RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

146 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif Forklaringene som Granskingsutvalget har fått fra ungdommer ved institusjonen, gir et noe blandet inntrykk av hvordan skolegangen fungerte. En jente har forklart at det var faste tider for lekselesing, men at dette ikke fungerte særlig godt. En annen jente har forklart at hun fikk undervisning ved et skoledaghjem. Dette var et spesialtilbud for «vanskelige ungdommer». De var ca. fem elever i hver klasse, og de hadde jevnlige psykologtimer. Undervisningen foregikk i små grupper. De fikk ikke lekser ved skoledaghjemmet, og lekselesing på institusjonen var således ikke aktuelt. En gutt har forklart at institusjonen forlangte at han skulle få seg arbeid, og ville hjelpe han med å skaffe dette. Gutten ville imidlertid klare dette selv. En annen gutt har forklart at han var i arbeid i den tiden han var ved ungdomshjemmet. De ungdommene som Granskingsutvalget har intervjuet, har i liten grad kommentert fritidstilbudet eller den stimulering de ellers fikk ved institusjonen. En jente som var der en kort periode omkring midten av 1970-tallet, har imidlertid gitt uttrykk for at institusjonen burde ha aktivisert ungdommene mer, og gitt dem bedre opplæring i og forberedelse til å komme ut i samfunnet. Ellers er det et trekk ved flere forklaringer at ungdommene ruset seg en del både på og utenfor institusjonen, og at de trakk mye til Bergen sentrum, se nærmere avsnitt 9.10 og 9.11. Granskingsutvalget legger til grunn at det i perioden 1972 til 1980 har vært en prioritert oppgave å stimulere ungdommene i forbindelse med skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter. Den undervisningen som ble gjennomført i første del av perioden, fra 1972 til 1974, synes i utgangspunktet å ha hatt et godt opplegg med individuell undervisning tilpasset den enkeltes behov. På bakgrunn av lærernes egen bedømmelse av undervisningsopplegget, finner likevel utvalget at dette bare var delvis vellykket. Det viste seg å være vanskelig å få ungdom som var falt ut av skolen inn på rett spor igjen. Undervisningen synes imidlertid å ha hatt en del positive resultater, selv om ingen ungdommer ble tilbakeført til vanlig skole. Det synes også å ha blitt nedlagt et betydelig arbeid med å få aktivisert og stimulert ungdommene på fritiden. Et vesentlig formål med dette synes å ha vært å holde dem borte fra rusmisbruk og belastede miljøer i Bergen sentrum. Det inntrykket Granskingsutvalget har fått etter intervjuene med ungdommene, og til dels med de ansatte, tyder imidlertid på at institusjonen ikke lyktes fullt ut med dette. Slik ungdommene har forklart seg, utgjorde rusmisbruk, festing og vanking i sentrum en betydelig del av deres liv i den perioden de var på ungdomshjemmet. Mens institusjonens mål var å strukturere hverdagen og å aktivisere ungdommene med skolegang, arbeid og fornuftige fritidsaktiviteter, var det flere som utviklet et tiltakende narkotikamisbruk. Institusjonens vekslende suksess med hensyn til å stimulere ungdommene, må etter Granskingsutvalgets oppfatning sees i lys av at mange av dem var i en svært vanskelig livssituasjon da de kom til ungdomshjemmet. Det kan således ikke ha vært noen lett oppgave å rette opp den skaden som allerede var skjedd før ungdommene ble plassert der. Samlet sett finner ikke Granskingsutvalget at det har vært alvorlige mangler ved den oppfølgingen ungdommene har fått i forhold til skolegang, lekselesing, fritidsaktiviteter og annen stimulering. 9.10 Forholdet mellom ungdommene I Solstreifperioden, frem til 1971, var det bare jenter ved institusjonen. Ut over dette har Granskingsutvalget ingen opplysninger om hvordan forholdet mellom ungdommene var. I perioden 1972–74 skal det ha vært fem– seks gutter og jenter der, omtrent likelig fordelt mellom kjønnene. I perioder var det færre ungdommer. Alderen kunne variere fra 13 til 17 år. Av en rapport for perioden 12.05.75 til 01.07.76 fremgår det at institusjonen i løpet av perioden hadde hatt plassert til sammen 25 ungdommer: 7 gutter og 18 jenter. Det var liten aldersmessig spredning blant ungdommene. De fleste var 15– 16 år gamle. I følge rapporten hadde det virket positivt inn på hele miljøet å ha begge kjønn på huset. Det var imidlertid et problem for institusjonen at de fleste søknadene om inntak gjaldt jenter. I rapporten er det stilt spørsmål om dette kunne ha sammenheng med at hjemmet bare var godkjent for jenter. Det hadde imidlertid ikke bydd på problemer å ta imot begge kjønn, til tross for at institusjonen rent praktisk ikke tilfredsstilte de krav som ble stilt av Sosialdepartementet. Det siste sikter antakelig til departementets krav om to dusjrom. Slik ungdommene har forklart seg til Granskingsutvalget, var forholdet mellom dem preget av rusmisbruk. En jente har for eksempel forklart at hun kom inn i et miljø med mange som ruset seg da hun kom på ungdomshjemmet. En annen jente har forklart at de en gang fikk lov å ha fest på ungdomshjemmet. Det var ikke lov til å drikke der, men de smuglet inn alkohol. Det foregikk også hasjrøyking på rommene. En tredje jente har forklart at de ruset seg på ulovlige
