RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

74 Tilsyn nes ikke å ha vært fremlagt noen skriftlig rapport. Verken styreren eller straffesaken er nevnt. Det fremgår imidlertid av sammenhengen med en sak behandlet i møte 02.04.57, at det må være den nevnte saken tilsynsføreren orienterte om. I nemndas protokoll fra møtet 02.04.57 står det følgende: «Formannen og varaformannen ga en kort orientering om den nye situasjon som er kommet opp ved at Dagbladets bergensredaksjon har ytret ønske om å offentliggjøre forholdet. Det ble uttalt at en hadde gjort alt som var mulig for å stoppe denne offentliggjørelse, da en eventuell skandalehistorie antakelig ville føre til nedleggelse av hjemmet. Herr [tilsynsføreren] gjorde det også klart at historien absolutt ikke hadde de dimensjoner at de på noen måte skulle kreve rettssak eller offentliggjørelse.» Heller ikke i protokollen for dette møtet fremgår det hva saken gjaldt, men bl.a. pga. det som sies om Dagbladet, er det ikke grunn til å tvile på at saken gjaldt den nevnte styreren. Den første skriftlige tilsynsrapporten som er nevnt i barnevernsnemndas møteprotokoll, ble behandlet i møte 22.02.65. Rapporten, som gjelder Barnehjemmet i Sandviken, var fra den oppnevnte tilsynsføreren og den sosialarbeideren som på denne tiden utførte oppgavene som lå til den da ubesatte inspektrisestillingen. Rapporten, som er datert 15.02.65, er gjengitt og nærmere omtalt i kapittelet om Barnehjemmet i Sandviken, se særlig avsnitt 8.4. Rapporten påpekte en del mangler ved standarden på bygningen og inventaret, samt bl.a. at barna var innelåst på lekerommet. Barnevernsnemnda tok saken foreløpig til orientering, i påvente av en rapport fra Helserådet. Inspeksjonsrapporten vedrørende Barnehjemmet i Sandviken ble tatt opp på ny i møte 06.04.65. Helserådet hadde lagt frem en uttalelse datert 19.03.65. Sekretæren foreslo at saken ble tatt opp til nærmere drøftelse med styret for hjemmet, med sikte på å få rettet på de mangler som barnehjemmets tilsynshavende og helserådet hadde pekt på, men nemnda fattet slikt vedtak: «Saken utsatt. Sandvikens barnehjem kontaktes i anledning spørsmålet om det er opprettet arbeidsutvalg. Saken tas i tilfelle opp med dette utvalg. Bestyrerinnen bør være til stede i møtet.» Det fremgår ikke av nemndas protokoll om, og eventuelt på hvilken måte, denne saken ble fulgt opp. Den andre skriftlige tilsynsrapporten som er nevnt i barnevernsnemndas møteprotokoll, er datert 25.11.71, og gjelder Bergens guttehjem. Barnevernsnemnda besluttet i møte 22.11.71 at guttehjemmets tilsynsfører skulle gi en rapport fra sine tilsynsbesøk. Vedkommende tilsynsfører var oppnevnt 22.06.70, og var ansatt ved nemndas kontor. Bakgrunnen for beslutningen om at tilsynsføreren skulle avgi rapport var spesiell, ved at Sivilombudsmannen hadde henvendt seg til Sosialdepartementet på bakgrunn av avisoppslag i Dagbladet. Sosialdepartementet hadde så henvendt seg til nemnda. Som vi skal komme tilbake til nedenfor, forelå det på dette tidspunktet ikke noen skriftlige rapporter fra tilsynsbesøk ved guttehjemmet. Rapporten er datert 25.11.71, og lyder i sin helhet slik: «Undertegnede begynte å fungere som tilsynsfører for Bergens Guttehjem høsten 1970, og har siden den tid foretatt flere besøk ved institusjonen, og har dessuten vært i stadig kontakt med [styreren] angående elever ved hjemmet. Allerede ved mitt første besøk på guttehjemmet etter oppnevnelsen som tilsynsfører gjorde formannen i styret for hjemmet, [navnet på vedkommende], det klart at han ville ha godkjenningsmyndighet ved inntak av nye elever. Han presiserte at guttehjemmet fra begynnelsen av var beregnet på foreldreløse barn eller barn i noenlunde tilsvarende kategori. De kunne ikke ta imot vanskelige barn, kriminelle gutter osv. Jeg har i det forløpne år stort sett støttet hjemmets styre på dette punkt da betjeningen ved hjemmet ikke har vært tilstrekkelig kvalifisert for en vanskeligere kategori barn og ungdom. Det har likevel ikke vært til å unngå at en del av elevene har bydd på til dels store problemer, – elever som muligens burde ha vært i andre institusjoner. Ved et par anledninger har en også vært nødt til å be om plass for gutter med til dels alvorlige forstyrrelser for kortere perioder. Trivselen blant guttene synes å ha vært jevnt over god. Det har imidlertid vært enkelte rømninger, spesielt i vår. Det var da tre av de eldste guttene som ikke ønsket å være der lengre, – og som oppførte seg slik at bestyrer [navnet på vedkommende] gjerne ville utvise dem. De tre guttene hadde flere ting de var misfornøyd med, bl.a. at de ikke fikk gå med langt hår, at de hadde for lite fritid, ville ha mer variasjon i middagsmaten, at de ikke fikk skravle som de ville under måltidene, være lenge oppe om kveldene, se mer på TV. Det ble også klaget over at klærne var gamle og lappet og stoppet – og guttene ville ha mer nytt.
