RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

270 Småbarnstuen arbeidet under faglig veiledning av utdannet barnehagelærer. Den midlertidige godkjenningen gjaldt inntil man fikk tilsatt en styrer med den utdanning som krevdes for styrere ved barnehjem. Styrer nr. 4 synes å ha overtatt styrerstillingen sommeren 1966, da styrer nr. 3 på denne tiden var sykepermittert. Det fremgår av et notat datert 01.07.66 at styrer nr. 4 bare hadde bundet seg for en uke, og at hun etter eget utsagn «ingen øvelse hadde i slikt arbeide». Det fremgår videre av notatet at den nærmeste måneden ville hjemmet ikke ha noen kvalifisert styrer, og den betjeningen som skulle ha ansvaret, var ganske unge og til dels uerfarne. Styrer nr. 5 tiltrådte styrerstillingen høsten 1967, i forbindelse med at Fana kommune overtok driften. Hun var i alle fall ansatt til 1977, etter det som fremgår av arkivmaterialet. Hun hadde toårig barnevernsutdanning, og var således formelt kvalifisert for stillingen i samsvar med barnevernforskriften. Det er sannsynlig at hun ble godkjent av departementet, men granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på dette. Det fremgår av arkivmaterialet at barnehjemmet på 1960-tallet ikke bare hadde problemer med å skaffe kvalifisert styrer, men også annet kvalifisert personale. I 1963 besto bemanningen av styrer, to assistenter, en kokk og en hushjelp. Ifølge en tilsynsrapport av 11.12.63, beklaget styreren seg over at den største vanskeligheten i hennes arbeid var den stadige skifting av personale. Det var også vanskelig å skaffe kvalifisert hjelp. Styreren mente at den stadige skiftingen var uheldig for barna. I en tilsynsrapport av 02.12.64 fremgår det at betjeningen fortsatt skiftet ofte. Styreren mente at dette var «vært uheldig for barna». Det var vanskelig å holde på en god assistent, noe styreren mente kom av at stillingen var dårlig betalt i forhold til lignende stillinger andre steder. På dette tidspunktet var det imidlertid ansatt en barnehagelærerinne på deltid som en foreløpig ordning, og styreren «merket stor forskjell på barna» etter at barnehagelærerinnen hadde begynt. Styren merket hvor godt barna hadde av at det var en bestemt som kom om morgenen og tok seg av dem og satte dem i beskjeftigelse. Hun hadde bedt styret om å få en fast ansatt barnehagelærerinne, men styret hadde «ikke villet innse at det skulle være bruk for slik hjelp». Styret hadde heller ikke villet innse at assistentene var for dårlig lønnet, ifølge rapporten. Det fremgår videre av en tilsynsrapport av 03.12.64 at styreren mente at personalet var «svært underbetalt». I 1965 var det ansatt styrer, en assistent, en praktikant, en kokk og to hushjelper. Ingen av personalet hadde på dette tidspunktet barnevernsutdanning eller barnepleierutdanning. I et notat fra 10.09.65 fremgår det at sosialsjefen og barnevernarbeideren i Fana var noe betenkt på grunn av dette. I notatet heter det bl.a.: «En forstod det slik at barnehagelærerinne fru [……] som tidligere hadde arbeidet ved hjemmet på deltid, ikke var der for tiden. En ga uttrykk for at det hadde stor betydning å få en barnehagelærerinne til å ta seg av barna noen timer midt på dagen. Selv om betjeningen i dag sikkert gjør sitt beste, var en noe betenkt over dens sammensetning og vi følte oss noe usikre på om barna kan få fullt forsvarlig behandling når ingen av personalet har verken utdanning eller virkelig solid erfaring i dette arbeid. Når en er betenkt, så er dette også fordi de barna som blir anbrakt på Småbarnstuen ofte har en dårlig miljøpåvirkning på forhånd.» Ifølge en tilsynsrapport datert 05.07.66, ga den daværende styreren uttrykk for at det var «for lite arbeidshjelp ved hjemmet». Hun måtte henge i fra morgen til kveld, i stor utstrekning med arbeid som burde vært utført av andre, f.eks. gulvvask og klesvask. Styreren var dessuten den eneste av de ansatte som sov i huset sammen med barna. Hun måtte derfor gjerne opp hver eneste natt når noen av barna ble urolige. Vaktlisten viste at ingen av de øvrige ansatte var der etter kl. 20.30 om kvelden, og noen kvelder i uken var styreren alene fra et tidligere tidspunkt. Styreren mente at «en ikke kan vente at en person skal kunne påta seg en slik belastning». På denne bakgrunn tok den tilsynsførende kontakt med styreformannen, og ga uttrykk for at hun gikk sterkt inn for å få en ordning med hvilende vakt, og at det nå måtte ansettes en kvalifisert styrer. Ifølge et notat datert 22.05.68, skrevet av styreren, var det på dette tidspunktet fem ansatte ved barnehjemmet: styrer, assistent, barnepleier, hushjelp og kokk. Arbeidsordningen var lagt opp slik at assistenten og barnepleieren hadde mest mulig av arbeidet med barn, mens hushjelpen tok husarbeidet med vask, klesvask, stryking osv. Disse tre hadde også nattevakt etter turnus. Styreren skulle også være mest mulig med i arbeidet med og for barna, og hadde for øvrig arbeidet med hjemmets administrasjon, innkjøp av klær mv. Hun hadde også hovedansvaret for barnas oppdragelse, og for «at miljøet i hjemmet er så trygt og godt som det kan la sig gjøre, og at det virker stimulerende både psykisk og fysisk på dem».
