RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

58 Vedtak om plassering lene, og det er noe uklart hva som rettslig sett lå i dette. Dette spørsmålet kommer vi tilbake til nedenfor, i forbindelse med drøftelsen av plasseringer gjort av skolevesenet, og som nemnda i noen tilfeller «godkjente». I mange tilfeller går det uttrykkelig frem av de protokollerte vedtakene at det har vært gitt samtykke til omsorgsovertakelse. I en hel del saker har dette kommet til uttrykk ved at det er protokollert at for eksempel en av foreldrene har anmodet barnevernsnemnda om å overta omsorgen. Et eksempel på dette er et vedtak fra 1960, hvor det er opplyst at en mor hadde anmodet barnevernsnemnda om å overta omsorgen for en gutt. Moren bodde hjemme hos sin far, hvor hun var uønsket. Faren lå dessuten periodevis under for alkohol. Moren måtte ta seg arbeid og ville forsøke å få et sted å bo slik at hun kunne ta gutten med seg hjem igjen når hun fikk oppspart litt penger. I en del av vedtakene er det opplyst at det har vært gitt skriftlig samtykke til omsorgsovertakelse, mens det i andre tilfeller ikke er opplyst om samtykke har vært skriftlig eller ikke. I noen saker er det opplyst at det forelå «omsorgserklæring» i undertegnet stand. Dette må etter alt å dømme ha vært skriftlige samtykker til overtakelse av omsorgen. Barnevernsnemndsprotokollene viser helt klart at de aller fleste vedtakene skal ha vært basert på samtykke. Hovedinntrykket etter intervjuene med de barna som har en oppfatning om dette, er at de ble plassert etter samtykke fra foreldrene, og at dette også var reelle frivillige samtykker. Noen barn har imidlertid gitt uttrykk for at de mener at de ble plassert mot foreldrenes vilje. En som var ansatt ved barnevernkontoret i Bergen i store deler av perioden før kommunesammenslutningen i 1972, har opplyst at ved omsorgsovertakelse ga foreldrene i de aller fleste sakene samtykke. På spørsmål om det ble øvet noen form for press overfor foreldrene til å samtykke, har hun opplyst at foreldrene alltid ble forklart at et tvangsvedtak kunne bli et alternativ. Hun har likevel presisert at de forsøkte å være så informative som de kunne. På den annen side kunne det nok kanskje være slik at noen av foreldrene kan ha følt det som et press, etter det saksbehandleren har forklart. Selv følte hun at hun ikke presset foreldrene til å samtykke. En annen side ved spørsmålet om det forelå gyldige samtykker, er om foreldrene var tilstrekkelig informert om hva de samtykket til. Begrepet «informert samtykke» var vel ikke tatt i bruk på 1950- og 60-tallet, men også den gangen måtte en stille krav om at den som samtykket, var tilstrekkelig informert om hvilket grunnlag ved- kommende samtykket på, og hvilke konsekvenser samtykket hadde. Slik Granskingsutvalget ser det, er en sentral forutsetning for samtykkene, hvilket omsorgstilbud det enkelte barn ville få etter omsorgsovertakelsen og plasseringen på barnehjem. Den tidligere nevnte saksbehandleren har forklart at når det gjelder informasjon om de forskjellige institusjonene og institusjonsplassering, «kan det nok ha vært slik at foreldrene ikke fullt var kjent med hva dette innebar». For eksempel tror hun at det var sjelden at foreldrene hadde vært ved den aktuelle institusjonen og sett på denne. Som Granskingsutvalget vil komme nærere tilbake til i kapittelet om tilsyn, er det sannsynlig at barnevernet hadde begrenset kjennskap til forholdene ved den enkelte institusjon, siden det i liten grad ble ført tilsyn med disse. Det kan på denne bakgrunn settes spørsmålstegn ved om saksbehandlerne hadde et tilstrekkelig grunnlag til å gi en fyllestgjørende informasjon til foreldrene om hvilket tilbud barna ville få etter omsorgsovertakelsen. 5.3.3 Opplysningen av sakene Etter barnevernloven § 6 skulle saken være «nøye undersøkt» før man fattet vedtak i nemnda. Som nærmere beskrevet i kapittelet om rettslige rammer, avsnitt 4.6.3, innebar dette blant annet at man skulle skaffe seg best mulig kjennskap til barnets miljø. Som regel var det nødvendig å besøke hjemmet og snakke med foreldrene, barnet, skolen m.v. Når det gjaldt undersøkelse av barnet, så skulle nemnda «så vidt mulig» søke sakkyndig bistand. Denne formuleringen siktet til undersøkelse av alminnelige leger eller psykiatrisk- og psykologisk sakkyndige. Barnevernsnemndsprotokollene gir relativt få opplysninger om hvilken undersøkelser som har vært gjort i forkant av vedtakene. På dette punktet er det imidlertid forskjeller på tvangsvedtakene, som ble behandlet med dommer tilstede, og vedtakene om frivillige plasseringer. I en tvangssak fra 1956 er det for eksempel vist til to rapporter. Det fremgår imidlertid ikke hva rapportene opplyste om. Etter det som er protokollert, ble vedtaket fattet på grunnlag av disse rapportene, samt «besøk i hjemmet av flere av nemndas medlemmer». Barnas foreldre var innkalt til møtet, men møtte ikke. Nemnda la til grunn at begge foreldrene hadde alvorlige sinnslidelser. En psykiatrisk sakkyndig hadde uttalt at moren trengte psykiatrisk behandling. Da foreldrene bodde sammen, skjedde det stadig opprivende scener,
