RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

230 Jacob R. Olsens barnehjem En ansatt fra første halvdel av 1960-tallet, har opplyst at det kom lite klassekamerater til barnehjemmet. Hun tror barna i liten utstrekning inviterte klassekamerater til barnehjemmet. De ansatte så dette som et problem, men det var ingen restriksjoner med hensyn til å ha med klassekamerater til barnehjemmet. En styrer fra første halvdel av 1970-tallet, har forklart at barna ved barnehjemmet «levde på en måte for seg selv». Han kan ikke huske at de hadde besøk av barn som bodde i nabolaget eller av klassekamerater. En gang, da de hadde fått kaniner, kom det imidlertid flere barn fra nabolaget inn for å se på de nye kaninene. Denne styreren har videre forklart at klassekamerater eller barn fra nabolaget ikke ble invitert i fødselsdagsbesøk. Også styreren som var ved institusjonen en periode på siste halvdel av 1970-tallet, har forklart at hun ikke tror at det var så mange kamerater eller venninner som var i fødselsdagsbesøk. Men hun understreker at det var ingen restriksjoner fra barnehjemmets side mot å invitere kamerater og venninner i fødselsdagsbesøk. Også ellers var det slik at barna ikke, eller i alle fall sjelden, hadde venner med hjem fra skolen. Det var ingen restriksjoner fra barnehjemmet i forhold til å ta venner med inn på barnehjemmet. Kontakten med andre barn var gjerne begrenset til barna i nærmiljøet omkring barnehjemmet. Det fremgår av styrets møteprotokoll at barnehjemmet i en periode på 1960-tallet hadde en barnehageavdeling. I protokollen fra møte 06.03.66 fremgår det at den daværende styreren opplyste at det på dette tidspunktet bare var 9 barn i barnehagen, og at hun gjerne ville at det skulle tas inn barn fra nabolaget, slik at det for eksempel kunne bli 12 barn. Hun mente at barnehjemmets barn da ville få mer kontakt med andre barn. Styret mente at det i tilfelle måtte innhentes tillatelse fra Helserådet og barnevernsnemnda. I styreprotokollen fra møte 13.06.66, fremgår det at formannen opplyste at han ikke hadde søkt Helserådet om å få inn barn fra nabolaget i barnehagen. Han skulle komme tilbake til saken ved en senere anledning, og var for øvrig mest tent på å bygge en ny barnehage ute på tomten for barnehjemmets barn og barn fra nabolaget. I møte 24.06.66 ble det imidlertid besluttet at barnehagespørsmålet skulle utstå til etter ombyggingen. I protokollen for møte 17.10.66, fremgår det at styreren på grunn av en misforståelse hadde tatt inn 5 barn fra nabolaget, altså til tross for at styret hadde besluttet at dette spørsmålet skulle utstå til etter ombyggingen. I følge møteprotokol- len mente styreren at dette forsøket var «meget vellykket». Styret besluttet etter dette å sende søknad til Helserådet og barnevernsnemnda, for å bringe saken i orden. Formannen mente at når det først var tatt inn barn fra nabolaget, så burde de få fortsette slik at en kunne høste erfaringer. I møtet 21.11.66, fremgår det at styret vedtok at barnehagen skulle fortsette ut desember måned dette året. Styret var enig i å nytte ombygningen som påskudd til å utsette barnehagens skjebne. I ombygningsplanene var det ikke avsatt noe stort rom som ville egne seg til barnehage. Etter det Granskingsutvalget forstår, var det ingen barnehagedrift etter ombyggingen. Granskingsutvalget legger til grunn at barna ved barnehjemmet ikke hadde noe naturlig forhold til barn i nabolaget eller barn de gikk i klasse med. Noe av bakgrunnen for dette synes å være at barna ved barnehjemmet gikk ved en annen skole enn barna som bodde i nabolaget. Som det fremgår i avsnittet om skolegang, var det et tilfeldig utslag av hvor skolekretsgrensene gikk. Det er grunn til å tro at det i alle fall for de yngre barna var forbud mot å bevege seg utenfor gjerdet til barnehjemmet, men Granskingsutvalget har ikke tilstrekkelig opplysninger til å konkludere med at dette ikke var godt begrunnet. Det kunne f.eks. være grunn til å sette restriksjoner overfor yngre barn, slik at de f.eks. ikke skulle kunne komme seg ned til sjøen. En annen sak er at bemanningssituasjonen sannsynligvis medførte at yngre barn ikke så ofte ble fulgt av voksne utenfor barnehjemsområdet, og at kontakten med nabolaget av den grunn ble begrenset. Det er noe uklart om det har vært restriksjoner fra barnehjemmets side med hensyn til å la barn utenfra komme inn på området eller inn på selve barnehjemmet. Dette kan ha vært tilfelle tidlig i den perioden utvalget har gransket, men det er ikke holdepunkter for at det var slike restriksjoner senere i perioden. Den manglende kontakten mellom barna på barnehjemmet og barn utenfra, synes å ha bekymret personalet. Noe ble også gjort for å bedre på disse forholdene, blant annet var det i en kort periode tatt inn barn fra nabolaget i barnehagen ved barnehjemmet. Utover dette synes det ikke å ha vært gjort så veldig mye for å skape en naturlig kontakt med omgivelsene. Noe kontakt synes det imidlertid å ha vært, for eksempel har enkelte av jentene etablert venninneforhold utenfor barnehjemmet. Dessuten synes det også å ha vært kontakt med andre barn i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter utenfor barnehjemmet. Som beskrevet ovenfor, var deltakelsen i slike aktiviteter imidlertid begrenset.
