RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

52 Rettslige rammer «hensiktsmessig beskjeftigelse». Når det gjaldt barn som hadde vært anbrakt i fosterhjem eller barnehjem, hadde loven ingen regler om ettervern. 141 Barnevernkomitéen så det som klart at det var et sterkt behov for utbygging av ettervernet. Behovet var størst for de barn som hadde vist dårlig atferd, men også barn som ikke hadde vist antisosial atferd ville i mange tilfeller kunne trenge støtte og veiledning etter at de hadde forlatt barnehjemmet eller fosterhjemmet. Etter komitéens oppfatning hadde barn fått alt de trengte i barne- eller fosterhjemmet, og ville i mange tilfeller ikke ha de samme praktiske erfaringer og forståelse for dagliglivets mange problemer og vansker som et barn som hadde vokst opp i et vanlig hjem hos sine foreldre. 142 Hovedregelen om ettervern i barnevernloven § 50 lød slik: «Når omsorgen opphører ved vedtak av nemnda eller ved at barnet fyller 21 år, skal nemnda når det er påkrevd være behjelpelig med å skaffe vedkommende passende sysselsetting. Dersom barnet ikke selv har midler og det har behov for det, skal nemnda dessuten sørge for nødvendige klær og eventuelt et passende beløp til reisepenger. Før nemnda opphever omsorgen skal den forvisse seg om at den utskrevne ved foreldres eller andres hjelp eller på egen hånd vil få tilfredsstillende underhold og utviklingsmuligheter.» Barnevernloven § 51 første ledd hadde en egen bestemmelse om ettervern av barn som hadde vært i spesialskole, observasjonsskole eller institusjon for særomsorg. Dette var typisk barn som hadde vist dårlig atferd, og hvor det var særlig behov for ettervern bl a for å hindre tilbakefall til et dårlig miljø og antisosial atferd. Barnevernsnemnda skulle etter denne bestemmelsen sørge for «betryggende ettervern». Tilsynsverge skulle «som regel» oppnevnes for disse barna. Tilsynsvergen hadde ikke noe med verge i vergemålslovens forstand å gjøre. Vedkommende kunne ikke bestemme over barnet. 143 Tilsynsvergen kan snarere sammenlignes med den tilsynsføreren som barnet skulle ha så lenge nemndas omsorg varte, jf avsnitt 4.8.5 Nærmere om tilsynsføreren, ovenfor. Sosialdepartementets rundskriv om ettervern understreket at planleggingen av ettervernet som regel måtte ta til allerede samtidig med at barnet ble anbrakt i institusjon, og forutsetnin- 141. Barnevernkomitéens innstilling I s. 85. 142. Barnevernkomitéens innstilling I s. 70–71. 143. Knut Sveri, Barnevernloven s. 213. gen var at tilsynsvergen skulle oppnevnes samtidig med at barnevernsnemnda traff vedtak om anbringelse i spesialskole eller annen institusjon for særomsorg. 144 Etter § 51 første ledd siste punktum burde tilsynsvergen være bosatt i nærheten av det sted hvor den utskrevne hadde tatt opphold, og han skulle føre tilsyn med den utskrevnes forhold og om nødvendig bistå med råd og veiledning. Barnevernkomitéen uttalte følgende om tilsynsvergens oppgaver: 145 «Tilsynsverjen vil ha som oppgave å holde kontakten ved like med den utskrevne. Det vil kunne være av stor betydning om kontakten kunne sluttes allerede før utskrivningen slik at tilsynsverjen hadde best mulig kjennskap til den utskrevne og hans problemer og forhold på forhånd. Tilsynsverjen bør ha plikt til å besøke den utskrevne minst 1 gang hver måned, videre å innhente opplysninger om hvordan det går ham på skolen eller på arbeidsstedet, hvis dette kan skje uten å skade den unge, og ellers bistå ham med råd og vegleiing når det gjelder personlige forhold, boligforhold, arbeid m.v. Tilsynsverjen bør ha plikt til å rapportere til barnevernsnemnda som kan gi ham de instruksjoner som er nødvendige.» Sosialdepartementet rundskriv om ettervern inneholdt en ganske utførlig redegjørelse for hvilke oppgaver barnevernsnemnda og tilsynsvergen hadde, både mens barnet var plassert i institusjon og i forbindelse med ettervernet. 146 Mens tilsynsvergeordningen var tilnærmet obligatorisk for barn som hadde vært anbrakt i spesialskole m v, var plikten til å oppnevne tilsynsverge for barn som hadde vært i fosterhjem, barnehjem, ungdoms- og læringehjem o l mer skjønnspreget. Etter barnevernloven § 51 annet ledd skulle tilsynsverge oppnevnes ved utskrivingen når barnevernsnemnda etter samråd med oppfostreren eller styreren for vedkommende hjem fant det «påkrevd». Dersom oppnevning av tilsynsverge var unødvendig av hensyn til barnets videre utvikling, kunne man altså unnlate slik oppnevning. 147 I forbindelse med ettervernet kunne barnevernsnemnda også yte økonomisk stønad i penger, naturalier eller tjenester av midler som kommunestyret hadde bevilget, jf barnevernloven § 51 tredje ledd annet punktum. Departementet 144. Sosialdepartementets rundskriv nr. 29 om barnevernet, Ettervern, avsnitt III. 145. Barnevernkomitéens innstilling I s. 72. 146. Sosialdepartementets rundskriv nr. 29 om barnevernet, Ettervern. 147. Knut Sveri, Barnevernloven s. 212.
