RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

294 Sætregården Ungdoms- og Ridesenter i paviljongen eller i det gamle huset. Den foreslåtte ordning om tørrprivet måtte også gis skriftlig godkjenning av helserådet. Videre var det en forutsetning at Sætregården bare tok imot barn for kortvarige opphold, uten at departementet på dette tidspunktet fant det nødvendig å fastsette en bestemt tidsgrense for oppholdet. Videre ba departementet om at det ble oppnevnt et faglig utvalg som skulle vurdere henvendelser om opptak til Sætregården. Oppholdets varighet burde også vurderes av utvalget. Utvalget burde bestå av en psykolog/pedagog, for eksempel fra skolepsykolog – PPR tjenesten (Pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste), styreren og en representant fra barnevernsnemnda. Alle barn som kom til Sætregården måtte være under barnevernsnemndas omsorg, selv om opphold der var tilrådd av andre instanser. Det var videre en forutsetning at man hadde en fast tilsynslege. Departementet forutsatte at det ble utarbeidet en plan for den del av virksomheten som spesielt angikk den midlertidige godkjenning som barneverninstitusjon, jf. barnevernlovens § 40. Denne planen burde blant annet omfatte antall gutter, regler om det ovennevnte utvalg, fremgangsmåte ved opptak, barnas skoleforhold og ellers det daglige opplegg for arbeidet med guttene. Denne planen skulle godkjennes av departementet. Departementet ville ta standpunkt til fortsatt godkjenning når planen for driften og rapport for 1976 forelå. I møtet den 29.04.76, etter å ha vurdert de hygieniske forhold, fattet helserådet vedtak om å anbefale at det ble gitt midlertidig godkjenning av Sætregården som barneverninstitusjon for fem barn, frem til 1977. I departementets brev av 20.12.76 til Fylkesmannen i Hordaland, fremgår det at departementets byråsjef og barneverninspektør besøkte Sætregården i juni 1976, sammen med fylkesmannens barnevernkonsulent. Vilkårene som ble stilt for departementets godkjenning, ble da gjennomgått. Departementet ba i brevet om at disse spørsmål ble tatt opp med Sætregården og med barnevernsnemnda så snart som mulig, slik at det kunne bli tatt standpunkt til spørsmålet om fortsatt godkjenning snarest mulig på nyåret. I en innstilling datert 13.06.77, fra sosialsjefen til det sentrale barnevernsutvalg, er det vist til departementets brev av 29.12.75. Det fremgår av innstillingen at en del av vilkårene for den midlertidige godkjenningen var oppfylt, og at man var i ferd med å løse eller å finne en løsning for det som gjenstod. Departementet hadde imidlertid purret et par ganger på saken, og minnet om at godkjenningen av institusjonen løp ut 01.01.77, og at det følgelig måtte fremmes søknad om videre godkjenning. Styret for Sætregården sendte slik søknad til fylkesmannen den 06.02.77, og fylkesmannen hadde 18.03.77 sendt søknaden over til det sentrale barnevernsutvalg for vurdering og uttalelse. Sosialsjefen bemerket i innstillingen at de bygningsmessige forhold, blant annet etablering av tilfredsstillende sanitærforhold, nå på det nærmeste var brakt i orden. Til den eksisterende paviljong ville det i løpet av juni/juli måned bli foretatt påbygg med tre og en halv nye seksjoner som ville inneholde to vannklosett og to dusjer, samt spisestue, kjøkken, matbod og vaske/strykerom. Når det gjaldt departementets forutsetning om maksimalt barnetall på fem, så ga sosialsjefen uttrykk for at med de romforhold man hadde i den nyoppførte paviljongen og i det oppussede gamle huset, burde det være god plass for 6– 7barn. Når det gjaldt departementets krav om at det ble utarbeidet en plan for virksomheten, anbefalte sosialsjefen at kravet overfor Sætregården ble stilt i bero inntil sosialsjefens forslag til plan for Bergen kommunale ungdomshjem på Laksevåg forelå. Det fremgår videre av innstillingen at departementets krav om fast tilsynslege for Sætregården var etterkommet. Fra februar 1977 hadde de fått en fast ordning med en lege som hadde psykiatri som spesialfelt. Når det gjaldt vilkåret om et faglig utvalg, viste sosialsjefen blant annet til at han ikke kunne se at Sætregården befant seg i noen særstilling i forhold til de øvrige barnehjem/ungdomshjem. Når det gjaldt behov for fagutvalg, ville sosialsjefen anbefale at det ble henstilt til departementet å stille i bero også dette kravet. Godkjenningssaken ble ikke ferdigbehandlet i løpet av den perioden utvalget har gransket. Det fremgår av et brev av 14.02.80, fra departementet til fylkesmannen, at før departementet avgjorde spørsmålet om fortsatt godkjenning av Sætregården, ba det opplyst fra barnevernkonsulenten om når han hadde anledning å foreta besøk til Sætregården, slik departementet hadde bedt om i brev av 26.02.79. Av et udatert notat funnet i Sosialdepartementets arkiv, skrevet av departementets barneverninspektør, fremgår det at departementet hadde et positivt syn på institusjonen, og at den kunne være noe å satse på. Grunnen til at det ald-
