RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

136 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif I 1974 vedtok bystyret en ny personalplan med sikte på å få driften i gang igjen. Hovedhensikten med denne var å få et tilstrekkelig faglig kvalifisert personale. I april 1975 tiltrådte de nye ansatte, og de første ungdommene kom til hjemmet i mai samme år. Hjemmet var i drift som kommunal institusjon frem til Hordaland fylkeskommune overtok i 1980. Etter dette fikk institusjonen navnet Bergen ungdomshjem. 9.3 Godkjenning av institusjonen Ungdomshjemmet Solstreif og planene for dette ble godkjent av departementet. Dette fremgår av arkivmateriale som Sosialdepartementet har avgitt til Riksarkivet. Da institusjonen ble overtatt av Bergen kommune og driften kom i gang i 1972, var dette i realiteten en ny institusjon, selv om bygget var det samme som institusjonen Solstreif. Det fremgår av et notat datert 01.02.73, skrevet av departementets barneverninspektør, at hun 23.01.73 hadde hatt et møte med formannen i barnevernsnemnda, sjefen for institusjonsavdelingen og sosialsjefen. Godkjenningsspørsmålet ble drøftet i dette møtet, og det fremgår at sosialsjefen mente at den tidligere godkjenning av Solstreif måtte gjelde fortsatt, og at det derfor bare var nødvendig å søke om godkjenning for å ta imot begge kjønn. Fylkesmannens barnevernsekretær og departementets barneverninspektør mente imidlertid at dette nå var blitt en helt annen institusjon. Det måtte derfor søkes om ny godkjenning. I brev av 16.12.76, altså etter at hjemmet var gjenåpnet i 1975, etterlyste departementet en plan for ungdomshjemmet, jf. barnevernloven § 40. Denne planen skulle godkjennes av departementet. Planen ble sendt Sosialdepartementet 14.12.77, med søknad om godkjenning. På en kopi av oversendelsesbrevet er det en påtegning datert 14.05.79, der det går frem at behandlingen i departementet hadde tatt uforholdsmessig lang tid pga. prekær arbeidssituasjon, men at departementets barneverninspektør hadde opplyst at saken var enkel og ville bli behandlet med det første. Det er derfor mulig at godkjenning ble gitt kort tid etter dette. Granskingsutvalget legger til grunn at institusjonen hadde den nødvendige godkjenning da den startet opp i 1964. Videre legger utvalget til grunn at det skulle ha vært søkt om ny godkjenning for institusjonen og planen for denne. Godkjenning skulle vært gitt før Bergen kommune satte i gang driften i 1972. Dette var da en ny institusjon i barnevernlovens forstand. Det var således i strid med barnevernloven § 40 første ledd, som fastsatte at nye institusjoner ikke måtte åpnes før slik godkjenning var gitt. Institusjonen ble imidlertid drevet gjennom det meste av 1970-tallet uten formell godkjenning, noe Granskingsutvalget mener er kritikkverdig. 9.4 Bygning og bygningsstandard Bygget var oppført i 1964, og således helt nytt da Soltreif kom i drift. Granskingsutvalget har ikke funnet dokumentasjon på hva som eventuelt ble gjort av vedlikeholdsarbeid frem til eiendommen ble overtatt av Bergen kommune i 1971. På det tidspunktet Bergen kommune overtok «Solstreif», var eiendommen en trebygning i to etasjer, med en grunnflate på 144 kvm. Tomtens grunnareal var på 863,9 kvm. Kjelleren besto av vaskerom, småvask, tørkerom, sportsbod, hobbyrom, disponibelt rom, rullebod, trappehus og to boder. Første etasje besto av en stor stue, kjøkken, rom for betjening, toalettrom, hall, kontor, leilighet for styreren bestående av stue, soverom, tekjøkken, dusj med WC, toalettrom, og entre. Andre etasje besto av ett betjeningsrom, seks enkeltrom, tre dobbeltrom, to bøttekott, to WC, to dusjer, ett toalettrom og gang. På loftet var det 16 boder. Vedlikeholdssjefen i Bergen hadde i forbindelse med overtakelsen besiktiget eiendommen, og fremhevet bl.a. at huset var godt isolert og hadde et elektrisk anlegg og sanitæranlegg av høy standard. Alle rom hadde gulvbelegg av god kvalitet, samtlige rom hadde vask og faste garderobeskap, kjøkkenet var velutstyrt med oppvaskmaskin og kjøleskap. Det var imidlertid et visst behov for vedlikehold og oppussing av rommene etter hvert, fordi det hadde oppstått skjemmende sprekker i plateskjøtene. Bystyret vedtok i møte 08.03.71 å bevilge inntil kr 35 000,– til reparasjon og oppussing av eiendommen, i samsvar med vedlikeholdssjefens omkostningsoverslag. I en tilsynsrapport datert 23.07.75, fra helserådsinspektøren, er det gjort rede for i hvilken stand ungdomshjemmet var i på dette tidspunktet. Rominndelingen var i hovedsak den samme som i 1972, men det var nå åtte enkeltrom og to dobbeltrom i andre etasje. Det var dessuten planer om å pusse opp to disponible rom i kjelleren til hobbyvirksomhet (sløyd, bordtennis etc). Det var foretatt grundig hovedrengjøring, og under inspeksjonen var bygningen i «tiltalende stand».