13.13 Adferdsregulering og straffereaksjoner Granskingsutvalget har fått en lang rekke beskrivelser av ulike former for avstraffelser i intervjuene med de barna som har vært ved barnehjemmet. Nedenfor beskrives noen av de opplysningene utvalget har fått. Plassen tillater ikke at alle beskrivelser gjengis her. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at beskrivelser som ikke er gjengitt ikke finnes troverdige. Mange av beskrivelsene om avstraffelser knytter seg til styrer nr. 1. Denne styreren ble i november 1956 anmeldt for å ha slått barna. Denne saken kommer Granskingsutvalget tilbake til. En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har forklart at hun ble utsatt for flere fysiske overgrep mens hun bodde ved Jacob R. Olsens barnehjem. Det var utelukkende styrer nr. 1 som stod for dette. For det første har hun forklart at hun husker flere episoder hvor hun om natten ble dratt opp av sengen, og presset eller kastet ned i kjelleren og måtte oppholde seg der alene til neste morgen. Hun kunne bli trukket etter håret eller etter armene. Styreren kunne videre ta jenten med seg ut på badet, og der ble hun slått med hårbørste eller et bjørkeris. Hun kunne også benytte hundelenke til å slå med. Styreren slo, i følge jenten, med bjørkeris over ryggen. Med hårbørsten ble hun slått på baken. Nattkjolen måtte da trekkes opp og trusen ned. Hundelenken ble også brukt på baken, men også i ansiktet, rundt hals og nakkeregionen. Hun ble sår, fikk merker og begynte å blø. Særlig kunne det skje at hun blødde på ryggen. Jenten mener at det skjedde 11 ganger at hun ble tatt opp fra sengen, slått og deretter plassert ned i kjelleren. Dette tallet kommer jenten til fordi hver gang hun var nede i kjelleren rev av en liten papirlapp, av et papirstykke som lå der i en koksbinge. Disse episodene skjedde i perioden fra jenten var 12–16 år. I hvert fall en av gangene ble hun oppdaget da kokken kom ned i kjelleren for å tenne fyren. Andre ganger var det noen av de ansatte som kom ned om morgenen, og noen ganger var det styreren som kom. Hun er derfor sikker på at de andre ansatte også var klar over at disse avstraffelsene fant sted. En gutt som var ved institusjonen tidlig i den perioden utvalget har gransket, har forklart at han opplevde styrer nr. 1 som «et ondt menneske». Som beskrevet ovenfor i avsnittet om lekselesing, ble han stukket med nål i forbindelse med leksearbeidet. Styreren slo han også flere ganger med hårbørste. Dette var en stor hårbørste, som hun slo gutten på baken med. Slag med hår- Jacob R. Olsens barnehjem 231 børsten kunne for eksempel være en konsekvens av at han hadde gått på utsiden av gjerdet, noe det ikke var lov til. Gutten mener at han ble slått minst en gang i uken, men så lang tid etter er det vanskelig å huske hvor ofte det skjedde. En jente som var ved barnehjemmet det meste av 1950-tallet, har blant annet forklart at styrer nr. 1 ved flere anledninger krevde at flere av barna skulle holde hendene fremfor seg. Styreren brukte så en stor nøkkelhank som hun hadde, til å slå barna over fingrene med. Videre husker jenten at hun ved flere anledninger ble tatt inn på badet, og der lagt over fanget til styrer nr. 1, og ble slått på bar ende med en hårbørste. Jenten husker at hun «skrek voldsomt» ved disse anledningene. Jenten er ganske sikker på at flere av personalet visste hva som skjedde. Den nevnte jenten har også forklart at hun ved flere anledninger ble låst inne i et kott på loftet. Kottet var mørkt. Denne jenten kan ikke huske at hun ble låst inne i kjelleren. Hun husker at kjelleren var et ubehagelig sted, uten at hun direkte kan forbinde noe mer konkret i forhold til det. Når det gjelder styrer nr. 1, har jenten for øvrig understreket at hun var «en skremmende person». Jenten har også nevnt at en annen ansatt slo en jente på bar ende med hårbørste, på tilsvarende måte som styrer nr. 1. Også en jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at styrer nr. 1 slo barna. Hun har blant annet forklart at styreren kunne bli svært sint i forbindelse med morgenstellet, når barna skulle vaske seg på brystet og på ryggen. Styreren slo ofte med hårbørste, og hun kunne slite eller trekke hardt i ørene til barna. Hun husker spesielt en anledning hvor hun ble tatt med ut på badet, lagt over badekaret, og hun tror at buksen ble trukket ned, og at hun da ble slått på baken med hårbørsten. Hun var også vitne til at andre barn ble slått. Hun mener at også de andre ansatte var klar over at styreren slo barna. Jenten har videre beskrevet at dersom noen av barna hadde tisset på seg om natten, tok styrer nr. 1 tak i dem og nærmest «kastet dem ut av sengen». De ble deretter tatt ut på badet og vasket med kaldt vann. Styreren hang også ofte nattbuksene, til de som hadde tisset seg ut, opp på veggen på luken inn til kjøkkenet. Her ble nattbuksene nærmest hengt opp til spott og spe, i følge jenten. Hun husker at dette var veldig belastende. Jenten har for øvrig forklart at barna var redd styrer nr. 1. Bakgrunnen for at styreren slo barna, kunne for eksempel være at de hadde gått
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229: har vært relativt «normalt». Neg
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?