RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

174 Bergens guttehjem, Garnes
en «merre». Det gikk ut på at en gutt ble holdt
fast mellom to større gutter, mens de større guttene
presset eller dunket knærne sine opp i lårene
til den yngre gutten. Dette var svært vondt,
ifølge guttens forklaring. Mindre gutter kunne
også bli bundet til et tre for så å bli «merret».
Enkelte har fortalt om at gutter ble tvunget til
å ha seksuell omgang med kalvene. En gutt har
for eksempel forklart at guttene ble samlet og en
gutt ble plukket ut mens de andre så på, og stemningen
ble hisset opp. Han selv ble forsøkt tvunget
til dette, men han fikk det ikke til og fikk bank.
Et gjennomgående trekk i mange forklaringer,
er at det var en sterk kultur mot å sladre på
hverandre. Sladring medførte represalier, og det
var derfor sjelden at noen turte å si fra om at de
for eksempel hadde fått juling. Blåmerker og
andre skader ble gjerne kamuflert ved at guttene
opplyste til de voksne at de hadde falt og slått seg
eller lignende. Flere av barna har også forklart at
de oppfattet styreren i den første perioden, frem
til 1970, slik at han var negativ til sladring, og at
han kalte de som sladret for «judas».
Noen av guttene har i ettertid vurdert det slik
at guttemiljøet ble som det ble, fordi guttene ble
overlatt å etablere egne grenser. De voksne grep
ikke inn i situasjoner og satte ikke grenser for
guttene. Et par av guttene har sammenlignet utviklingen
av guttemiljøet med det miljøet som er
beskrevet i boken «Fluenes herre». Noen opplevde
det også slik at styrer nr. 1 honorerte de av
guttene som hadde en lederrolle, at han fremelsket
styrke og maskuline verdier, og oppmuntret
guttene som var ledere i guttegjengen. Noen har
også hevdet at de ansatte medvirket til å skape
dårlige holdninger blant guttene. En gutt har for
eksempel opplevd at de ansattes stigmatiserende
holdning til de som «tisset seg ut», uttrykt ved
«offentlig» forhånelse, skapte tilsvarende holdninger
hos guttene.
Noen av guttene har gitt uttrykk for at styrer
nr. 1 brukte hierarkiet for å holde disiplin blant
guttene, bl. a. ved at han var klar over at den som
var «skyldig» i at barna måtte sitte ved bordet til
alle hadde spist opp maten, risikerte juling av de
andre guttene etter måltidet.
Mange har fortalt om seksuell aktivitet blant
guttene. Noe av dette var frivillig utprøving av
seksualitet, men mange har beskrevet at den
seksuelle kontakten skjedde under press eller
tvang, typisk fra gutter som var flere år eldre enn
dem selv. For eksempel er det mange som har
forklart at de ble tvunget til å onanere eller suge
kjønnsorganet til eldre gutter. Noen har også fortalt
om anale samleier eller forsøk på dette. Dette
kunne skje under trussel om å få juling, eller
med løfte om beskyttelse mot andre, dersom en
var villig til å yte seksuelle tjenester. Et trekk ved
en rekke av forklaringene, er at navngitte personer
hadde «sine» yngre gutter som de misbrukte
over lengre tid, noen ganger over flere år.
Overgrepene kunne skje inne på rommene eller
ute på området til guttehjemmet, gjerne på et
sted hvor de ikke var så lett å oppdage for de ansatte.
Flere har forklart at de jevnlig ble oppsøkt
om natten, og at de da måtte tilfredsstille eldre
gutter, noe som skapte angst og uro. En gutt har
forklart seg til Granskingsutvalget om en voldtekt
i form av analt samleie. Denne episoden
skjedde i dagligstuen mens flere andre gutter sto
rundt og så på det som skjedde, uten at noen
grep inn. Gutten som fortalte dette til utvalget,
oppfattet dette som «en ekstrem situasjon som
bare utviklet seg slik».
Det er en klar tendens i de forklaringene som
er gitt til Granskingsutvalget, at det fra omtrent
midten av 1960-tallet ble mindre seksuelt misbruk
mellom guttene. Granskingsutvalget har
imidlertid fått noen beskrivelser av overgrep
også fra siste halvdel av dette tiåret og fra perioden
1970–73.
Granskingsutvalget har fått varierende svar
på spørsmålet om guttene tror at de voksne kjente
til det seksuelle misbruket blant guttene. Noen
har forklart at styrer nr. 1 oppdaget seksuell aktivitet.
En gutt, som var på guttehjemmet på 1950og
60-tallet, har for eksempel forklart at styreren
kom inn på rommet da gutten var under dynen i
sengen til en eldre gutt. Styreren ble «veldig sint»
da han oppdaget dette, men gjorde ikke noe ut
over dette. En annen gutt har forklart at styreren
i en lignende situasjon ristet begge guttene kraftig
i nakken, men uten å gjøre noe ut over dette.
Overgrepene fra den eldste gutten fortsatte som
før. Gutten som forklarte dette til utvalget, var
den gang ca. 7 år gammel da misbruket begynte,
mens den eldre gutten var 12–13 år.
Blant lærerne som Granskingsutvalget har intervjuet,
har ingen hatt mistanke om at det skjedde
seksuelle overgrep blant guttene. Derimot er
det flere som har forklart at miljøet blant guttene
var litt preget av lederskikkelser, selv om det er
et forholdsvis stort sprik mellom de ansattes forklaringer
og det mange av guttene har forklart.
Et gjennomgående trekk i flere av forklaringene
er at de ikke oppfattet vold og mobbing blant guttene
som et spesielt stort problem.
En lærer fra perioden 1970–73 har imidlertid
forklart til Granskingsutvalget at lærerne var
klar over hierarkiet mellom guttene. Det skjedde
slossing og fysisk mobbing. Læreren hadde en
følelse av at guttene skjulte de mest alvorlige tin-