mente at det kun i unntakstilfeller ville bli påkrevd å yte økonomisk stønad i alderen 21 – 23 år. Men om slik stønad skulle bli påkrevd, ville det etter departementets oppfatning være bedre om stønad ble gitt av barnevernsnemnda i stedet for av forsorgsvesenet, fordi nemnda i tilfelle kunne se stønaden i sammenheng med de øvrige ettervernstiltak. 148 Barnevernsemnda kunne bestemme at et individ skulle stå under ettervern til det fylte 23 år, jf barnevernloven § 51 tredje ledd. 4.10 Krav til rettsikkerhet i barneverninstitusjoner i et videre perspektiv Barnevernloven med forskrifter og rundskriv regulerte tjenesteytingen til barn som blir plassert i barneverninstitusjoner. Barnas rettssikkerhet ble dessuten ivaretatt av mer allmenne lovregler og ulovfestede prinsnipper. Rettsreglene ga dem rett til å få sine grunnleggende behov dekket og til å ikke bli utsatt for overgrep. Et overordnet mål for tjenesteytingen var å sikre at de allmennmenneskelige rettighetene ble innfridd. Lovgivningen satte standarder for det tilbud som skulle gis for eksempel med hensyn til omsorgsutforming og – nivå. Disse standardene blir lagt til grunn for utvalgets vurdering av tjenestene, og de inngår i de rettssikkerhetskrav som skulle innfris. Dersom barna i barneverninstitusjonene ikke fikk innfridd sine rettigheter etter barnevernloven, kan en si at barnas rettssikkerhetssituasjon ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Tjenesteytingen kunne også bryte med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som likebehandling, differensierte beslutninger etter behov og legalitet. For å sikre at rettmessige krav ble innfridd både før og etter at plasseringen i institusjon var foretatt, var det innført en rekke rettssikkerhetsgarantier og rettssikkerhetsfaktorer i lovgivningen. Slike garantier og faktorer innbefattet blant annet tilsyn, kontroll, godkjenningsordninger, ansvarsplassering, saksbehandlingsregler, representasjon, klageadgang og notoritet. Utvalget vil gjennomgå hvordan ivaretakelsen av rettssikkerheten ble gjennomført. For at omsorgsnivå og annen tjenesteyting skulle innfri de lovbestemte kravene, måtte lovgivningen være kjent, forstått og respektert av de som ytet tjenestene. Det var også i den perioden utvalget har gransket, et arbeidsgiveransvar å sørge for at lovgivningen var kjent. Hvis 148. Ot prp nr. 56 (1952) s. 36. Rettslige rammer 53 lovgivningen var uklar, hvis den ble oppfattet som irrelevant i forhold til de daglige utfordringene i arbeidet, eller hvis arbeidsbetingelsene ikke var lagt til rette for å kunne etterleve lovgivningen, risikerte en at lovgivningen ikke fungerte på den regulerende måten den var tiltenkt. Mangelfull bemanning i forhold til arbeidsoppgavene kunne ha som funksjon at lovgivningen ble satt til side. Utvalget vil vurdere arbeidsbetingelser opp mot lovens krav til ytelser og saksbehandling. Alle har krav på respekt for sin fysiske og psykiske personlige integritet. Dette er et prinsipp som også gjaldt i den perioden utvalget har gransket. En forutsetning for at barn i institusjon blir vist slik respekt, er at omsorgsgiverne har grunnleggende etiske holdninger med høy bevissthet om rett til autonomi og rett til å ha rom for det private. Manglende etisk bevissthet representerer en fare for krenkelser som vil være i strid med lovens standarder for omsorgsytelse. Utvalget vil vurdere det innsamlete materialet også i forhold til mulige krenkelser av den personlige integritet. Etisk forsvarlig praksis krever et kollegialt miljø der etiske dilemmaer blir diskutert og reflektert om. Det er også nødvendig med innsyn i den enkelte tjenesteyters samhandling med barna. Kollegial kontroll er et viktig ledd i sikringen av at grunnleggende rettigheter ikke blir krenket. Utvalget vil drøfte om tjenestene var slik organisert at de ga rammer for kollegiale drøftinger og kollegial kontroll. En annen forutsetning for at rettmessige og andre krav skal bli innfridd, er at både saksbehandlere og direkte omsorgsytere har den nødvendige faglige kompetanse. Mange av de aktuelle barna hadde vansker av psykisk, atferdsmessig og sosial karakter som stilte særlige krav til omsorgen for at barna skulle føle seg trygge og for øvrig gis mulighet for en god utvikling. Utvalget har derfor kartlagt hvordan det i det aktuelle tidsrommet ble tenkt om faglige forutsetninger for arbeid i barnevernet, og hvilken kompetanse personalet i de aktuelle institusjonene hadde. I denne sammenhengen er det innhentet informasjon om godkjenninger av styrere og eventuelle dispensasjoner som er gitt fra de utdanningskrav som var satt. Utvalget vil i sin kartlegging av rettssikkerhetssituasjonen for barna i de aktuelle institusjonene i vid forstand legge til grunn en forståelse av rettssikkerhet, rettssikkerhetsgarantier og andre vilkår for rettssikkerhet som ikke var utviklet i tidsrommet som mandatet omfatter. I vurderingen av de forholdene som eksisterte, vil det bli tatt utgangspunkt i datidens normer og krav.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?