i ble gitt noen permanent godkjenning, går ikke klart frem av arkivmaterialet i departementet, men det kan synes som om det hadde sammenheng med at forutsetningene i den midlertidige godkjenningen bare delvis var oppfylte. Det fremgår av fylkesmannens brev av 03.03.86 at Sætregården senere ikke hadde blitt godkjent som barnevernsinstitusjon. Granskingsutvalget legger til grunn at Sætregården ikke var godkjent som barneverninstitusjon, med unntak av året 1976, da institusjonen hadde en midlertidig godkjenning på nærmere vilkår, som imidlertid bare delvis ble oppfylte. Institusjonen ble også drevet uten noen godkjent plan i hele den perioden utvalget har gransket. Til tross for barnehjemforskriftens krav om at nye barnehjem måtte godkjennes før de ble tatt i bruk, plasserte barnevernsnemnda barn der kort tid etter at institusjonen var etablert. Det synes også å ha vært sendrektighet og lite påtrykk både fra kommunale og statlige myndigheter for å få brakt alle forhold i orden, slik at institusjonen kunne godkjennes. Dette er et mønster som går igjen for en rekke av de institusjonene utvalget har gransket. 17.4 Bygninger og bygningsstandard I avsnittet ovenfor, om godkjenning av institusjonen, er det gitt noen opplysninger om de bygningsmessige forhold. Av en udatert beskrivelse av de bygningstekniske og sanitærtekniske forhold, sannsynligvis fra 1976, fremgår følgende: Sætregården bestod av ca. 50 dekar innmark og ca. 250 dekar utmark. Gården lå vakkert til i naturskjønne omgivelser, med enestående muligheter for friluftsaktiviteter. Nærmeste offentlige vei lå ca. 500 m fra gården. Ellers var det ca. 2 km til offentlig vei med regelmessig bussrute til og fra sentrum. Avstanden til sentrum med buss var ca. 25 km. På gården var det et våningshus, en paviljong og en driftsbygning. Det gamle våningshuset var et typisk vestlandsk 1,5 etasjes småbrukerhus, med en grunnflate på ca. 60 kvm. Huset var antagelig oppført på siste halvdel av 1800-tallet. I første etasje i bygningen var det inngangsparti, kjøkken og to stuer. Huset hadde et tilbygg som ble benyttet som kontor. Kjøkkenet var helt ombygget og modernisert. Innenfor kjøkkenet var det innredet et dusj- og vaskerom. Det var ikke vannklosett. Den nye paviljongen ble oppført i oktober 1974. Denne hadde en grunnflate på ca. 100 kvm. Paviljongen var utstyrt med seks soverom og en rommelig dagligstue. Dessuten var det et stort Sætregården Ungdoms- og Ridesenter 295 spesialbygget tørkerom, utstyrt med elektrisk vifteovn. Paviljongen var nå utstyrt med hensiktsmessige moderne møbler som ga miljøet et hjemlig preg. Forholdene lå vel til rette for lekselesing i soverommene og avkobling i stuen, ifølge beskrivelsen. Bygningen var satt sammen av Bruvik seksjonshus. Disse var typegodkjent av bygningsmyndighetene. De fremtidige planer gikk ut på å knytte to nye seksjoner til paviljongen, en kjøkkenseksjon med spiserom og en sanitærseksjon med vannklosett, bad og vaskerom. Dette forutsatte bygging av septiktank. Disse utbedringene ble antakelig gjennomført i løpet av 1977. Fylkesmannens barnevernsekretær har forklart til Granskingsutvalget at bakgrunnen for at den nye paviljongen kom på plass (i 1974), var et tilsynsbesøk hvor det var enighet om at heldøgnsdrift i det eldre huset var utelukket. I det eldre huset hadde guttene sovet på loftet, hvor det ikke var annen rømningsvei enn en bratt trapp, slik at det kunne bli en ren brannfelle. Den nye paviljongen var imidlertid ganske funksjonell, og brannsikkerheten vesentlig bedre. I intervjuene med barn og ansatte, er forholdene i gamlehuset beskrevet som svært enkle, mens boforholdene i den nye paviljongen i hovedsak er beskrevet som helt greie. Granskingsutvalget legger til grunn at de bygningsmessige forhold klart nok ikke tilfredsstilte barnehjemforskriftens krav i perioden frem til 1974. Forholdene var da nokså primitive, og var åpenbart ikke i samsvar med de krav som måtte stilles til en barneverninstitusjon. Forholdene ble vesentlig bedre etter at paviljongen ble oppført, og særlig etter at den nye sanitærseksjonen kom, antakelig i 1977. En positiv side ved institusjonen var at den var så liten, med få ungdommer. Institusjonen lå noe usentralt til, men ellers var institusjonsområdet og hestesenteret et godt utgangspunkt for drift av et ungdomshjem. 17.5 Personellsituasjonen Det var en styrer ved institusjonen i hele den perioden utvalget har gransket. Han hadde ingen barnevernfaglig utdanning, men hadde en del erfaring fra barne- og ungdomsarbeid, bl.a. som støttekontakt. Det ble søkt om godkjenning for styreren samtidig som det ble søkt om godkjenning for institusjonen. I Sosialdepartementets brev av 29.12.75, fremgår det at departementet på grunnlag av de foreliggende opplysninger om utdan-
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266: eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316: 1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318: sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320: Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322: dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324: «Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326: utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328: kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330: Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332: ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334: En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336: for svake garantier, og den ble des
Page 337: Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?