RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

86 Tilsyn gjaldt institusjonen som sådan eller de enkelte barn. En styrer ved Solgården i perioden 1972 til 1979, har opplyst at de hadde «noen besøk» fra barnevernet, men etter det hun har forklart kom ikke barnevernet på inspeksjon hvert år. Det var fastsatt at det skulle utføres hyppigere inspeksjoner enn det som faktisk skjedde. Det hendte også at hun selv, som leder av barnehjemmet, etterlyste inspeksjon. Når det var besøk fra barnevernets representanter, gikk disse rundt i hele huset, og normalt var det også en samtale med styreren. Tilsynsbesøkene ble også gjennomført ved at tilsynspersonene snakket med barna. Hun har for øvrig gitt uttrykk for at tilsynsbeskøkene var mer sjeldne før 1972, da hun også arbeidet i perioder ved barnehjemmet. En som var styrer ved barnehjemmet Anna Jebsens Minde i perioden 1977 til 1980, har forklart at hun husker at det var noen kvinner som hadde en tilsynsfunksjon ved barnehjemmet. Disse kunne komme anmeldt eller uanmeldt. Hun husker at tilsynsførerne var mest opptatt av hvordan det så ut på barnehjemmet. Det var om å gjøre å ha det ryddig og pent når disse kom på besøk. Styreren kan ikke huske at tilsynsførerne snakket med barna, men hun kan ikke si dette sikkert. Hun er usikker på hvor ofte tilsynsførerne var ved barnehjemmet, men de var kanskje der en gang i året. Slik hun vurderte det da, og også nå i ettertid, var dette tilsynet «nokså meningsløst». Hun oppfattet det slik at tilsynsførerne bare var der for å se om det var rent og pent. Når det gjaldt spørsmål om hvorvidt barna hadde det bra på barnehjemmet, mener hun at tilsynsmyndighetene ikke hadde noen funksjon. De måtte i så fall ha gått nærmere inn på hvordan de ansatte arbeidet med barna, og de måtte ha vært mer opptatt av om hvert enkelt barn fikk det de hadde krav på av omsorg. Styreren kan ikke huske at hun ble utfordret på noe av dette, og hun mener at hun ville ha husket det dersom det hadde vært tilfelle. 6.6.5 Granskingsutvalgets vurdering av tilsynet Granskingsutvalget legger til grunn at tilsynet i perioden 1972 til 1980 var organisert ved et eget tilsynsutvalg, som besto av politikere, og til dels ved at representanter fra institusjonsavdelingen noen ganger var på tilsynsbesøk. Denne tilsynsordningen var fullt ut et tilsyn uten fagpersoner. Ordningen med «faglige tilsynsførere» som var etablert for enkelte av institusjonene i Bergen før kommunesammenslutningen, ble således ikke videreført etter kommunesammenslutningen. De tilsynene som ble gjennomført fra institusjonsavdelingens side etter 1972, kan neppe karakteriseres som «faglige» tilsyn. Etter det Granskingsutvalget har grunn til å tro, hadde ingen ved denne avdelingen barnevernfaglig kompetanse. Institusjonsavdelingen synes først og fremst å ha ansvaret for de byggtekniske og driftsmessige forhold ved institusjonene. Mangelen på faglighet i tilsynet var ikke i strid med loven eller forskriftene, men etter Granskingsutvalgets oppfatning burde det på 1970-tallet vært et barnevernfaglig innslag i tilsynsvirksomheten. Granskingsutvalget finner det sannsynlig at Sosialdepartementets forskrifter ikke ble lagt til grunn ved utformingen av den nye tilsynsordningen etter kommunesammenslutningen. Etter det formannen i tilsynsutvalget har forklart, var verken utvalget eller administrasjonen klar over at det fantes slike forskrifter. Ordningen med at det skulle gjennomføres to tilsynsbesøk i året ved hver institusjon, underbygger opplysningen om at man ikke var kjent med forskriftene, som fastsatte minst seks besøk i året. Det var således allerede i utgangspunktet et stort avvik mellom forskriftenes krav og den ordning som ble etablert. Dessuten gir både arkiv- og intervjumaterialet klare holdepunkter for at utvalget heller ikke greide å oppfylle målsetningen om to årlige besøk. Granskingsutvalget finner også at det var klare mangler ved måten tilsynsbesøkene ble gjennomført på. Den alvorligste mangelen var at tilsynsførerne ikke, eller i alle fall i liten utstrekning, synes å ha snakket med barna. På bakgrunn av det formannen i tilsynsutvalget har forklart, synes dette dels å ha hatt sammenheng med at man ikke var klar over at Sosialdepartementet hadde fastsatt bestemmelser om dette, og dels av at tilsynsutvalget ikke anså seg faglig kompetent til nærmere samtaler med barna. Granskingsutvalget legger til grunn at det har vært skrevet rapporter etter tilsynsbesøkene. Etter det som har kommet frem i intervjuene, og dels i de få tilsynsrapportene som er funnet, er det imidlertid god grunn til å tro at det ikke ble rapportert om det enkelte barn, slik forskriftene forutsatte. Samlet sett finner Granskingsutvalget at det skjedde forbedringer ved enkelte sider av tilsynsvirksomheten etter 1972, sammenlignet med perioden før. Opprettelsen av et eget tilsynsutvalg var i seg selv et fremskritt, og dette synes å ha medført noe hyppigere tilsynsbesøk enn tidligere. Når det gjelder tilsynet med det enkelte
