RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

38 Rettslige rammer med alle opplysninger som dannet grunnlaget for nemndas vedtak. Spesielt måtte det gå frem at lovens krav for vedtak om forføyninger av forskjellig art var oppfylt. Ifølge Knut Sveri ble det syndet mye mot reglene om protokollføring. 84 Ved endringslov av 19. juni 1969 nr. 54 ble barnevernloven § 4 endret og omredigert noe i forbindelse med forvaltningslovens ikrafttredelse. Den nye bestemmelsen om begrunnelse ble tatt inn i § 4 fjerde ledd, og lød slik: «Barnevernsnemndas vedtak skal være skriftlige og skal grunngis samtidig med at vedtak fattes. Vedtaket skal vise til de lovbestemmelser som ligger til grunn for vedtaket. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 24 tredje ledd og § 25.» Endringen innebar ikke noen realitetsendring, men det gikk nå uttrykkelig frem av loven at alle vedtak skulle grunngis samtidig med at vedtak ble truffet og at vedtakene skulle være skriftlige. 85 Forvaltningsloven § 24 tredje ledd hjemler unntak fra begrunnelsesplikten i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som parten etter § 19 ikke har krav på å bli kjent med. Forvaltningsloven § 25 gir nærmere regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen skal bl a vise til de regler vedtaket bygger på, og nevne de faktiske forhold vedtaket bygger på. Videre heter det i bestemmelsen at de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn bør nevnes. Kravene i § 25 er ikke særlig omfattende. Etter barnevernloven § 9, slik den opprinnelig lød, skulle barnevernsnemnda snarest gi den vedtaket berørte melding om vedtak og om retten til å anke (eller klage som det senere het). Gikk vedtaket ut på at et barn skulle tas fra noen av foreldrene eller andre som var i foreldrenes sted, skulle melding skje ved brev overlevert av nemndas medlemmer eller i rekommandert brev, såfremt vedkommende ikke under møtet var gjort kjent med vedtaket. Ved endringslov av 19 juni 1969 nr. 54 ble barnevernloven § 9 endret slik at meldingen alltid skulle være skriftlig, og at den skulle inneholde utskrift av vedtaket med begrunnelse samt opplysninger om klageadgangen og den nærmere fremgangsmåte ved klage. 4.6.7 Klage og rettslig overprøving Etter vergerådsloven kunne vedtak om å ta et barn fra foreldrene og vedtak om å frakjenne for- 84. Knut Sveri, Barnevernloven s. 198. 85. Ot prp nr. 27 (1968–69) s. 86. eldremyndigheten bringes inn for Kirke- og undervisningsdepartementet. Da barnevernloven ble utarbeidet, la man bl a vekt på hensynet til kjennskap til lokale forhold og til mulighetene for nærmere undersøkelse på stedet. På denne bakgrunn kom man til at det burde være en ankeinstans i hvert enkelt fylke. 86 Barnevernloven § 52 hadde i sin opprinnelige form en bestemmelse om at vedtak etter lovens § 18 bokstav a), c) og d), §§ 19, 20, 27, 31, 32, 36, 37, 44, 46, 48 og 66 kunne påankes til fylkesmannen. Det var således de mest inngripende vedtak etter loven som kunne ankes. Etter § 53 kunne fylkesmannens avgjørelser ankes inn for departementet. Fylkesmannen og departementet kunne overprøve både de rettslige og de skjønnsmessige sider av saken, jf § 55. Det vil si at man kunne anke over feil ved saksbehandlingen, lovanvendelsen, bedømmelsen av faktum eller over selve innholdet i vedtaket, f.eks. om tiltaket var hensiktsmessig. 87 Ankeinstansene kunne stadfeste, oppheve eller endre vedtaket, eller vise saken til ny behandling i barnevernsnemnda. Denne kompetansen innebar en utvidelse i forhold til vergerådslovens regler. Etter vergerådsloven hadde departementet kun valget mellom å stadfeste eller oppheve vergerådets vedtak. 88 Barnevernloven hadde opprinnelig ikke regler om domstolsprøving av vedtak i barnevernssaker. Vedtakene kunne imidlertid overprøves etter de alminnelige reglene om domstolsprøving av forvaltningsvedtak. Domstolene kunne etter disse ulovfestede reglene overprøve de rettslige, men ikke de skjønnsmessige sidene av saken. 89 Det vil si at retten kunne ta stilling til om det var gjort feil i saksbehandlingen, lovanvendelsen eller bedømmelsen av faktum. Selve innholdet i vedtaket, f.eks. om tiltaket var hensiktsmessig, kunne ikke overprøves. Ved endringslov av 19. juni 1969 nr. 52 ble begrepet «anke» byttet ut med «klage», i samsvar med forvaltningslovens begrepsbruk. Klageretten ble utvidet til også å gjelde avgjørelser etter lovens § 11, som gjaldt foreløpig anbringelse av barn. Den vesentligste endringen var imidlertid i § 53 om at visse typer vedtak kunne bringes inn for retten etter tvistemålsloven kap. 33 som gjaldt overprøving av administrative vedtak om frihetstap og andre tvangsinngrep. 90 Dette gjaldt vedtak om omsorgsovertakelse etter § 19, om å 86. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 73. 87. Knut Sveri, Barnevernloven s. 216. 88. Innstilling fra Barnevernkomitéen I s. 74. 89. Knut Sveri, Barnevernloven s. 222.
