RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

ord på to rekker. Styreren eller den av lærerne
som hadde vakt, sto for serveringen og tilsynet
under måltidene. I intervjuene med guttene fra
perioden 1954–70, er det imidlertid styreren som
oftest blir beskrevet som den som hadde tilsynet
under måltidene.
Det var en egen kokk som laget maten. Guttene
hadde ingen tilgang til kjøkkenet, og deltok
således ikke med matlagingen eller med annet
arbeid i forbindelse med matstellet.
Til frokost og kveldsmat fikk guttene skiver.
Brødet var som regel noen dager gammelt, etter
det guttene har forklart. Enkelte har forklart at
brødet kunne være myglet. Skivene var ferdig
påsmurte og ble servert på fat. Pålegget besto
ofte av brunost og Sunda. Noen har beskrevet
det slik at det lå en skive med Sunda på fat til
hver av guttene, når de kom til måltidet. Deretter
ble det servert skiver med brunost fra et fat som
styreren eller en lærer gikk rundt med. Av og til
var det hvitost eller syltetøy. Beskrivelsene av
brødmåltidene variere noe med hensyn til hvor
mange skiver guttene fikk, og hvilke påleggsorter
det var, men de fleste guttene har beskrevet
brødmåltidene som svært ensformige og enkle.
Det er for eksempel flere som ikke klarer å spise
brunost i dag fordi de fikk så mye brunost på guttehjemmet.
Mange av guttene har fortalt om negative
opplevelser i tilknytning til brødmåltidene. Guttene
har bl.a. oppfattet det slik at styreren bestemte
hvilke skive og hvor mange skiver, den
enkelte skulle få, eller at de i alle fall ikke turte å
spørre om mer enn det de fikk servert. Det er
også flere som har fortalt om at de eldre guttene
fikk tak i de mest attraktive skivene eller skalkene,
ved at det overfor de yngre guttene lå en underforstått
trussel om juling, dersom de tok de
beste skivene.
Til mellommåltidet kunne det bl.a. bli servert
havregrøt. Noen av guttene hadde problemer
med å spise denne.
Guttene fikk servert melk til måltidene. Denne
var produsert på gården. De guttene som
Granskingsutvalget har intervjuet, har gitt uttrykk
for forskjellige oppfatninger av melken.
Noen har fortalt at den stort sett var god, noen at
den av og til var sur, og noen at den ofte eller alltid
var sur.
Middagen er av mange gutter beskrevet som
«vanlig norsk bondekost» eller lignende. Det var
mye poteter og grønnsaker, fisk og blodmat, og
av og til kjøtt. I den første delen av den perioden
utvalget har gransket, kom mye av råvarene fra
gården på guttehjemmet. Senere ble det mindre
åkerdrift og mer melkeproduksjon.
Bergens guttehjem, Garnes 163
Også middagen ble porsjonert ut. Guttene
fikk den servert på hvert sitt fat.
Guttene har i hovedsak beskrevet middagsmaten
som god, eller i alle fall akseptabel, mens
enkelte har beskrevet den som dårlig, i alle fall
når det gjelder noen typer mat, som for eksempel
fisk. Det er imidlertid få som har gitt uttrykk for
at maten var skjemt.
En lærer fra første halvdel av 1960-tallet har
forklart at det ikke var noen form for rasjonering
av maten, men at brødmåltidene var enkle og
med lite variasjon. Han reagerte den gang på at
det var spartansk. Når det gjaldt middagen, hadde
han ikke noe å bemerke. Standarden på maten
var generelt sett bedre ved Årstad internatskole,
hvor denne læreren også hadde arbeidet en periode.
To andre lærere, begge fra første halvdel av
1960-tallet, har beskrevet maten som god.
Ifølge guttene var måltidene mye preget av orden
og streng disiplin. Før måltidene var det oppstilling
utenfor nr. 1-bygningen. Guttene marsjerte
deretter inn til faste plasser ved bordene. Det
var bordbønn før og etter måltidene. Guttene
hadde ikke lov til å snakke med hverandre under
måltidene. Det skulle være helt stille. Guttenes
forklaringer gir et entydig bilde på dette punktet.
Guttene har forklart at det var et absolutt krav
om at maten skulle spises opp, og at melken skulle
drikkes, uavhengig av om guttene likte det de
fikk servert. Dette gjaldt også sur melk. Ofte var
det slik at alle guttene måtte sitte ved bordet til
alle hadde spist opp. Dette kunne ta tid, dersom
det var en eller flere av guttene som ikke likte
maten. Flere av guttene opplevde dette som en
form for kollektiv avstraffelse. Noen har også fortalt
om straff i denne sammenhengen, i form av
for eksempel å bli sendt til sengs. Det hendte
dessuten at den som var «skyldig» i at guttene
måtte vente på å gå fra bordet, fikk juling av noen
av guttene etter måltidet.
Lærerne som Granskingsutvalget har intervjuet
fra denne perioden, har gitt et noe annet bilde
av måltidene mht graden av disiplin og tvang.
Slik Granskingsutvalget vurderer det, er det
imidlertid ikke nødvendigvis noen klar motsetning
mellom guttenes og lærernes forklaringer
på dette punktet. Tilsynet under måltidene synes
å ha gått på rundgang mellom lærerne og styreren.
Mange av guttenes negative beskrivelser
knytter seg til den disiplin og tvang styrer nr. 1
utøvde i forbindelse med måltidene.
Plikten til å spise opp, og konsekvensene av å
unnlate eller bruke lang tid på dette, medførte –
i følge en rekke gutters forklaringer – at noen av
guttene gjemte unna mat som de ikke likte, i
klærne eller i støvlene.