RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

140 Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif ene ledige stillingen besatt, og i løpet av 1976 ble også den andre stillingen besatt. Den ene av de nyansatte var barnevernpedagog. Det var etter dette en sosionom og fire barnevernpedagoger i de fem miljøarbeiderstillingene. Det var ansatt to nattevakter. Disse hadde ingen barnevernfaglig utdanning. Dette var heller ikke noe krav etter bemanningsplanen. Ifølge en rapport datert 01.09.76 fra styrer nr. 7, hadde det i tiden frem til da vært stor gjennomtrekk blant nattevaktene. I rapporten sies det også at de ansatte på dette tidspunktet arbeidet godt sammen, men at det hadde vært noen konflikter forut for dette. To av de ansatte, en fast nattevakt og en midlertidig miljøarbeider var «svært dårlig egnet til jobbene». En annen ansatt, dels i perioden før og dels i perioden etter 1975, har forklart at det var for lite personale ved institusjonen. De ansatte stilte mye opp på ekstravakter og arbeidet dessuten en del gratis. Jevnt over var det to på vakt med seks– syv ungdommer. Det var da ikke så lett å ha kontroll med ungdommene dersom det oppstod vanskelige situasjoner. Hjemmet knyttet til seg konsulenter på deltid. Dette var en psykolog (til stede ca. 3 timer pr uke) og en psykiater (til stede ca. 1 ½ time pr uke). Disse hadde vært konsulenter for ungdomshjemmet også i tiden før den midlertidige nedleggelsen i 1974. Styrer nr. 7 sa opp sin stilling i 1978. Styrer nr. 8 tiltrådte stillingen i august 1978. Han var utdannet barnevernpedagog. Før han tok denne utdannelsen hadde han vært midlertidig ansatt ved ungdomshjemmet i en periode i 1973. Etter at utdanningen var gjennomført, hadde han fra 1975 vært fast ansatt som miljøarbeider samme sted. Søknad om godkjenning som styrer ble sendt 21.10.78. Granskingsutvalget har ikke funnet departementets avgjørelse i saken, men det synes klart at han fylte de formelle vilkårene for slik godkjenning. I årsrapporten for 1979 er det opplyst at det i løpet av dette året hadde vært et forholdsvis stort skifte av personale, etter at ungdomshjemmet hadde hatt «et meget stabilt personale» siden starten i 1975. Personalsituasjonen ble imidlertid forholdsvis snart avklart. Granskingsutvalget legger til grunn at flere av styrerne i perioden 1964 til 1972 ikke tilfredsstilte barnevernlovens krav når det gjaldt formelle kvalifikasjoner. På 1960-tallet kan dette delvis forklares med at det den gang var særlig vanskelig å få søkere med de nødvendige kvalifikasjoner. Dette var et generelt problem på den tiden. Tilgangen på utdannet personell var imidlertid noe bedre fra omkring 1970. Granskingsutvalget finner at det harmonerer dårlig med institusjonens formål om å hjelpe ungdom som befant seg i en vanskelig livssituasjon, at det ved etableringen av den nye institusjonen i 1972 ikke ble ansatt en styrer med barnevernpedagogutdanning. Det er også grunn til å kritisere at det ikke ble søkt om godkjenning for vedkommende. På bakgrunn av departementets notat av 01.02.1973, som er omtalt ovenfor, er det grunn til å tro at slik godkjenning ikke ville vært gitt dersom det var blitt søkt. Granskingsutvalget finner det også overveiende sannsynlig at den nevnte styreren hadde et alkoholproblem, og at sosialkontoret var kjent med dette da han ble ansatt. Han hadde derfor dårlige forutsetninger for å lede en institusjon for ungdom som i stor grad slet med rusproblematikk. Gjennomtrekkproblemet synes å ha vært spesielt uttalt i perioden 1972 til 1974. Det var dessuten svært få som hadde relevant utdanning. Det lave utdanningsnivået kan dels forklares med at det den gang var dårlig tilgang på personer med barnevernfaglig eller sosialfaglig utdanning. En vesentlig grunn til at institusjonen ikke fikk kvalifiserte søkere, var imidlertid at lønnsnivået var altfor lavt til at institusjonen var konkurransedyktig. Det at alle stillingene var midlertidige, var sannsynligvis også et vesentlig bidrag til at institusjonen ikke fikk bedre kvalifiserte søkere. Mangelen på kvalifisert personell, kombinert med at ungdommene kunne ha store og sammensatte problemer, medførte at arbeidspresset ble stort og at de ansatte ikke maktet oppgavene. Granskingsutvalget vurderer det slik at personalpolitikken var lite gjennomtenkt i forhold til de oppgaver institusjonen skulle løse. Institusjonen fungerte nærmest som et prøveprosjekt i årene fra 1972 til 1974, og det tok i denne perioden tid før institusjonens styrer fikk gjennomslag for det syn at lønns- og arbeidsforholdene måtte forbedres for at forholdene ved institusjonen skulle bli akseptable. Perioden etter 1975 er preget av en stab med langt bedre utdanningsnivå enn det som hadde vært tidligere. Bergen kommunale ungdomshjem var ved gjenoppstarten i 1975 antagelig den institusjonen i Bergen med flest barnevernpedagoger eller sosionomer. Styrerne i perioden 1975 til 1980 tilfredsstilte lovens krav til formell utdannelse. Dokumentasjonen viser imidlertid at Bergen kommune fortsatt hadde visse problemer med rutinene når det gjaldt å søke om godkjenning for styrerne.