En av guttene savnet en voksen som hadde mer tid til dem, til å høre på dem. Guttene mente også at bestyreren ikke tålte deres form for spøk, men at han lett ble hissig. Spesielt vanskelig var det for disse guttene å overholde forbud mot røking, og en av guttene hevdet at han var blitt slått av den grunn. Disse tingene ble tatt opp med skolens styrer, – og så vidt mulig forsøkt rettet på. To av guttene ble likevel utskrevet en stund før sommerferien, den tredje ble værende til ferien da han likevel skulle utskrives. Den ene av disse guttene har det for øvrig i løpet av høsten blitt nødvendig å plassere annet sted da det ikke gikk med ham hjemme. Det kan for øvrig bemerkes at en av de andre større guttene som ble utskrevet i vår, fra høsten av på eget initiativ ba om å få komme tilbake til guttehjemmet. Det er plass til 16 gutter ved Bergens Guttehjem, men der har ikke vært fullt belegg hele tiden, noe en for så vidt bare har vært glad for, den vanskelige personalsituasjonen tatt i betraktning. Samarbeidet med styrer [navnet på vedkommende] og formann i hjemmets styre har hele tiden vært bra.» Barnevernsnemnda behandlet ikke rapporten på annen måte enn at den i møte 06.12.71 vedtok å sende den til Sosialdepartementet. Dette var like før kommunesammenslutningen, og den videre oppfølging av saken vedrørende guttehjemmet, ble gjort av tilsynsutvalget som ble etablert under Det sentrale barnevernsutvalg i 1972. Granskingsutvalget har intervjuet den første formannen for dette utvalget, se nærmere nedenfor. Nemnda behandlet altså bare to skriftlige tilsynrapporter i løpet av perioden 1954–1972, etter det som fremgår av nemndas protokoll. Dette er svært lite, sett på bakgrunn av at tilsynsførerne skulle avgi skriftlige rapporter til nemnda fire ganger i året, om hver enkelt institusjon og om det enkelte barn som var der (se avsnitt 4.8.5 og 4.8.7). Spørsmålet er om det har vært gitt skriftlige rapporter ut over dette, og i hvilken utstrekning rapportene eventuelt har vært gitt muntlig til nemnda. I forbindelse med at Sivilombudsmannen satte søkelyset på Bergens guttehjem høsten 1971, ba han i brev av 16.06.72 om å få tilsendt eventuelle tilsynsrapporter fra denne institusjonen. Bergen barnevernsnemnd kunne imidlertid ikke legge frem noen skriftlige rapporter (bortsett fra den ene nevnte fra 25.11.71, som ble skrevet i anledning saken). Ifølge Sosialdepartementets brev av 10.11.72 til Sivilombudsmannen, fantes det ikke skrevne tilsynsrapporter: Tilsyn 75 «Det er opplyst at de fire førstnevnte tilsynsførere var oppnevnt blant nemndas medlemmer og varamenn og at det ikke finnes skrevne tilsynsrapporter, idet rapport ble gitt muntlig til barnevernsnemnda i møte.» En må således kunne legge til grunn – i alle fall for Bergen guttehjems vedkommende – at det ikke ble rapportert skriftlig om tilsynsbesøkene. Dette er et brudd på reglene fastsatt i bl.a. departementets rundskriv og barnevernsnemndas egne regler om tilsyn. Granskingsutvalget har funnet brev til tre av tilsynsførerne for Bergens guttehjem. Det fremgår av brevene at tilsynsførerne ble gjort oppmerksom på hvilke regler som gjaldt for tilsynet. I ett av brevene er det dessuten gjort uttrykkelig oppmerksom på at det skulle rapporteres skriftlig. I brev av 13.01.65 til tilsynsføreren som ble oppnevnt dette året, heter det således: «Når det gjelder selve tilsynet med barnehjemmet, viser man til de tidligere tilsendte Forskrifter for barneheimer, fastsatt av Sosialdepartementet i august 1954. I forskriftene er det gitt nærmere retningslinjer og bestemmelser for hva tilsynet går ut på og hvilke oppgaver tilsynsføreren på barnevernsnemndas vegne har for utførelse av tilsyn. Man henleder bl.a. oppmerksomheten på at barnevernsnemnda skal ha regelmessige rapporter fra tilsynsføreren i skriftlig form.» Spørsmålet er så om rapportene ble gitt muntlig til nemnda, slik det ble opplyst til Sivilombudsmannen. Det går frem av Ombudsmannens uttalelse i saken at nemnda ikke hadde noen dokumentasjon på at slik muntlig rapportering hadde skjedd: «Det kan ikke av de opplysninger som foreligger konstateres om tilsynet har vært i samsvar med loven og forskriftene. Det er etter det opplyste ikke gitt skriftlige tilsynsrapporter, og det er heller ikke opplyst noe om at det er protokollert noe fra de muntlige rapporter som ble gitt i barnevernsnemndas møter. Det burde i alle fall ha vært protokollert så meget at det kunne ettervises at de foreskrevne seks årlige inspeksjoner var foretatt, og dersom inspeksjonen ga grunn til bemerkninger, burde også dette ha vært protokollert, når skriftlig rapport ikke ble satt opp. Det som foreligger etterlater tvil om tilsynet har vært i samsvar med gjeldende bestemmelser. Dette er i seg selv beklagelig.» Granskingsutvalget har gjennomgått nemndas protokoll for å undersøke om det er protokollert noe om muntlig rapportering om tilsyn med
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?