RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

288 Solgården barnehjem 16.13 Seksuelle overgrep Det har i intervjuene ikke kommet frem opplysninger om overgrep fra ansatte mot barn på barnehjemmet. En jente som var ved barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget har gransket, har imidlertid forklart at det var en navngitt eldre mann som kom på besøk ved en eller et par anledninger på Solgården, men langt oftere da barna var ved Veslebakken i Arna. Mannen, som ifølge jenten var tilknyttet Frelsesarmeen, kom for å besøke barna, men det var denne jenten som ble tatt ut for å følge mannen til bussen. Noen ganger i busskuret og noen ganger hjemme hos mannen, så tok han «ut stellet sitt» og onanerte seg selv i påsyn av jenten, slik at det gikk for han, etter det jenten har forklart. Hun husker at han hadde et stort lommetørkle hvor han samlet opp «sølet». Hun husker også at mannen tok på henne innenfor klærne. Jenten har beskrevet hvor mannen bodde. Hun har også opplyst at de en gang ble overrumplet av mannens kone, som imidlertid trakk seg unna. Jenten tror at det var omkring 10 ganger hun ble utsatt for slike handlinger. Etter hvert besøk hos mannen, fikk jenten en dropspose. Jenten fortalte ikke til noen av barna eller noen av de voksne ved barnehjemmet, om hva som skjedde. Hun har heller ikke fortalt om dette til noen andre, før hun fortalte historien til Granskingsutvalget. Jenten har videre forklart at hun en tid etter utskrivingen fra barnehjemmet, ble utsatt for overgrep fra en lege. I forbindelse med legevisitt så låste legen døren og befølte henne under klærne. Han la seg også oppå henne, og hun kan huske at pusten hans gikk fort. Jenten har videre forklart at i sommerferiene, når legens kone og barn var bortreist, så ble hun tatt inn i leiligheten hans som «hushjelp». Også i den forbindelse ble hun utsatt for overgrep. De ansatte som er intervjuet har ikke hatt kjennskap til eller mistanke om seksuelle overgrep. En ansatt som var ved barnehjemmet i forskjellige perioder, har imidlertid forklart at hun i ettertid har tenkt at en gutt kan ha vært utsatt for overgrep fra sin far. En gang tidlig på 1970-tallet ble hun, da hun var styrer, ved en anledning tilkalt ved leggetid. En gutt lå og skalv i sengen. Gutten spurte om hans far kom til barnehjemmet, og om faren fikk lov til å komme opp i guttens seng. Gutten skalv og virket svært redd. Hun forklarte til gutten at døren var låst, og at det var de ansatte som bestemte hvem som skulle komme inn. Hun ga også gutten forvisninger om at faren ikke fikk komme inn, og at han ikke skulle få komme opp i guttens seng. Hun presiserer at hun først spurte gutten om han ville at faren skulle komme. Til dette svarte han «nei, nei, nei» og virket engstelig. Etter at hun hadde gitt gutten forvisninger, ble gutten roligere. I ettertid har styreren tenkt mye på denne hendelsen. Med det fokus som har vært på seksuelle overgrep, så frykter hun at denne gutten kan ha blitt utsatt for slike overgrep. Den gangen vurderte hun det slik at gutten hadde vært utsatt for en brutal behandling. Hvorvidt dette var fysiske eller seksuelle overgrep, hadde hun ingen forutsetninger for å mene noe om. Den gangen var det helt fjernt for henne, nærmest uvirkelig, at en far kunne ha misbrukt en liten sønn. Granskingsutvalget legger til grunn at overgrepene som jenten som er nevnt ovenfor, har beskrevet, mest sannsynlig har skjedd. Overgriperen synes ikke å ha hatt noe ansettelsesforhold til selve barnehjemmet, men etter det jenten har forklart så var han tilknyttet Frelsesarmeen. Utvalget vurderer overgrepene som alvorlige, blant annet fordi han grovt utnyttet den situasjonen jenten var i. Granskingsutvalget har ikke holdepunkter for at noen av de ansatte kjente til eller burde hatt mistanke om overgrepene. Utvalget har ikke nærmere holdepunkter for om gutten som er beskrevet ovenfor, ble utsatt for seksuelle overgrep fra faren. Det styreren opplevde og tenkte den gang, er imidlertid en illustrasjon på at det den gang var mindre fokus på seksuelle overgrep enn i dag, og at mistanke om slike overgrep derfor ikke så lett ble vekket. 16.14 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning Barna som har forklart seg for utvalget, har i hovedsak gitt uttrykk for at omsorgen ved barnehjemmet var mangelfull, men med noen nyanser ved at enkelte av de ansatte er fremstilt som gode omsorgspersoner. En jente som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har forklart at hun fikk «tak over hodet, mat og klær», men «ingen nærhet og ingen godhet fra de ansatte». Den ansatte i vaskeriet var imidlertid «en grei kvinne som hadde tid til å snakke med barna». Jenten kan ikke huske om barna noen gang ble lest for. Hun kunne få ros for tegning, som