som også hadde ledet til politianmeldelse. Dette skjedde i barnas nærvær. Videre heter det at moren ikke maktet å gi barna tilfredsstillende stell og pleie. Leiligheten var uordentlig og stellet uhygienisk i en slik grad at det kunne være fare for barnas helse. Moren hadde i stor utstrekning holdt barna borte fra skolegang. Barna var kontrollert av lege og funnet friske. Et av barna ble av moren i stor utstrekning holdt inne og til sengs, uten at det forelå noen medisinske grunner for det. Når det gjelder de frivillige omsorgsovertakelsene, er det i vedtakene ofte opplyst langt mindre om hvilke undersøkelser som er gjort. Det er forholdsvis sjelden opplyst om barna har vært undersøkt av lege eller psykiatrisk/psykologisk sakkyndige. Granskingsutvalget, og også barn som har undersøkt sine saker på egenhånd, har funnet en del erklæringer for eksempel fra skolepsykolog eller andre sakkyndige. Det er derfor grunn til å tro at dette skjedde i en del tilfeller, kanskje særlig i tilfeller der problemer i skolen var en del av begrunnelsen for omsorgsovertakelse. I mange tilfeller gir protokollene bare en beskrivelse av de faktiske forhold, uten at det er opplyst nærmere om hvorvidt informasjonen bygger på samtaler med foreldrene, barnet, skolen eller andre. I andre tilfeller er det gitt flere opplysninger om hvilke undersøkelser som er gjort. Et eksempel er en sak fra 1960. Det fremgår av det som er protokollert at barnets mor hadde henvendt seg til barnevernkontoret for å få hjelp vedrørende hennes barn. Barnet skulket skolen, rekte rundt om i byen både sent og tidlig, og moren hadde ingen kontroll med han. Moren måtte være ute i arbeid for å kunne forsørge familien. Etter samråd med styreren ved Bergens guttehjem og på grunnlag av uttalelser fra sosialarbeideren og skolepsykologen, ble gutten anbrakt på Bergens guttehjem, etter samtykke fra moren. Den tidligere nevnte saksbehandleren, som var ved barnevernkontoret i Bergen i store deler av perioden før 1972, har opplyst at hun i sin saksbehandling hadde «ofte kontakt med de berørte personer». Typisk hadde hun samtaler med foreldrene når hun forberedte sak til behandling i barnevernsnemnda. Hovedinntrykket etter intervjuene med barna, er at de ikke kan huske noe om at de har vært i kontakt med, eller blitt snakket med, noen fra barnevernet. Mange av barna var små da de ble plassert, men noen var så store at de kanskje burde ha husket slike samtaler, dersom de hadde funnet sted. Når det gjelder spørsmål om hvilken institusjon det enkelte barn skulle plasseres på, ble det ofte ikke tatt stilling til dette i nemndas vedtak. Vedtak om plassering 59 Dette var heller ikke nødvendig etter loven. I noen tilfeller, typisk der problemer i skolegangen var en av grunnene til plasseringen, ble det imidlertid fattet vedtak om at plasseringen skulle skje ved Bergens guttehjem. Det fremgår imidlertid vanligvis ikke noe i disse vedtakene om hvorvidt nemnda har hatt nærmere kjennskap til og vurdert hvilket tilbud barna fikk ved guttehjemmet, eller om det var tilfredsstillende ut fra de individuelle behov det enkelte barn hadde. 5.3.4 Kontradiksjon Etter barnevernloven skulle både foreldrene og barnet ha anledning til å uttale seg for nemnda i møtet. De skulle derfor innkalles til møtet. Regelen var den samme enten det dreide seg om frivillig omsorgsovertakelse eller tvangsvedtak. Som nærmere beskrevet i kapittelet om rettslige rammer, avsnitt 4.6.5, var retten begrunnet med at foreldrene og barnet skulle ha mulighet til å imøtegå de opplysninger barnevernet hadde. Det ble også påpekt at barnets utsagn ofte ville være av betydning for klarlegging av saken. Etter det som går frem av nemndsprotokollene, ble foreldre eller andre foresatte tilkalt til møtene i tvangssakene. Det skjedde imidlertid ofte at de likevel ikke møtte. Noen ganger var også de aktuelle barna innkalt, men det synes å ha vært mer sjelden. Når det gjelder de frivillige plasseringene, synes det å ha vært slik at foreldre eller barn sjelden eller aldri møtte for nemnda. Det er heller ikke protokollert om de hadde fått slik innkalling som loven krevde. Det er imidlertid nærliggende å tro at verken nemnda eller foreldrene følte så sterkt behov for at de forklarte seg i møtet, i og med at plasseringen var frivillig. 5.3.5 Protokollføring og begrunnelse Når det gjelder protokollføring og begrunnelse, krevde barnevernloven at det i begrunnelsen skulle tas med alle opplysninger som dannet grunnlag for nemndas vedtak. Det skulle også gå frem at lovens krav for vedtak om forføyninger av forskjellig art, var oppfylte. Se nærmere kapittelet om rettlige rammer, avsnitt 4.6.6. Også på dette punktet er det forskjeller mellom de frivillige plasseringene og tvangsvedtakene. Det gjennomgående er at tvangsvedtakene gir en mer utførlig redegjørelse for faktum i sakene. Sakene som gjelder frivillig omsorgsovertakelse, er beskrivelsene av faktum ofte svært kortfattet, gjerne på mindre enn en halv side. I Bergen barnevernsnemnds protokoller, er vedtakene om frivillig omsorgsovertakelse formulert
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57: Dette begrunner han blant annet med
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?