RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

10.17 Helsetilbud
I arkivet etter guttehjemmet finnes det noen
elevprotokoller fra 1950-tallet som viser at det ble
gjennomført helseundersøkelser av barna ved
en helsesøster (måling, veiing osv).
Det går frem av guttehjemmets årsmeldinger
at guttehjemmet hadde en fast tilknyttet tilsynslege
i den perioden utvalget har gransket.
I årsmeldingene er det trykt en kortfattet
melding fra legen som hvert år beskriver helsetilstanden
som «meget god» eller lignende. For
eksempel lød rapporten for 1955 slik:
«Helsetilstanden har vært meget god. Ingen epidemiske
sykdommer av betydning. De hygieniske
forhold ved hjemmet er godt.»
Lignende formuleringer finnes i en rekke av årsmeldingene.
I meldingen for 1966 står det noe
mer konkret om kontakten med guttehjemmet:
«Jeg har hatt praktisk talt ukentlig kontakt med
skolestyrer [……..], og de få gangene det har
vært noe i veien med guttene, er jeg blitt tilkalt.
Helsetilstanden har – som tidligere år – vært
meget god, og jeg har intet hatt å bemerke, det
har ikke vært noen epidemiske sykdommer.»
Regnskapene som er trykt i årsmeldingene viser
utgiftene til legehjelp og medisiner: i 1954
kr 97,–, i 1956 kr 567,–, i 1958 kr 112,–, i 1959
kr 71,–, i 1960 kr 120,–, i 1961 kr 131,–, i 1962
kr 313,–, i 1963 kr 142,–, i 1964 kr 94,–, i 1965
kr 17,– og i 1966 kr 201,–.
Det er noe usikkert hvor bastante slutninger
som kan trekkes på grunnlag av de nevnte beløpene,
bl.a. fordi det er vanskelig å vite hvor mye
legehjelp man den gang fikk for hver krone. Det
er heller ikke uten videre gitt at regnskapstall kan
sammenlignes institusjonene imellom, fordi det
er uklart om de forskjellige legene opererte med
forskjellige satser. På den annen side synes beløpene
til dels å være påfallende lave for enkelte år,
med det barnetallet som var ved guttehjemmet.
I intervjuene har det kommet frem en del opplysninger
om legetilbudet. Enkelte har navngitt
legen, og også opplyst at han var ved institusjonen
noen ganger. En gutt som var ved institusjonen
størstedelen av 1950-tallet har for eksempel
forklart at legen var «regelmessig» ved barnehjemmet,
uten at han i dag kan si noe nærmere
om frekvensen. Denne gutten opplevde legen
som en god person. En annen gutt, som også var
ved institusjonen på 1950-tallet, har forklart at legen
var ved institusjonen en gang i året og foretok
helsesjekk. Han tror at legen ellers kom dersom
Bergens guttehjem, Garnes 183
det var behov. Andre – kanskje de fleste – har forklart
at de sjelden eller aldri så noen lege på Garnes
i den tiden de var der. Hovedinntrykket etter
guttenes forklaringer er at det forholdsvis sjelden
var legebesøk på institusjonen, og at det også var
sjelden at barn ble transportert til lege.
En rekke gutter har forklart at terskelen for å
tilkalle eller oppsøke lege var svært høy.
En gutt har for eksempel forklart at styrer nr.
1 sa «du er jo en viking, så du må ikke grine», en
gang gutten hadde brukket begge armene. Først
etter et par dager, da armene var blitt helt blå, ble
gutten kjørt til lege, etter det gutten har forklart.
En gutt har forklart at styrer nr. 1 bare la på
en bandasje en gang gutten kuttet seg kraftig i
fingrene. Ifølge gutten hadde han et åpenbart behov
for legetilsyn, og sårene burde vært sydd.
En gutt, som hadde problemer med utslett,
har forklart at han bare kan huske ett legetilsyn
i løpet av de 5 årene han var på Garnes. Legen
skal da ha reagert på utslettene han hadde. Forut
for dette hadde styrer nr. 1 besvart henvendelser
fra en lærer om at gutten trengte legetilsyn, med
at utslettene skyldtes urenslighet.
En gutt har forklart at han falt ned fra et tre og
fikk store smerter i nakken. Han var stiv i nakken
i to måneder. Han fikk ikke legetilsyn etter fallet.
I voksen alder har han hatt mye problemer med
rygg- og nakkesmerter, og er operert for dette.
Ifølge gutten er det konstatert at plagene med
stor sannsynlighet kan tilbakeføres til denne episoden.
Noen gutter har forklart at de fikk behandling
av styrer nr. 1 – en behandling som kunne være
smertefull. For eksempel har en gutt forklart at
styreren en gang trakk ut en negl, etter at gutten
hadde klemstret lillefingeren i en dør. Dette var
svært smertefullt. Etter dette fikk gutten jod på
fingeren og bandasje av styreren. Det er også
andre gutter som har fortalt om smertefull behandling
med jod.
Granskingsutvalget har relativt få opplysninger
om tannlegebehandling. Årsmeldingene eller
arkivmaterialet for øvrig fra guttehjemmet,
inneholder ikke opplysninger om dette. De guttene
som husker noe om det, har i hovedsak forkart
at de sjelden var til tannlegen. For eksempel
har en gutt som var ved institusjonen på første
halvdel av 1960-tallet, opplyst at han tror de var til
tannlegen på Nygård skole annethvert år. En
gutt har forklart at han fikk regelmessig tannbehandling
i en lang periode etter at han hadde falt
mot en steinhelle og skadet seg kraftig i tennene.
Granskingsutvalget legger til grunn at det var
knyttet en fast tilsynslege til guttehjemmet, sannsynligvis
i hele den perioden utvalget har gransket.