RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ta <strong>for</strong>eldremyndigheten <strong>fra</strong> <strong>for</strong>eldrene etter § 20,<br />
om å flytte et barn under omsorg til annet anbringelsessted,<br />
om at et barn som var anbrakt av private<br />
ikke skulle flyttes etter § 37, eller vedtak om<br />
at nemndomsorgen ikke skulle opphøre. Endringen<br />
innebar bl a at domstolene <strong>for</strong> disse sakstypene<br />
fikk kompetanse til å prøve «alle sider av saka»<br />
etter tvistemålsloven § 482 første ledd. Domstolene<br />
kunne nå ta stilling til også de<br />
skjønnsmessige sider av saken, f.eks. om det<br />
burde settes i verk tiltak <strong>fra</strong> barnevernets side og<br />
hvilke tiltak som eventuelt var hensiktsmessige.<br />
De nevnte vedtakstypene kunne på den annen<br />
side ikke lenger bringes inn <strong>for</strong> departementet.<br />
Grunnen var at en ville hindre en <strong>for</strong> omstendelig<br />
behandling av saker som kunne overprøves<br />
av domstolene. 91<br />
Ved endringslov av 19 juni 1969 nr. 54 ble barnevernloven<br />
§ 52 endret slik at klageretten gjaldt<br />
alle vedtak etter barnevernloven. Bakgrunnen<br />
<strong>for</strong> endringer var harmonisering med <strong>for</strong>valtningslovens<br />
klageregler. Departementet fant<br />
ikke tilstrekkelig grunn til å unnta noen av vedtakene<br />
<strong>fra</strong> klageadgangen. 92<br />
Ethvert medlem av barnevernsnemnda og<br />
den som vedtaket berørte hadde klagerett og rett<br />
til å reise søksmål, jf barnevernloven 54 første<br />
ledd. Barnet selv hadde etter den opprinnelige<br />
hovedregelen ingen selvstendig rett til å anke,<br />
selv om det var direkte berørt av vedtaket. Dette<br />
fulgte <strong>for</strong>utsetningsvis av unntaket i § 54 annet<br />
ledd som fastsatte at barnet selv kunne anke over<br />
vedtak etter § 48 om å ikke oppheve omsorgen<br />
<strong>for</strong> et barn, dersom det hadde fylt 16 år. 93 Ved<br />
endringslov av 19 juni 1969 nr. 52 ble § 54 annet<br />
ledd endret slik at barnet selv kunne klage eller<br />
reise søksmål om saker med slikt innhold som<br />
nevnt i § 53 første ledd, dersom det hadde fylt 15<br />
år og hadde evne til å <strong>for</strong>stå hva saken gjaldt. Når<br />
det gjaldt søksmålskompetansen, fulgte det samme<br />
av tvistemålsloven § 476.<br />
Det var ingen frist <strong>for</strong> å klage. Opprinnelig<br />
hadde barnevernloven ingen regler om dette.<br />
Ved vedtakelsen av <strong>for</strong>valtningsloven ble det innført<br />
en generell klagefrist på 3 uker, men ved<br />
endringsloven av 19 juni 1969 nr. 54 fikk barnevernloven<br />
§ 54 et nytt tredje ledd om at <strong>for</strong>valtningsloven<br />
§ 29 om klagefrist ikke skulle gjelde<br />
<strong>for</strong> klage i saker etter barnevernloven. Der<strong>for</strong><br />
gjaldt det aldri noen 3 – ukers frist i barneverns-<br />
90. Dette kapittelet i tvistemålsloven av 13. august 1915<br />
nr. 6 ble tilføyd ved den nevnte endringsloven.<br />
91. Ot prp nr. 40 (1967–68) s. 24.<br />
92. Ot prp nr. 27 (1968–69) s. 87.<br />
93. Knut Sveri, Barnevernloven s. 219.<br />
Rettslige rammer 39<br />
aker. Bakgrunnen <strong>for</strong> dette var barnevernsakenes<br />
spesielle karakter. Det ville ofte være slik at<br />
selv om det like etter at vedtaket var truffet ikke<br />
var grunn til å klage, så ville <strong>for</strong>holdene ofte endre<br />
seg over tid. 94 For eksempel kunne bedrede<br />
<strong>for</strong>hold i hjemmet, eller utilfredsstillende <strong>for</strong>hold<br />
i det barnehjemmet hvor barnet var plassert,<br />
være grunnlag <strong>for</strong> klage over vedtaket.<br />
4.6.8 Arkivordning<br />
Barnevernloven inneholdt ingen regler om hvilken<br />
arkivordning barnevernsnemnda skulle ha.<br />
Dette var regulert i Sosialdepartementets rundskriv<br />
nr. 2. 95<br />
Ifølge rundskrivet skulle barnevernsnemnda<br />
sørge <strong>for</strong> betryggende oppbevaring av de saksdokumenter<br />
og annen korrespondanse den fikk<br />
hånd om. Før barnevernloven trådte i kraft<br />
1. juli 1954, skulle nemnda kontakte vergerådet<br />
og <strong>for</strong>sorgsstyret <strong>for</strong> å få oversikt over hvilke<br />
barn nemnda skulle overta tilsynet med, og hvilke<br />
institusjoner disse befant seg på. Nemnda<br />
skulle også overta saksdokumentene <strong>for</strong> disse<br />
barna.<br />
Arkivet måtte ifølge rundskrivet ordnes slik at<br />
dokumenter <strong>for</strong> hvert enkelt barn fikk et særskilt<br />
omslag (arkivmappe). Personalia skulle føres på<br />
omslaget eller på et særskilt ark. Opplysninger<br />
om hva som ble <strong>for</strong>etatt med barnet skulle føres i<br />
kronologisk orden; den første melding, nemndas<br />
vedtak og tiltak, anbringelsessted, tilsynsfører m<br />
v. Ved å gå igjennom notatene, ville en når en hadde<br />
behov <strong>for</strong> det, lett kunne få oversikt over hva<br />
som var skjedd med det enkelte barn.<br />
Avsnitt II punkt 3 i rundskrivet hadde regler<br />
om bøker og kartotek m v. Barnevernsnemnda<br />
skulle bl a føre brevjournal, møteprotokoll og <strong>for</strong>tegnelse<br />
over barna og barnevernsinstitusjonene.<br />
Kartoteket over barna skulle omfatte alle<br />
barn som nemnda hadde satt i verk tiltak over<strong>for</strong>,<br />
barn anbrakt av andre barnevernsnemnder i fosterhjem<br />
i kommunen og barn anbrakt av private<br />
i fosterhjem eller barnehjem innen kommunen.<br />
Kartoteket over barneverninstitusjonene skulle<br />
inneholde opplysninger om den enkelte institusjons<br />
navn, art, antall barn, kjønn og alder, hvem<br />
som eide og drev institusjonen, navnet på styreren,<br />
styrets <strong>for</strong>mann og hvem som førte tilsynet<br />
på nemndas vegne.<br />
94. Ot prp nr. 27 (1968–69) s. 87.<br />
95. Sosialdepartementets rundskriv nr. 2 om barnevernet,<br />
Forskrifter <strong>for</strong> barnevernsnemnda, avsnitt II punkt 2.