stoffer, blant annet hasj, amfetamin og valium. Hun ble introdusert for amfetamin sammen med en ansatt på hjemmet. Også en gutt har forklart at en av de ansatte brukte narkotika. Gutten kjøpte hasj for den ansatte i Nygårdsparken. En annen gutt har forklart at noen av ungdommene røykte narkotika på rommet og at det også ble nytt alkohol der. Dette skjedde i dølgsmål uten at betjeningen visste om det. Han antar allikevel at de ansatte må ha forstått det. Det har i intervjuene med ungdommene ikke kommet frem opplysninger om noen form for hierarki blant ungdommene. For eksempel har en jente beskrevet forholdet mellom ungdommene som generelt bra, men at de var litt stygge med en jente. De helte to bøtter vann i sengen hennes som et slags innvielsesritual. Dessuten lokket de henne til å røyke melis og Negro, ved å narre henne til å tro at det var hasj. Det var ikke andre som ble utsatt for lignende innvielsesritualer. Ingen av de ungdommene Granskingsutvalget har intervjuet har opplyst at de har vært utsatt for seksuelle overgrep fra andre ungdommer, eller at de har kjennskap til at andre har vært utsatt for dette. Det har imidlertid fremkommet opplysninger om seksuell aktivitet mellom ungdommene. En jente har forklart at hun husker at to av ungdommene hadde et kjæresteforhold. De hadde seksuell omgang på rommet på ungdomshjemmet. Jenten som forklarte dette, mener at de ansatte kjente til dette, og hun stiller seg kritisk til at de ikke grep inn. Dette fordi jenten ikke var mer enn ca. 16 år gammel, og ville ha kommet i en vanskelig situasjon dersom hun ble gravid. Granskingsutvalget har ikke avdekket noen form for hierarki, voldsbruk eller andre alvorlige overgrep mellom barna. Det finnes allikevel unntak som beskrevet ovenfor. Det som i særlig grad synes å ha preget ungdomsmiljøet i negativ retning, er misbruk av rusmidler. Dette synes å ha vært et problem som institusjonen ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med. Det foregikk rusing både innenfor og utenfor institusjonen, og Granskingsutvalget har avdekket klare eksempler på at ungdom ble introdusert for narkotiske stoffer i den tiden de var på ungdomshjemmet. Ungdomsmiljøet bidro således til at noen ungdommer kunne dra andre med seg når det gjaldt rusmisbruk og uheldig utvikling. 9.11 Forholdet til nabolaget og andre ungdommer Granskingsutvalget har få opplysninger om forholdet til nabolaget i perioden før 1975. Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 147 Styreren i den første perioden etter at driften ble gjenopptatt i 1975, har forklart til Granskingsutvalget at det var liten kontakt med ungdommer og andre i nabolaget. Ungdommene på ungdomshjemmet hadde i liten grad «vanlige» venner. De søkte i stor grad kontakt med andre ungdommer med tilsvarende bakgrunn som seg selv. I en rapport datert 01.09.1976, skrev den nevnte styreren følgende om institusjonens forhold til lokalmiljøet: «Når det gjelder vårt og ungdommenes forhold til nabolaget, så har dette gått greit. Vi hatt liten kontakt med naboer og den kontakten som har vært, har vært positiv sett fra vårt synspunkt. Vi merket nok en viss skepsis med det samme vi gjenåpnet, bl.a. da vi henvendte oss til skolen i strøket for å leie skolens svømmehall. Vi fikk imidlertid benytte oss av bassenget en gang per uke, og dette har gått uten at det har oppstått konflikter. Ungdommene er også svært opptatt av at de ikke skal bli stigmatisert av lokalmiljøet, og de har gjort en god innsats for at hjemmet skal få et godt rykte». Forklaringene til ungdommene tyder på at de ikke har hatt spesiell kontakt med annen ungdom i nabolaget, men at de trakk til Bergen sentrum. En jente har for eksempel forklart at de hadde god kontakt med andre ungdommer i byen. Dette var stort sett ungdommer «på skråplanet». Ungdommene samlet seg utenfor Hotell Norge. En annen jente har forklart at hun oppholdt seg mye i Bergen sentrum, sammen med andre ungdommer. Intervjumaterialet gir ikke holdepunkter for at det var restriksjoner med hensyn til kontakt med andre ungdommer. De fikk være ute til kl. 22.00 om kvelden, og andre ungdommer fikk også komme inn på institusjonen. Uønskede personer kunne imidlertid bli bortvist, for eksempel fordi de hadde rusmidler med seg inn på huset. Granskingsutvalget legger til grunn at ungdommene i liten utstrekning har hatt kontakt med nabolaget omkring ungdomshjemmet. Slik som det fremgår ovenfor, synes det å ha vært fravær av konflikt, men heller ikke noen nær kontakt med nabomiljøet. Dette synes å ha sammenheng med ungdommenes sosiale bakgrunn og livssituasjon. De søkte sammen med likesinnede i Bergen sentrum. Institusjonen la ingen hindringer i veien for slik kontakt, men forsøkte på den annen side å bringe ungdommene over i mer positive aktiviteter.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?