hun hadde talent for. I forhold til andre ting som skolearbeid mv., så opplevde hun ikke noen gang å få ros, slik hun husker det i dag. Samlet sett mener jenten, vurdert i ettertid, at hun ikke ble tilført noe på det emosjonelle området. Jenten kan ikke huske så mye fra juleforberedelser, påskehøytid eller om hvorvidt fødselsdager ble markert ved barnehjemmet. Når det gjelder kontakt med familien, har jenten forklart at hun forholdsvis regelmessig hadde kontakt med sine foreldre. Foreldrene var også og besøkte henne på barnehjemmet. Hun husker at foreldrene for eksempel tok henne og søsknene med til museer. Hun tror også at hun sammen med søsknene var hjemme i julen. En gutt som var ved barnehjemmet på siste halvdel av 1950-tallet, har blant annet forklart at han var «en eneste stor nervebunt» i den tiden han var ved Solgården. Han hadde konstant mageknip eller større smerter i magen. Som beskrevet tidligere, så skal han ved en anledning ha tatt opp med styrer nr. 1 at han ble utsatt for forskjellige former for avstraffelser, men gutten opplevde at han ikke nådde frem. Styreren forsikret at «slikt forekom selvfølgelig ikke her», ifølge gutten. En jente som var ved barnehjemmet frem til begynnelsen av 1960-tallet, har blant annet forklart at hun var taus og innesluttet, og at hun «stort sett fikk være i fred med sin gjennomgående taushet». Granskingsutvalgets inntrykk er at personalet ikke gjorde noe for å følge henne opp eller vise henne nærhet. På den annen side har jenten forklart at den ansatte i vaskeriet var en viktig person i hennes liv. Jenten oppholdt seg veldig mye i vaskeriet, og det var der hun til en viss grad snakket og kanskje åpnet seg litt. På vaskeriet fikk hun også lov av den ansatte til å hjelpe til en del. Når det gjelder kontakt med familien, har denne jenten opplyst at hun ikke kan huske at hun hadde besøk av foreldre eller søsken. I mange år var hun heller ikke på besøk hjemme. Foreldre og søsken var et ukjent begrep for jenten. På et eller annet tidspunkt fikk hun allikevel kontakt med en av søstrene sine. Hun var da hjemme på besøk noen ganger, men hun understreker at det kun var søsteren hun snakket med og hadde kontakt med. En jente som var ved barnehjemmet fra midten av 1950-tallet og frem mot midten av 1960-tallet, har beskrevet styrer nr. 1 som «et snilt menneske». Styreren var som oftest mye på kontoret, men på den annen side hadde hun tid til omsorg for barna. Hun husker at styreren flere ganger ga seg tid til å forklare og fortelle barna om den første tiden de hadde vært ved barnehjemmet. Solgården barnehjem 289 Denne kontakten med styreren skjedde ofte da de andre ansatte enten hadde fri, eller av andre grunner var borte. Kontakten skjedde gjerne etter kveldsmaten. Hun tror at styrens motiv var at hun ønsket at barna skulle ha det litt hyggelig. Jentens generelle vurdering av oppholdet ved institusjonen, er imidlertid at det var «ingen omsorg» der. Det var mye mer en form for oppbevaring hvor barna fikk mat og klær, men ikke omsorg utover det. Det var ikke noen individuell oppfølging. For eksempel kan hun ikke huske at hun noen gang satt på fanget til noen av de ansatte. Når jenten vurderer det i ettertid, ser hun omsorgsnivået i sammenheng med at de ansatte ved Solgården ikke hadde noen formalutdannelse, og at de hadde dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Dette medførte at de kanskje ikke hadde forståelse for de særlige behov som enkelte av barna hadde. Det ble derfor mer en oppbevaringsanstalt, enn et godt og omsorgsfullt hjem. Det at det var så mange barn der, medførte også at muligheten for å kunne gi omsorg selvsagt ble redusert, slik jenten vurderer det i dag. Hun mener at en så stor enhet med så mange barn, var uegnet for å gi god omsorg. Hun føler også at mangel på kjærlighet gir grunnlag for å si at hun har hatt en tapt barndom. Når det gjelder kontakt med familien, så har denne jenten opplyst at hun var hjemme hos moren i leiligheten til besteforeldrene hver helg, fra lørdag til søndag. I tillegg var hun hjemme i julen og påsken. Om sommeren var hun fjorten dager sammen med moren sin. Hun opplevde at de ansatte la forholdene til rette for at det skulle være mest mulig og hensiktsmessig kontakt med hjemmet. Hun opplevde aldri at moren ble baksnakket, eller at det ble talt nedlatende om hjemmet. Da jenten gikk på skolen, var moren ikke med første skoledag. Hun husker også en fødselsdag hvor moren ikke kom. Fra de ansatte ble det da forklart at moren hadde det så travelt, hun arbeidet så mye, dette for at hun skulle få råd til leilighet slik at jenten kunne flytte hjem. En gutt som var ved barnehjemmet hele 1960tallet og frem mot midten av 1970-tallet, har forklart at styrer nr. 1 i det alt vesentlige var tilbaketrukket på kontoret sitt. Han har ikke noe bilde av henne knyttet mer direkte til omsorg av personlig karakter. En person som var ansatt en periode på 1960-tallet, og som var styrer nr. 3 fra 1972, opplevde han imidlertid som «mer av en omsorgsperson, en som brydde seg». Han opplevde derfor henne klart som langt mer omsorgsfull enn styrer nr. 1. Den ansatte som gutten har forklart seg om, er den samme som Granskings-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?