Noen av de ansatte i den sistnevnte perioden viste seg å ikke være egnet for stillingene. Slik Granskingsutvalget vurderer det, ble imidlertid problemene håndtert på en adekvat måte av ledelsen ved institusjonen, så snart de ble kjent med disse. 9.6 Mat og måltider Granskingsutvalget har ingen informasjon om hvordan matstellet var i perioden før Bergen kommune overtok institusjonen i 1971. Styreren i perioden 1972–74 har forklart til Granskingsutvalget at det ved etableringen av institusjonen ble diskutert om det skulle ansettes en egen kokk. Det ble da besluttet å ikke ansatte egen kokk, blant annet fordi ungdommene skulle få tilgang til kjøkkenet. En av de ansatte laget middag, mens de ansatte og ungdommene samarbeidet om brødmåltidene. Han fremhevet maten og måltidene som positiv. I årsmeldingen for 1972 heter det følgende om erfaringen med ikke å ha spesiell kokke og hushjelp: «Min erfaring er at det er riktig ikke å ha spesiell kokke og spesiell hushjelp. Elevene våre må aktiviseres, og nettopp dette er en fin aktivisering. Det er sannsynlig at mange av våre elever etter oppholdet her, vil bli overlatt til seg selv. De får her en fin trening i matlaging, vask og klesstell. Samtidig er matlagingen og husstellet en fin sosial trening. Elevene blir dermed delaktige i ansvaret for at ikke bare den enkelte elev får mat, men også at de andre i gruppen får dette. Selvsagt blir ikke mattilberedningen alltid av like høy standard, og heller ikke blir rensligheten alltid like god når elevene står for renholdet. Det er heller ikke alltid så lett å få klientene med. Dette kan en heller ikke vente. Elevene kan stort sett svært lite om disse gjøremålene når de kommer til oss. Det kan ofte være en fristelse for personalet å gjøre arbeidet selv fremfor å streve med å få klientene med. En forutsetning for at vårt opplegg skal være vellykket, er imidlertid at man har kvalifisert personell som har tålmodighet og innsikt til å veilede klientene i disse gjøremål. Kontakten mellom personell og elev over oppvaskbenken er minst like verdifull som den man får om man sitter sammen i annen gruppevirksomhet». Det fremgår av et notat datert 01.02.1973, skrevet av departementets barneverninspektør, at hun var skeptisk til bl.a. at ingen bestemt ansatt hadde ansvaret for matlagingen: «Institusjonen drives ellers på det demokratiske prinsipp at alle skal gjøre alt og gjøre de samme Bergen kommunale ungdomshjem/Solstreif 141 ting. Man skal ikke ha noen som har ansvar for matlaging og huset, for sysselsetting osv., alt skal gå på turnus, og de unge skal delta i ansvaret, lage mat osv. Vi drøftet dette spørsmål ikke så meget der, men tok opp spørsmålet om man fikk riktig kosthold på denne måten, og om det var vanskelig å gjennomføre dette prinsippet. [………], styreren som er sykemeldt, var visstnok litt av en kokk, men allikevel var det klart at det ikke var lett. Da vi kom var læreren på kjøkkenet med et par av de unge. Jeg drøftet spørsmålet om personalet og fordeling av ansvar, kjøkken osv. senere med konsulent [………] som har ansvaret for det prøveopplegget man har hatt hittil. Jeg vil ta opp også noe om dette i brevet til Bergen. Jeg nevnte bl.a. for [konsulenten] som hevdet at de ikke ville ha en gammel folkevond kokke fra en annen kommunal institusjon som ikke ville slippe de unge til. Det var jeg enig i, men foreslo at vi averterte etter en miljøarbeider med utdanning fra husmorskole og husflidskole, den typen vi får som avdelingsassistenter ved Borre. Det er mye å si om hva sosialpedagogikk er i en institusjon, og jeg tror i alle fall det omfatter bl.a. mange sider av sosial trening som også går på hyggelige måltider og en noenlunde strukturert husførsel. [Konsulenten] hadde vondt for å forstå at dette ikke er noe alle kan, det er også noe som krever innsikt og utdanning. Også han ble noe forskrekket da vi fortalte at vi var blitt servert kaffe der ute, og selv om man hadde alle disse gjester, fikk vi kaffekoppene satt på bordet uten skåler f.eks. Personalet bestod av bare unge mennesker som vel ofte lever på denne måten, men unge i en institusjon må i alle fall få den sosiale trening som ligger i å takle alle disse daglige situasjonene slik folk ellers gjør». Da driften av ungdomshjemmet kom i gang igjen i 1975, var det fortsatt ingen egen ansatt kokekyndig. Matlagingen gikk på omgang blant de ansatte. Det fremgår av en rapport datert 25.08.1975, skrevet av den daværende styreren, at de ansatte følte dette som en belastning. De hadde på dette tidspunktet fremmet forslag om å få en kokkeutdannet ansatt som miljøarbeider ved hjemmet. Det var forutsetningen at denne var villig til å drive miljøarbeid og dra ungdommene med i matlagingen og lære dem gode kostholdsvaner osv. Av en rapport datert 01.09.1976, skrevet av styreren, fremgår det at det etter bemanningsplanen skulle være en egen stilling som miljøarbeider med kokekyndighet. Man hadde imidlertid ikke lykkes med å få noen kvalifisert ansatt. I en periode på ni måneder hadde man hatt en mannlig kokk som midlertidig ansatt. Han hadde ikke de formelle kvalifikasjonene, og sluttet da han ikke fikk fast ansettelse av den grunn. Etter styre-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?