RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

164 Bergens guttehjem, Garnes
Noen av guttene har forklart at de fikk for lite
mat, og at de i større eller mindre grad gikk sultne.
Dette kunne dels skyldes at det ble servert for
lite mat, eller at eldre gutter tok mat fra dem. Noen
har forklart at de måtte spise fort for å bli mette,
fordi serveringen var begrenset. Andre har imidlertid
forklart at det stort sett var nok mat. Også
lærerne har gitt uttrykk for at det var nok mat.
Antallet måltider synes å ha vært det samme
etter styrerskiftet i 1970.
Det er forskjellige oppfatninger om maten
også blant dem som har vært ved guttehjemmet
i perioden etter 1970. Utvalget har ikke fått så detaljerte
beskrivelser av matstellet fra denne perioden,
men hovedinntrykket er at guttene oppfattet
maten som stort sett grei, og at det var nok
mat. Dette er også inntrykket etter intervjuene
med de ansatte fra denne perioden.
Da styreren ved Årstad skole hadde ansvaret
for driften våren 1970, skjedde det en omlegging
av matstellet ved at kostregulativet for spesialskolene
ble tatt i bruk. Utvalget kjenner ikke detaljene
i denne endringen, men en av guttene har
gitt uttrykk for at det skjedde en markert forbedring
av maten etter dette.
Både guttene og lærerne fra perioden 1970–
73 har gitt uttrykk for at det var plikt til å spise
opp maten. Guttenes forklaringer varierer noe,
men enkelte har opplevd plikten som tvang, og
har negative opplevelser i tilknytning til dette.
De ansatte fra denne perioden har i hovedsak gitt
uttrykk for at de søkte å få guttene til å spise opp
maten, men at det ikke var noen tvang eller sanksjoner
i tilknytning til dette.
Også disiplinen omring måltidene synes å ha
blitt mer avdempet sammenlignet med tidligere.
Noen av guttene har imidlertid gitt uttrykk for at
det var streng disiplin, og bl.a. at de ikke hadde
lov til å snakke med hverandre under måltidene.
Styreren i denne perioden har beskrevet
bordskikken som normal, og at det skulle være
alminnelig ro og orden i forbindelse med matstellet.
En av lærerne fra samme periode har forklart
at måltidet skulle foregå i en rolig atmosfære,
og at guttene ikke fikk snakke for høyrøstet.
En annen lærer har forklart at guttene ikke fikk
lov til å snakke ved bordet, eller at de i alle fall
måtte snakke lavt eller hviske med hverandre.
Han kjente ikke til hvem som hadde innført denne
regelen, eller hvorfor den var innført.
Granskingsutvalget legger til grunn at det i utgangspunktet
var nok mat ved institusjonen,
men at bildet må nyanseres noe. Flere av guttene
har forklart at de gikk sultne. Dette kan skyldes
at det noen ganger var for lite mat, at de ikke likte
maten eller og at det var kamp om maten. Det
er vanskelig å finne noe klart mønster med hensyn
til de forskjellige periodene.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
kvaliteten på maten generelt sett var akseptabel,
men at den hadde et enkelt og noe ensformig
preg. Brødmåltidene synes å ha hatt et svært enkelt
preg, mens middagsmåltidene var bedre. Utvalget
finner det godtgjort at melken i alle fall
noen ganger var sur. Det synes å ha skjedd en
forbedring av matstellet omkring 1970.
Slik Granskingsutvalget ser det, er det større
grunn til å kritisere de sosiale rammene omkring
måltidene. Det bildet Granskingsutvalget har fått
gjennom en lang rekke intervjuer med barn, viser
at måltidene har vært en stressende og angstskapende
del av hverdagen på guttehjemmet.
For det første var måltidene preget av en unaturlig
orden og streng disiplin, særlig i perioden
1954–70, da styrer nr. 1 synes å ha satt sterkt
preg på måltidene. Disiplinen hadde et militært
preg, ved oppstilling og innmarsjering på rekke,
faste plasser, og ved kravet om at det skulle være
helt stille. De sosiale rammene omkring måltidene
hadde i det hele et sterkt institusjonspreg,
bl.a. ved at maten ble porsjonert og servert. Det
var lite ved rammene omkring måltidene som
minnet om et vanlig hjem. Noe av denne tradisjonen
synes å ha blitt videreført etter styrerskiftet
i 1969/70, men i en vesentlig mer moderat form.
Granskingsutvalget legger til grunn at det også i
den siste perioden var et unaturlig strengt krav
til ro og orden, bl.a. ved at guttene ikke fikk anledning
til å snakke sammen – i alle fall ikke så
mye som de ønsket.
Granskingsutvalget legger videre til grunn at
det ble praktisert spise- og drikketvang, først og
fremst i perioden 1954–70. Mange av barna har
hatt traumatiske opplevelser i tilknytning til dette.
Det er sannsynlig at plikten til å spise opp maten
varierte etter hvem som hadde tilsynet med
guttene under måltidene. Mange av guttene synes
i første rekke å knytte negative opplevelser
til styrer nr. 1, som synes å ha vært den som vanligvis
hadde oppsynet med guttene under måltidene.
I perioden 1970–73 synes plikten til å spise
opp å ha vært mindre strengt praktisert, men
fortsatt slik at noen opplevde at de måtte spise
opp mat som de ikke likte.
10.7 Klær og fottøy
Beskrivelsen i det følgende tar først for seg perioden
1954–70, som Granskingsutvalget har fått
det mest detaljerte bildet av, og deretter perioden
1970–73.