Gulvene var dekket med gulvbelegg og tak og vegger var malt i «friske farger». Soverommene var utstyrt med sovesofa, bord og armstoler. Det var også servant med varmt og kaldt vann på hvert rom, samt klesskap. Trekket på noen av sovesofaene var «slitt og flekket», og burde etter helserådsinspektørens oppfatning fornyes. Dobbeltrom på 10,5 kvm ble ansett som «lite tilfredsstillende». Den daværende styreren ga en vurdering av institusjonens materielle standard i en rapport datert 01.09.76. Hun beskrev institusjonen som «generelt i en dårlig forfatning» da de startet opp i 1975. Inventaret var «temmelig nedslitt og mangelfullt». Hun beskrev uteområdet som «svært lite hensiktsmessig og funksjonelt» med tanke på utendørs aktiviteter. Den 17.11.77 skrev styrerne ved Småbarnstuen barnehjem, Bergen kommunale mødrehjem og Bergen kommunale ungdomshjem et felles brev til Institusjonsavdelingen, vedrørende det mangelfulle vedlikehold ved de institusjonene de representerte. I brevet heter det bl.a.: «Vi kan imidlertid fastslå at de bevilgede midler i liten utstrekning blir anvendt til de planlagte formål. Dette skyldes delvis at vi ikke har kontroll over den prioritering som blir foretatt av Bergen kommunes vedlikeholdsavdeling. På et eller annet plan i saksbehandlingen foregår det en omprioritering som vi ikke kan godta. Dette medfører at de institusjonene vi er ansvarlige for stadig forfaller. Dette skjer i all for stor grad på bekostning av det klientell vi skal betjene og personalets trivsel – og arbeidsforhold.» Institusjonsavdelingen fulgte brevet opp i brev av 09.12.77, til byggseksjonen, vedlikeholdsavdelingen. I brevet går det frem hvilket vedlikeholdsarbeid som var blitt gjennomført i 1977, ifølge opplysninger fra de nevnte styrerne. Institusjonsavdelingen ba om vedlikeholdsavdelingens merknader til styrernes klage. I følge et brev av 11.01.79, fra daværende styrer, var det i 1978 «mye midler til rådighet» for vedlikehold. Det ordinære budsjettet var på kr 70 000,–, og dessuten var det gitt et statstilskudd på kr 35 000,– til ombygging av to rom i kjelleren. Det hadde vært gjennomført «store arbeider på huset» dette året. Det mest omfattende var at to rom i kjelleren var blitt innredet til aktivitetsrom, nytt bad var blitt innredet og det gamle badet var blitt oppusset. Det var imidlertid fortsatt behov for bl.a. nytt gulvbelegg i stuen, tapetsering av stue og gang i 2. etg, installering av bedre belysning, samt utvendig maling. Styreren ga uttrykk for at arbeid som var blitt utsatt i flere år, nå burde bli utført. Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 137 Ifølge årsmeldingen for 1979, datert 29.02.80, ble det dette året utført «store vedlikeholdsarbeider», noe styreren var «svært fornøyd med». Det var fremdeles noe som gjensto, men dette er ikke nærmere spesifisert. Blant barna som er intervjuet, er det ingen som har hatt noe spesielt negativt å si om de bygningsmessige forhold. Beskrivelsene er snarere positive enn negative. En av de ansatte i den første perioden Bergen kommune drev ungdomshjemmet, har beskrevet bygningen som relativt ny og bra egnet for formålet, etter den tids standard. Det var enerom for ungdommene. Vedlikeholdet var imidlertid tungvint på grunn av at institusjonen måtte forholde seg til institusjonsavdelingen. Det var byråkratisk å få penger til vedlikehold. Standarden var til tross for dette stort sett grei. Han beskrev videre som en ulempe at institusjonen lå såpass nær Bergen sentrum og de rusproblemene som dette medførte. Granskingsutvalget legger til grunn at de bygningsmessige forhold var gode da institusjonen Solstreif ble etablert i 1964. Siden institusjonen var godkjent, må en legge til grunn at institusjonen tilfredsstilte barnehjemforskriftens krav etter det formål bygningen skulle fylle den gang. Granskingsutvalget legger også til grunn at de bygningsmessige forhold var tilfredsstillende da Bergen kommune overtok driften i 1971. Sammenlignet med flere av de andre institusjonene på den tiden, var de materielle forhold gode. Det er særlig grunn til å fremheve enerommene som ga mulighet for privatliv for den enkelte. På denne tiden var det vanlig med flermannsrom ved mange institusjoner. Dokumentasjonen og intervjumaterialet viser at vedlikeholdet av institusjonen har vært mangelfult utover 1970-tallet. Det synes også som at dusjforholdene ikke var helt tilfredsstillende i og med at det var ungdommer av begge kjønn ved institusjonen. Selv om det synes å ha vært noen mangler ved vedlikeholdet, finner ikke Granskingsutvalget grunn til alvorlig kritikk. Det var nok en del forhold som kunne ha vært rettet på, men sammenlignet med mange samtidige institusjoner var forholdene bra. Granskingsutvalget legger da særlig vekt på at ingen av barna som er intervjuet har hatt noe å si på lokalitetene. De har snarere fremhevet disse som positive. Flere av barna som er intervjuet, hadde erfaringer fra andre institusjoner fra tidligere, og Granskingsutvalgets inntrykk er at det var en overgang til det bedre da de kom til ungdomshjemmet.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?