RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Gulvene var dekket med gulvbelegg og tak og
vegger var malt i «friske farger». Soverommene
var utstyrt med sovesofa, bord og armstoler. Det
var også servant med varmt og kaldt vann på hvert
rom, samt klesskap. Trekket på noen av sovesofaene
var «slitt og flekket», og burde etter helserådsinspektørens
oppfatning fornyes. Dobbeltrom på
10,5 kvm ble ansett som «lite tilfredsstillende».
Den daværende styreren ga en vurdering av
institusjonens materielle standard i en rapport
datert 01.09.76. Hun beskrev institusjonen som
«generelt i en dårlig forfatning» da de startet opp
i 1975. Inventaret var «temmelig nedslitt og mangelfullt».
Hun beskrev uteområdet som «svært
lite hensiktsmessig og funksjonelt» med tanke
på utendørs aktiviteter.
Den 17.11.77 skrev styrerne ved Småbarnstuen
barnehjem, Bergen kommunale mødrehjem
og Bergen kommunale ungdomshjem et felles
brev til Institusjonsavdelingen, vedrørende det
mangelfulle vedlikehold ved de institusjonene de
representerte. I brevet heter det bl.a.:
«Vi kan imidlertid fastslå at de bevilgede midler i
liten utstrekning blir anvendt til de planlagte formål.
Dette skyldes delvis at vi ikke har kontroll
over den prioritering som blir foretatt av Bergen
kommunes vedlikeholdsavdeling. På et eller annet
plan i saksbehandlingen foregår det en omprioritering
som vi ikke kan godta. Dette medfører at
de institusjonene vi er ansvarlige for stadig forfaller.
Dette skjer i all for stor grad på bekostning av
det klientell vi skal betjene og personalets trivsel
– og arbeidsforhold.»
Institusjonsavdelingen fulgte brevet opp i brev
av 09.12.77, til byggseksjonen, vedlikeholdsavdelingen.
I brevet går det frem hvilket vedlikeholdsarbeid
som var blitt gjennomført i 1977,
ifølge opplysninger fra de nevnte styrerne. Institusjonsavdelingen
ba om vedlikeholdsavdelingens
merknader til styrernes klage.
I følge et brev av 11.01.79, fra daværende styrer,
var det i 1978 «mye midler til rådighet» for
vedlikehold. Det ordinære budsjettet var på
kr 70 000,–, og dessuten var det gitt et statstilskudd
på kr 35 000,– til ombygging av to rom i
kjelleren. Det hadde vært gjennomført «store arbeider
på huset» dette året. Det mest omfattende
var at to rom i kjelleren var blitt innredet til aktivitetsrom,
nytt bad var blitt innredet og det gamle
badet var blitt oppusset. Det var imidlertid
fortsatt behov for bl.a. nytt gulvbelegg i stuen, tapetsering
av stue og gang i 2. etg, installering av
bedre belysning, samt utvendig maling. Styreren
ga uttrykk for at arbeid som var blitt utsatt i flere
år, nå burde bli utført.
Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 137
Ifølge årsmeldingen for 1979, datert 29.02.80,
ble det dette året utført «store vedlikeholdsarbeider»,
noe styreren var «svært fornøyd med». Det
var fremdeles noe som gjensto, men dette er
ikke nærmere spesifisert.
Blant barna som er intervjuet, er det ingen
som har hatt noe spesielt negativt å si om de bygningsmessige
forhold. Beskrivelsene er snarere
positive enn negative.
En av de ansatte i den første perioden Bergen
kommune drev ungdomshjemmet, har beskrevet
bygningen som relativt ny og bra egnet for
formålet, etter den tids standard. Det var enerom
for ungdommene. Vedlikeholdet var imidlertid
tungvint på grunn av at institusjonen måtte forholde
seg til institusjonsavdelingen. Det var byråkratisk
å få penger til vedlikehold. Standarden
var til tross for dette stort sett grei. Han beskrev
videre som en ulempe at institusjonen lå såpass
nær Bergen sentrum og de rusproblemene som
dette medførte.
Granskingsutvalget legger til grunn at de bygningsmessige
forhold var gode da institusjonen
Solstreif ble etablert i 1964. Siden institusjonen
var godkjent, må en legge til grunn at institusjonen
tilfredsstilte barnehjemforskriftens krav etter
det formål bygningen skulle fylle den gang.
Granskingsutvalget legger også til grunn at
de bygningsmessige forhold var tilfredsstillende
da Bergen kommune overtok driften i 1971. Sammenlignet
med flere av de andre institusjonene
på den tiden, var de materielle forhold gode. Det
er særlig grunn til å fremheve enerommene som
ga mulighet for privatliv for den enkelte. På denne
tiden var det vanlig med flermannsrom ved
mange institusjoner.
Dokumentasjonen og intervjumaterialet viser
at vedlikeholdet av institusjonen har vært mangelfult
utover 1970-tallet. Det synes også som at
dusjforholdene ikke var helt tilfredsstillende i og
med at det var ungdommer av begge kjønn ved
institusjonen.
Selv om det synes å ha vært noen mangler
ved vedlikeholdet, finner ikke Granskingsutvalget
grunn til alvorlig kritikk. Det var nok en del
forhold som kunne ha vært rettet på, men sammenlignet
med mange samtidige institusjoner
var forholdene bra. Granskingsutvalget legger
da særlig vekt på at ingen av barna som er intervjuet
har hatt noe å si på lokalitetene. De har snarere
fremhevet disse som positive. Flere av barna
som er intervjuet, hadde erfaringer fra andre
institusjoner fra tidligere, og Granskingsutvalgets
inntrykk er at det var en overgang til det
bedre da de kom til ungdomshjemmet.