at hennes skolevenninner bodde i prektige boliger i familier med god økonomi. Jenten følte seg svært velkommen hos disse familiene. Hun hadde ingen opplevelse av at hun som et barn fra barnehjem ble holdt utenfor, eller forskjellsbehandlet. Hun nevner i den forbindelse at hun blant annet var i fødselsdagsselskap hos klassevenninner, på linje med de øvrige barna. Hun hadde nok også i noen grad besøk av skolevenninner på barnehjemmet, men det var nok heller sjelden at de var inne i lengre tid, etter det jenten har forklart. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har opplyst at hun hadde Anna Jebsens Minde 105 en venninne utenfor barnehjemmet. Hun har opplyst at dersom venninnen kom og ringte på mens det var middagstid, så måtte venninnen stå ute og vente til middagen var over og denne jenten fikk lov å gå ut. Bakgrunnen for dette var at middagen var «hellig» for styrer nr. 3. Jenten har videre opplyst at hun knyttet seg spesielt til den beskrevne venninnen, som hun gikk i parallellklasse med på skolen. I tillegg hadde hun også andre venninner på ungdomsskolen, og også venner/kjærester blant de andre elevene. Hun var i fødselsdagsbesøk til klassevenninner. Hun var en god del på besøk hjemme hos bestevenninnen, og hun var også med familien hennes på turer for eksempel til Voss. Denne venninnen var også på besøk på barnehjemmet. Venninnen ga uttrykk for at hun på mange måter opplevde det som litt skremmende å komme på besøk på barnehjemmet. I følge den jenten som Granskingsutvalget har intervjuet, så skyldtes dette bygningen, men kanskje ikke minst styrer nr. 3, som venninnen oppfattet som noe truende. Det kunne også ha sammenheng med at venninnen en gang hadde overhørt at styrer nr. 3 skjelte ut en av de andre ansatte ved barnehjemmet. Venninnen skal ha gitt uttrykk for at hun opplevde at det skjedde en veldig endring ved barnehjemmet, etter at styrer nr. 3 døde og barnehjemmet ble ombygget. Venninnen opplevde det som at alle var mye blidere etter dette tidspunktet, og at det slik sett var mye hyggeligere å komme på besøk. Jenten har for øvrig forklart at hun i den siste delen av den perioden hun var ved barnehjemmet, bl.a. kunne invitere venninner til barnehjemmet på pizzakveld. I følge et styremedlem som Granskingsutvalget har intervjuet, ble det lagt stor vekt på at barna skulle være mest mulig integrert i sitt lokalmiljø. For øvrig fremgår det av flere av intervjuene, at barna noen ganger også var hjemme hos styremedlemmene. Granskingsutvalget legger til grunn at barnas forhold til nabolaget har variert. Utvalget har imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å trekke klare og generelle konklusjoner om dette. De barna som har uttalt seg om spørsmålet, har klart nok hatt forskjellige opplevelser av hvordan forholdet til nabolaget var. Et hovedinntrykk er imidlertid at barna hadde bra kontakt med andre barn ute i gaten, men at besøk inne på barnehjemmet var mer sjeldent. Kontakten synes å ha blitt bedre mot slutten av den perioden utvalget har gransket. Kontakten med styremedlemmene synes å ha vært positiv for barna. Også dette var en form for
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?