Vaktordningen hadde ifølge styreren fungert bra, men de hadde hatt bruk for en del ekstra hjelp. Bl.a. var en barnehagelærer fridagsavløser fire halve dager (6 timer) pr mnd. Til tider var det behov for mer hjelp, fordi barna trengte to på post hele dagen. Styreren anbefalte derfor at det som en prøveordning ble ansatt en praktikant. I 1977 var det åtte ansatte: en styrer, en assistent, to barnepleiere, en kokk, en hushjelp, en avdelingshjelp og en praktikant. Assistenten var utdannet barnehagelærer. Av Fana barnevernsnemnds vedtak av 23.11.70, fremgår det at det var blitt ansatt en førskolelærer som assistent. På denne bakgrunn ble barnehjemmets plasser ved Øvsttun barnehage sagt opp. Forutsetningen var at den nye assistenten skulle drive pedagogisk arbeid ved barnehjemmet. En styrer fra midten av 1960-tallet, har forklart at det hovedinntrykket hun sitter igjen med er at det var tiltrekkelig antall personale i forhold til de oppgavene de hadde, og at de ansatte gjorde så godt de kunne ut fra de ressursene de hadde. Det fremgår imidlertid av hennes forklaring at arbeidspresset var slik at hun hadde svært liten tid til å delta i sosialt samkvem. Granskingsutvalget legger til grunn at barnehjemmet i tiden før 1967 hadde problemer med å skaffe kvalifisert personale, og at gjennomtrekk blant de ansatte var et problem. Etter 1967, synes personalet å ha vært mer stabilt, men utvalget har ikke tilstrekkelige detaljkunnskaper til å trekke sikre konklusjoner om dette. I perioden frem til ca. 1970, synes det å ha vært få ansatte i forhold til antallet barn. Dette særlig sett i forhold til at alle barna i denne perioden var under skolealder, og derfor mer arbeidskrevende. 15.6 Mat og måltider Av en tilsynsrapport av 02.12.64 fremgår det at styreren selv kunne disponere innkjøp av matvarer, «så barna får rikelig og god mat». I en tilsynsrapport datert 05.07.66 fremgår det at to praktikanter klaget over dårlig kosthold. De klaget over at det var for lite frukt og grønnsaker, og at det ble brukt mat som var for gammel. Styreformannen kunne, ifølge rapporten, ikke forstå denne klagen, og viste frem menyen for siste måned. Ifølge menyen var maten «helt alminnelig». Ifølge rapporten så det etter menyen ut som om de brukte like mye grønnsaker som i et alminnelig hjem. Praktikantene opplyste videre at barna fikk tre måltider om dagen, noe de syntes de var for Småbarnstuen 271 lite. Den som inspiserte institusjonen, mente at «dette kan det vel være noe i». I en tilsynsrapport datert 23.11.66 fremgår det at barna spiste kvelds kl. 17.15. Barna var «i godt humør» under måltidet. De virket «harmoniske og fornøyde», og «så ut til riktig å kose seg.» De fire minste barna måtte legge seg etter måltidet, mens de andre fikk lov å være oppe «en liten stund til». De fikk hjelpe til med å ta ut av bordet, og de to største barna fikk være med å vaske opp. Ifølge rapporten var det «veldig populært». En gutt som var ved barnehjemmet i den perioden barnehjemmet var på Lønningen, har forklart at maten var god. Det samme gjelder en gutt som var ved institusjonen sent på 1950-tallet. Det var ifølge han ikke noe å si på maten. Det var plikt til å spise opp, men ingen straff dersom barna likevel ikke gjorde dette. En styrer fra midten av 1960-tallet, har opplyst at alle måltider ble inntatt ved et langbord i spisestuen. Maten barna spiste var den samme som de voksne spiste. De som var på vakt spiste sammen med barna. Det var god og næringsrik kost, og intet å utsette på maten, i følge styreren. På spørsmål om det var spisetvang, så har styreren svart at «det var det selvsagt ikke». De barna som for eksempel ikke likte fisk, forsøkte man å tilby annen mat dersom det var mulig. Samlet sett mener hun at «det var veldig god mat». Granskingsutvalget legger til grunn at matstellet ved institusjonen var tilfredsstillende, etter det som har kommet frem. 15.7 Klær og fottøy En gutt som var ved barnehjemmet i den perioden barnehjemmet var på Lønningen, har forklart at klærne var tilfredsstillende og at de fikk rene klær hver uke. Heller ikke en gutt som var ved institusjonen sent på 1950-tallet, har hatt noe å si på klærne. En styrer fra midten av 1960-tallet, har forklart at barna som kom til institusjonen hadde klær med seg, men at noen klær ble kjøpt og at hun selv sydde noen klær. Blant annet husker hun at hun sydde julekjole til noen av barna. Formannen i styret for barnehjemmet fikk mye underklær fra en klesfabrikk. I følge styreren hadde barna samlet sett hensiktsmessige og tilstrekkelig med klær. De hadde blant annet sjøstøvler og regntøy. De hadde klær som var tilpasset ulike årstider og værforhold. I følge styreren var klærne som barna benyttet, av tilsvarende standard og helt tilfredsstillende i forhold til det som var vanlig blant barn på den tiden.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?