RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

112 Anna Jebsens Minde mye fysisk omsorg, de ble lest for, tatt på fanget og trøstet dersom det var behov for det. I den første delen av den tiden hun var ved institusjonen, fikk de ikke noe særlig opplæring i hvordan de skulle se etter eventuelle signaler som kunne tyde på at enkelte barn skulle ha et særlig behov for omsorg eller oppfølging. Etter hvert ble det gjennomført hyppigere møter og opplegg for mer individuell oppfølging av det enkelte barn. Den ansatte har videre forklart at de forsøkte å ordne det slik at barna skulle ha mest mulig kontakt med sine biologiske foreldre, dersom det var mulig. Det ble lagt til rette for besøk på barnehjemmet, både av foreldre, besteforeldre og søsken. De ønsket også å stimulere til og legge til rette for at barnet kunne gjennomføre hjemmebesøk hos familien. Styrer nr. 6 har opplyst at de ikke hadde individuelle behandlingsplaner for barna, slik man har i dag, men hun mener allikevel at barna fikk individuell omsorg i det daglige. Personalet var observante på om et barn trengte spesiell oppfølging. Fordi det var mange barn i forhold til ansatte, kan det allikevel hende at ikke alle fikk den oppfølgingen som de trengte, i følge styrerens forklaring. Styreren har videre forklart at de ikke hadde noe bestemt system når det gjaldt fortrolige samtaler med barna, men de ansatte snakket med barna som de hadde kontakt med i det daglige. De ansatte tilstrebet å gi barna en omsorg som var mest mulig lik den omsorg som de ville ha gitt sine egne barn. De feiret blant annet fødselsdager og konfirmasjoner. De prøvde på denne måten å skape et miljø som var mest mulig likt en vanlig familie, men med de begrensninger som lå blant annet i skiftende personale. Styreren følte at de av og til kom til kort på grunn av disse begrensningene. Det kunne blant annet være et problem for enkelte barn at det stadig kom nye folk i forbindelse med vaktskiftene. Styremedlemmet som Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt uttrykk for at styrer nr. 3 klart var av den oppfatning at barnehjemmet skulle ligne mest mulig på et vanlig godt hjem. Det var også styret opptatt av. Hun mener også at forholdene ved barnehjemmet var preget av at dette var det overordnede mål. Slik hun vurderer det, hadde barna det bra. Hun føler at barna på barnehjemmet hadde det ganske tilsvarende som hennes egne barn. På spørsmål fra Granskingsutvalget om det var diskutert i styret hvorvidt noen av barna kunne ha særlige behov, har styremedlemmet opplyst at de egentlig ikke diskuterte det nærmere. I følge styremedlemmet var styrer nr. 3 opptatt av at barna skulle ha kontakt med sin biologiske familie. Dette skjedde ved at barna var hos foreldrene i sommerferiene eller at de ble invitert i konfirmasjon. Ved konfirmasjonen ble familien til det barnet som skulle konfirmeres invitert, og kostnadene ved konfirmasjonen ble dekket av barnehjemmet. Granskingsutvalget legger til grunn at i store deler av den perioden utvalget har gransket, har det skjedd en ugrunnet og uakseptabel forskjellsbehandling av barna. Forskjellsbehandlingen hadde store konsekvenser for miljøet på barnehjemmet og for barna som ble rammet. Granskingsutvalget fester lit til forklaringen fra jenten fra 1950-tallet, som opplevde at hun i høy grad ble utstøtt blant annet fordi hun hadde en tysk soldat som far. Utvalget vil beskrive utstøtingen av henne som et alvorlig overgrep. Det synes også å ha vært manglende kontroll med de familier som jenten ble sendt til, i forbindelse med sommerferiene. Etter utvalgets oppfatning må barnehjemmet også ha et klart ansvar for at jenten i lengre perioder måtte bo på gaten. Også forklaringen til den andre jenten som ble sendt på gårder om somrene, vitner etter Granskingsutvalgets oppfatning om at dette var en lite betryggende ordning. Heller ikke i hennes tilfelle synes det å ha vært nevneverdig kontroll med ferieoppholdene. Granskingsutvalget har for eksempel ikke funnet noe i barnevernsnemndas protokoll om at de som tok imot «sommerbarn», på noen måte var godkjent av barnevernsnemnda. Granskingsutvalget legger videre til grunn at styrer nr. 3 forskjellsbehandlet barna. Hun kunne være en god omsorgsperson for de barna som Granskingsutvalget har fått beskrevet som styreren «sine barn» og «hennes favoritter». Den omsorgssvikten som de utstøtte barna opplevde, var imidlertid alvorlig. Utvalget vil beskrive dette som et klart overgrep mot barna. Denne omsorgssvikten som utvalget har fått beskrevet, synes i første rekke å ha hatt sammenheng med styrernes holdninger. Men det er dessuten nærliggende å tro at den svært lave og klart utilstrekkelige bemanningen var en medvirkende årsak til at de ansatte ikke kunne ta seg av alle barna på en forsvarlig måte. Når det gjelder fødselsdagsfeiringer, har utvalget fått litt sprikende forklaringer. Utvalget finner derfor ikke grunnlag for å trekke noen generell konklusjon om dette. Men iallfall mot slutten av den perioden utvalget har gransket, synes fødselsdager å ha blitt feiret.
