RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
52 Rettslige rammer<br />
«hensiktsmessig beskjeftigelse». Når det gjaldt<br />
barn som hadde vært anbrakt i fosterhjem eller<br />
barnehjem, hadde loven ingen regler om ettervern.<br />
141<br />
Barnevernkomitéen så det som klart at det<br />
var et sterkt behov <strong>for</strong> utbygging av ettervernet.<br />
Behovet var størst <strong>for</strong> de barn som hadde vist<br />
dårlig atferd, men også barn som ikke hadde vist<br />
antisosial atferd ville i mange tilfeller kunne trenge<br />
støtte og veiledning etter at de hadde <strong>for</strong>latt<br />
barnehjemmet eller fosterhjemmet. Etter komitéens<br />
oppfatning hadde barn fått alt de trengte i<br />
barne- eller fosterhjemmet, og ville i mange tilfeller<br />
ikke ha de samme praktiske erfaringer og <strong>for</strong>ståelse<br />
<strong>for</strong> dagliglivets mange problemer og<br />
vansker som et barn som hadde vokst opp i et<br />
vanlig hjem hos sine <strong>for</strong>eldre. 142<br />
Hovedregelen om ettervern i barnevernloven<br />
§ 50 lød slik:<br />
«Når omsorgen opphører ved vedtak av nemnda<br />
eller ved at barnet fyller 21 år, skal nemnda når<br />
det er påkrevd være behjelpelig med å skaffe vedkommende<br />
passende sysselsetting. Dersom barnet<br />
ikke selv har midler og det har behov <strong>for</strong> det,<br />
skal nemnda dessuten sørge <strong>for</strong> nødvendige klær<br />
og eventuelt et passende beløp til reisepenger.<br />
Før nemnda opphever omsorgen skal den <strong>for</strong>visse<br />
seg om at den utskrevne ved <strong>for</strong>eldres eller andres<br />
hjelp eller på egen hånd vil få tilfredsstillende<br />
underhold og utviklingsmuligheter.»<br />
Barnevernloven § 51 første ledd hadde en egen<br />
bestemmelse om ettervern av barn som hadde<br />
vært i spesialskole, observasjonsskole eller institusjon<br />
<strong>for</strong> særomsorg. Dette var typisk barn som<br />
hadde vist dårlig atferd, og hvor det var særlig<br />
behov <strong>for</strong> ettervern bl a <strong>for</strong> å hindre tilbakefall til<br />
et dårlig miljø og antisosial atferd. Barnevernsnemnda<br />
skulle etter denne bestemmelsen sørge<br />
<strong>for</strong> «betryggende ettervern». Tilsynsverge skulle<br />
«som regel» oppnevnes <strong>for</strong> disse barna. Tilsynsvergen<br />
hadde ikke noe med verge i vergemålslovens<br />
<strong>for</strong>stand å gjøre. Vedkommende kunne<br />
ikke bestemme over barnet. 143 Tilsynsvergen<br />
kan snarere sammenlignes med den tilsynsføreren<br />
som barnet skulle ha så lenge nemndas omsorg<br />
varte, jf avsnitt 4.8.5 Nærmere om tilsynsføreren,<br />
oven<strong>for</strong>.<br />
Sosialdepartementets rundskriv om ettervern<br />
understreket at planleggingen av ettervernet<br />
som regel måtte ta til allerede samtidig med<br />
at barnet ble anbrakt i institusjon, og <strong>for</strong>utsetnin-<br />
141. Barnevernkomitéens innstilling I s. 85.<br />
142. Barnevernkomitéens innstilling I s. 70–71.<br />
143. Knut Sveri, Barnevernloven s. 213.<br />
gen var at tilsynsvergen skulle oppnevnes samtidig<br />
med at barnevernsnemnda traff vedtak om<br />
anbringelse i spesialskole eller annen institusjon<br />
<strong>for</strong> særomsorg. 144<br />
Etter § 51 første ledd siste punktum burde tilsynsvergen<br />
være bosatt i nærheten av det sted<br />
hvor den utskrevne hadde tatt opphold, og han<br />
skulle føre tilsyn med den utskrevnes <strong>for</strong>hold og<br />
om nødvendig bistå med råd og veiledning. Barnevernkomitéen<br />
uttalte følgende om tilsynsvergens<br />
oppgaver: 145<br />
«Tilsynsverjen vil ha som oppgave å holde kontakten<br />
ved like med den utskrevne. Det vil kunne<br />
være av stor betydning om kontakten kunne sluttes<br />
allerede før utskrivningen slik at tilsynsverjen<br />
hadde best mulig kjennskap til den utskrevne og<br />
hans problemer og <strong>for</strong>hold på <strong>for</strong>hånd. Tilsynsverjen<br />
bør ha plikt til å besøke den utskrevne<br />
minst 1 gang hver måned, videre å innhente opplysninger<br />
om hvordan det går ham på skolen eller<br />
på arbeidsstedet, hvis dette kan skje uten å skade<br />
den unge, og ellers bistå ham med råd og vegleiing<br />
når det gjelder personlige <strong>for</strong>hold, bolig<strong>for</strong>hold,<br />
arbeid m.v. Tilsynsverjen bør ha plikt til å<br />
rapportere til barnevernsnemnda som kan gi ham<br />
de instruksjoner som er nødvendige.»<br />
Sosialdepartementet rundskriv om ettervern<br />
inneholdt en ganske utførlig redegjørelse <strong>for</strong><br />
hvilke oppgaver barnevernsnemnda og tilsynsvergen<br />
hadde, både mens barnet var plassert i institusjon<br />
og i <strong>for</strong>bindelse med ettervernet. 146<br />
Mens tilsynsvergeordningen var tilnærmet<br />
obligatorisk <strong>for</strong> barn som hadde vært anbrakt i<br />
spesialskole m v, var plikten til å oppnevne tilsynsverge<br />
<strong>for</strong> barn som hadde vært i fosterhjem,<br />
barnehjem, ungdoms- og læringehjem o l mer<br />
skjønnspreget. Etter barnevernloven § 51 annet<br />
ledd skulle tilsynsverge oppnevnes ved utskrivingen<br />
når barnevernsnemnda etter samråd med<br />
oppfostreren eller styreren <strong>for</strong> vedkommende<br />
hjem fant det «påkrevd». Dersom oppnevning av<br />
tilsynsverge var unødvendig av hensyn til barnets<br />
videre utvikling, kunne man altså unnlate<br />
slik oppnevning. 147<br />
I <strong>for</strong>bindelse med ettervernet kunne barnevernsnemnda<br />
også yte økonomisk stønad i penger,<br />
naturalier eller tjenester av midler som kommunestyret<br />
hadde bevilget, jf barnevernloven<br />
§ 51 tredje ledd annet punktum. Departementet<br />
144. Sosialdepartementets rundskriv nr. 29 om barnevernet,<br />
Ettervern, avsnitt III.<br />
145. Barnevernkomitéens innstilling I s. 72.<br />
146. Sosialdepartementets rundskriv nr. 29 om barnevernet,<br />
Ettervern.<br />
147. Knut Sveri, Barnevernloven s. 212.