arn, og rapportering om det enkelte barns situasjon, synes det ikke å ha vært gjort større fremskritt. Hovedinntrykket er således at tilsynet også i denne perioden avvek sterkt fra det som var forutsatt i loven og forskriftene, og at det således var alvorlig svikt i tilsynet. 6.7 Overtilsynet 1954–80 6.7.1 Departementets tilsynsvirksomhet Den som var ansatt i stillingen som barneverninspektør i Sosialdepartementet i perioden 1954 til 1980, lever ikke i dag. Arkivmaterialet gir imidlertid et visst inntrykk av barneverninspektørens tilsynsvirksomhet. I Sosialdepartementets arkiv og i arkivmateriale avgitt fra Sosialdepartementet til Riksarkivet, er det funnet enkelte tilsynsrapporter og interne notater. For eksempel er det funnet en inspeksjonsrapport etter et tilsynsbesøk ved Bergens guttehjem i 1957. Rapporten består av et utfylt rapportskjema og en tilleggsrapport til dette. Rapporten gir en kortfattet vurdering av en rekke forskjellige sider ved institusjonen, og vurderingene er til dels svært positive. Ikke alt stemmer så godt med det inntrykk Granskingsutvalget har fått. Blant annet er det opplyst at barna ved guttehjemmet hadde god kontakt med barna i nærmiljøet. Videre er det funnet to inspeksjonsrapporter som gjelder Solgården barnehjem. Den ene er fra sommeren 1954 og den andre er fra 1957. Fra tilsynsbesøk ved Racob R Olsens barnehjem er det funnet rapportskjema fra 1955, og dessuten en del dokumenter vedrørende en straffesak som kom opp mot styreren i november 1956. Denne saken behandles nærmere nedenfor. Videre er det en rapport etter en tjenestereise 1971. I denne rapporten sies det mye positivt om barnehjemmet. Arbeidet virket «meget bra», barna var «veldig selvstendige», og «alle barna virket åpne og glade og det var godt å se dem». Barneverninspektøren synes å ha hatt som fast rutine, eller i alle fall som en klar målsetning, å besøke institusjonene i forbindelse med godkjenning av nye styrere. For eksempel har Granskingsutvalget funnet et notat skrevet i forbindelse med godkjenning av en styrer ved Morgensol på begynnelsen av 1960-tallet (omtalt som «styrer nr 2» i kapittelet om Morgensol). Barneverninspektøren beskrev styreren bl.a. slik: «Hun er nok snild mot barna, men neppe særlig inspirerende og bringer lite liv med seg». Miljøet Tilsyn 87 ved barnehjemmet ble beskrevet som «anstaltpreget». Dette hadde sammenheng med bemanningssituasjonen. Arbeidsfordelingen gjorde situasjonen «temmelig meningsløs for barna». Slik Granskingsutvalget forstår notatet, var det for lite personale til stede til enhver tid for å ta seg skikkelig av barna. For øvrig har Granskingsutvalget funnet en rekke spredte opplysninger i arkivmaterialet vedrørende de forskjellige barnehjemmene, hvor det fremgår at barneverninspektøren har vært på besøk, alene eller sammen med fylkesmannens barnevernsekretær. Dette kunne bl.a. være for å inspisere de fysiske forholdene ved institusjonene, f.eks. ved ombygging av Jacob R Olsens barnehjem og oppussing av Barnehjemmet i Sandviken, begge deler på siste halvdel av 1960-tallet. Bergen og Hordaland var bare en del av det distriktet barneverninspektøren skulle dekke, og det sier seg selv at hun ikke kunne rekke å besøke hver enkelt institusjon så ofte. Granskingsutvalgets hovedinntrykk er hun besøkte institusjonene så ofte det var mulig ut fra hennes arbeidssituasjon, og at enkeltinstitusjoner ble viet særskilt oppmerksomhet dersom det kom frem spesielle problemer, eller det var spørsmål om å godkjenne institusjoner eller styrere. 6.7.2 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkesmannens overtilsyn ble som tidligere nevnt utøvd ved en ansatt barnevernsekretær. Det var en person som hadde ansvaret for tilsynet med barnevernet i Bergen og Hordaland, inkludert samtlige daginstitusjoner. Granskingsutvalget har lite arkivmateriale etter fylkesmannens barnevernsekretær, siden det relevante materialet fra fylkesmannens arkiv i det alt vesentlige er makulert. Det finnes imidlertid noen opplysninger i det materialet som Sosialdepartementet har avgitt til Riksarkivet. Således er det funnet noen årsrapporter avgitt til departementet på 1950- og 60-tallet. Disse gir bl.a. oversikt over antallet gjennomførte tilsynsbesøk, men ikke opplysninger om hvilke institusjoner som er besøkt. For eksempel ble det ved barnehjem i Bergen og Hordaland gjennomført 22 besøk 1958, 31 besøk i 1959, 29 besøk i 1960 og 25 besøk i 1961 (besøk av barnehager, daghjem o.l. kommer i tillegg). Blant annet ble det i årsmeldingen for 1957, som nevnt tidligere, rapportert om at tilsynsarbeidet til Bergen barnevernsnemnd hadde «ligget helt nede» pga. arbeidssituasjonen i nemnda. Barnevernsekretæren betegnet dette som en «alvorlig svikt».
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85: urde blitt brakt videre til politis
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?