Julen synes å ha vært markert på en tilfredsstillende måte, selv om ikke alle barna har opplevd dette som positivt. Granskingsutvalget legger til grunn at det ikke har skjedd noen form for ugrunnet forskjellsbehandling av barna etter 1975. Til tross for at man i den første tiden etter styrerskifte i 1975 slet med lav bemanning, finner utvalget at det på dette tidspunktet skjedde en forbedring av omsorgsnivået. Det synes som om de ansattes holdning til omsorgen for barna var endret. På dette punktet harmonerer barnas forklaringer og de ansattes forklaringer godt med hverandre. Det var blant de ansatte en økende bevissthet om barnas individuelle behov. Granskingsutvalget legger videre til grunn at det fra barnehjemmets side ble lagt en viss vekt på at barna skulle ha kontakt med familien. Besøk av familiemedlemmer på barnehjemmet synes å ha vært sjelden, men det synes ikke å ha vært noen generelle restriksjoner med hensyn til kontakt med familien. Noen av barna hadde kontakt med familien i forbindelse med ferier, og familiemedlemmer ble også invitert til konfirmasjonen. Utover dette synes det ikke å ha vært gjort noe aktivt i det daglige for at barna skulle ha kontakt med familien. Samlet sett mener utvalget at barnehjemmet ikke gjorde nok for å opprettholde en god kontakt mellom barn og familie. Dette synes imidlertid å ha endret seg etter 1975. I den siste delen av den perioden utvalget har gransket, synes det således å ha vært arbeidet mer aktivt for å styrke kontakten mellom barn og familie. 7.15 Helsetilbud Det arkivmaterialet som Granskingsutvalget har gått igjennom, gir ikke fullstendige opplysninger om legetilsynet ved barnehjemmet. I årsmeldingene er det imidlertid nevnt to forskjellige leger som var tilknyttet barnehjemmet i forskjellige perioder. Et styremedlem som Granskingsutvalget har intervjuet, har opplyst at barnehjemmet hadde en huslege som bodde i nærheten av barnehjemmet. Han kom til barnehjemmet når han ble tilkalt. Som beskrevet ovenfor, har en jente som var ved barnehjemmet i løpet av siste halvdel av 1950-tallet, forklart at hun ikke fikk legetilsyn en gang da en ansatt brente henne på armen med et strykejern. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har beskrevet legetilsynet som mangelfullt. Hun har nevnt tre episoder som eksempler på dette. Anna Jebsens Minde 113 En gang syklet hun med hendene i lommen og falt og slo seg kraftig. Hun var bevisstløs resten av dagen, men lege ble ikke tilkalt. Ved en annen anledning slo hun seg kraftig da hun drev med høydehopp. Hun var også da bevisstløs og sov omtrent i tre dager. Heller ikke denne gangen ble lege tilkalt. Ved en tredje anledning hadde jenten veldig vondt i magen i to til tre dager. Hun fikk til slutt legehjelp. Rett før legen kom, kastet hun opp og ble bedre. Styrer nr. 3 sa da at jenten skulle ha kastet opp tidligere, slik at styreren hadde spart utgiftene til lege. Jenten har videre forklart at hun ikke så noen tilsynslege eller legebesøk på institusjonen, bortsett fra det ene tilfellet hun har beskrevet. Hun fikk skolelegetjeneste og vaksinasjoner på skolen, på tilsvarende måte som andre skolebarn. En annen jente som var ved barnehjemmet fra midten 1950-tallet til midten av 1960-tallet, har forklart at hun ikke kan huske noe organisert legetilsyn i tilknytning til barnehjemmet. Hun minnes at de hadde «alle barnesykdommene», og at barna nærmest hadde disse samtidig. Barna lå da på rekke og rad i sengene. Dersom barna ble skadet, mener hun at de ble brakt til Nødhjelpen. Hun husker blant annet en gang hvor hun selv hadde falt ned og skadet seg ganske alvorlig i ryggen, og da ble tatt med til Nødhjelpen. En jente som var ved barnehjemmet store deler av 1960- og 70-tallet, har opplyst til Granskingsutvalget at hun har en klar oppfatning av at barnehjemmet hadde en huslege som en gang i året kom og foretok helseundersøkelser. Den samme legen ble tilkalt dersom noen av barna var syke. En ansatt fra siste halvdel av 1970-tallet, har forklart at barnehjemmet hadde en fast kvinnelig tilsynslege som var knyttet til barnehjemmet. Tilsynslegen ble tilkalt blant annet når det var nyinnskrivninger. Barna fikk således en god legesjekk før de kom til barnehjemmet. Utover dette ble legen kontaktet ved behov, og dersom tilsynslegen ikke var tilgjengelig benyttet man legevakten. Det var ingen restriksjoner på hvor ofte lege kunne kontaktes. Granskingsutvalget legger til grunn at det var en fast tilsynslege knyttet til institusjonen i den perioden utvalget har gransket. Utvalget har riktignok ikke fullstendige opplysninger, men det er ikke holdepunkter for å legge til grunn at barnehjemmet i noen perioder har vært uten tilsynslege. Granskingsutvalget legger videre til grunn at barna har fått et tilstrekkelig helsetilbud, iallfall i perioden etter 1975. Når det gjelder perioden forut for dette, har utvalget fått litt sprikende opplys-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111: utviste noen aktivitet for at barna
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?