ta foreldremyndigheten fra foreldrene etter § 20, om å flytte et barn under omsorg til annet anbringelsessted, om at et barn som var anbrakt av private ikke skulle flyttes etter § 37, eller vedtak om at nemndomsorgen ikke skulle opphøre. Endringen innebar bl a at domstolene for disse sakstypene fikk kompetanse til å prøve «alle sider av saka» etter tvistemålsloven § 482 første ledd. Domstolene kunne nå ta stilling til også de skjønnsmessige sider av saken, f.eks. om det burde settes i verk tiltak fra barnevernets side og hvilke tiltak som eventuelt var hensiktsmessige. De nevnte vedtakstypene kunne på den annen side ikke lenger bringes inn for departementet. Grunnen var at en ville hindre en for omstendelig behandling av saker som kunne overprøves av domstolene. 91 Ved endringslov av 19 juni 1969 nr. 54 ble barnevernloven § 52 endret slik at klageretten gjaldt alle vedtak etter barnevernloven. Bakgrunnen for endringer var harmonisering med forvaltningslovens klageregler. Departementet fant ikke tilstrekkelig grunn til å unnta noen av vedtakene fra klageadgangen. 92 Ethvert medlem av barnevernsnemnda og den som vedtaket berørte hadde klagerett og rett til å reise søksmål, jf barnevernloven 54 første ledd. Barnet selv hadde etter den opprinnelige hovedregelen ingen selvstendig rett til å anke, selv om det var direkte berørt av vedtaket. Dette fulgte forutsetningsvis av unntaket i § 54 annet ledd som fastsatte at barnet selv kunne anke over vedtak etter § 48 om å ikke oppheve omsorgen for et barn, dersom det hadde fylt 16 år. 93 Ved endringslov av 19 juni 1969 nr. 52 ble § 54 annet ledd endret slik at barnet selv kunne klage eller reise søksmål om saker med slikt innhold som nevnt i § 53 første ledd, dersom det hadde fylt 15 år og hadde evne til å forstå hva saken gjaldt. Når det gjaldt søksmålskompetansen, fulgte det samme av tvistemålsloven § 476. Det var ingen frist for å klage. Opprinnelig hadde barnevernloven ingen regler om dette. Ved vedtakelsen av forvaltningsloven ble det innført en generell klagefrist på 3 uker, men ved endringsloven av 19 juni 1969 nr. 54 fikk barnevernloven § 54 et nytt tredje ledd om at forvaltningsloven § 29 om klagefrist ikke skulle gjelde for klage i saker etter barnevernloven. Derfor gjaldt det aldri noen 3 – ukers frist i barneverns- 90. Dette kapittelet i tvistemålsloven av 13. august 1915 nr. 6 ble tilføyd ved den nevnte endringsloven. 91. Ot prp nr. 40 (1967–68) s. 24. 92. Ot prp nr. 27 (1968–69) s. 87. 93. Knut Sveri, Barnevernloven s. 219. Rettslige rammer 39 aker. Bakgrunnen for dette var barnevernsakenes spesielle karakter. Det ville ofte være slik at selv om det like etter at vedtaket var truffet ikke var grunn til å klage, så ville forholdene ofte endre seg over tid. 94 For eksempel kunne bedrede forhold i hjemmet, eller utilfredsstillende forhold i det barnehjemmet hvor barnet var plassert, være grunnlag for klage over vedtaket. 4.6.8 Arkivordning Barnevernloven inneholdt ingen regler om hvilken arkivordning barnevernsnemnda skulle ha. Dette var regulert i Sosialdepartementets rundskriv nr. 2. 95 Ifølge rundskrivet skulle barnevernsnemnda sørge for betryggende oppbevaring av de saksdokumenter og annen korrespondanse den fikk hånd om. Før barnevernloven trådte i kraft 1. juli 1954, skulle nemnda kontakte vergerådet og forsorgsstyret for å få oversikt over hvilke barn nemnda skulle overta tilsynet med, og hvilke institusjoner disse befant seg på. Nemnda skulle også overta saksdokumentene for disse barna. Arkivet måtte ifølge rundskrivet ordnes slik at dokumenter for hvert enkelt barn fikk et særskilt omslag (arkivmappe). Personalia skulle føres på omslaget eller på et særskilt ark. Opplysninger om hva som ble foretatt med barnet skulle føres i kronologisk orden; den første melding, nemndas vedtak og tiltak, anbringelsessted, tilsynsfører m v. Ved å gå igjennom notatene, ville en når en hadde behov for det, lett kunne få oversikt over hva som var skjedd med det enkelte barn. Avsnitt II punkt 3 i rundskrivet hadde regler om bøker og kartotek m v. Barnevernsnemnda skulle bl a føre brevjournal, møteprotokoll og fortegnelse over barna og barnevernsinstitusjonene. Kartoteket over barna skulle omfatte alle barn som nemnda hadde satt i verk tiltak overfor, barn anbrakt av andre barnevernsnemnder i fosterhjem i kommunen og barn anbrakt av private i fosterhjem eller barnehjem innen kommunen. Kartoteket over barneverninstitusjonene skulle inneholde opplysninger om den enkelte institusjons navn, art, antall barn, kjønn og alder, hvem som eide og drev institusjonen, navnet på styreren, styrets formann og hvem som førte tilsynet på nemndas vegne. 94. Ot prp nr. 27 (1968–69) s. 87. 95. Sosialdepartementets rundskriv nr. 2 om barnevernet, Forskrifter for barnevernsnemnda, avsnitt II punkt 2.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37: ningslovens regler om bistand av ad
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?