RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

200 Institusjonen Kofoedskolen institusjonen, begynte å dra på turer for å komme seg bort fra Bergen. De reiste bl.a. til Stølsheimen. Denne turen var litt militærinspirert bl.a. ved at de hadde med seg fiskeutstyr m v for å klare seg selv en tid, før det kom fly og slapp ned nye forsyninger. Styreren opplevde dette som en fin tur, og er sikker på at også guttene opplevde det på samme måte. Av innstillingen fra utvalget til utarbeidelse av Kofoedskolens fremtidige status mv., datert 21.03.66, fremgår det at institusjonen opprinnelig startet arbeidet ut fra prinsippet om at de unge selv skulle komme og anmode om assistanse. Det viste seg imidlertid at det var svært få i denne aldersgruppen som fant veien til Kofoedskolen. De første månedene ble derfor institusjonen drevet som et slags «bedre herberge», hvor man også hjalp en del i en noe høyere alder. Etter en del måneder var flertallet av elevene fra den aldersgruppen som sorterte under barnevernsnemnda. De var alle å betrakte som «ettervernkasus». Som barneverninstitusjon hadde imidlertid Kofoedskolen ikke den standard som var ønskelig, i følge utvalgsinnstillingen. Videre heter det i innstillingen: «Institusjonen er i dag nærmest å betrakte som et oppbevaringssted for elever som avviker fra det alminnelige godtatte livsmønster. Elevene oppbevares en tid – man løser bysamfunnets problem en kortvarig stund, men elevenes individuelle problem har man små muligheter til å løse. (Utvalget ser det som et hovedsiktepunkt.) Når det gjelder romkapasiteten i Kofoedskolen har elevene mulighet for å trekke seg tilbake til stuene, men her savner man mulighet for fritidsliv ute. Uten mulighet for beskjeftigelse av elevene, vil arbeidet bli uhyre vanskelig og slitsomt. Generelt kan man således si at de to institusjoner [Kofoedskolen og Årstad skole] som vi har i Bergen i dag, er lite tidsmessige og gir heller ikke mulighet for adekvat behandling.» Styrer nr. 1 var medlem av utvalget og styrer nr. 3, som på dette tidspunktet var sosialkurator ved barnevernkontoret, var sekretær for utvalget. I institusjonens årsmelding for 1969, skrevet av styrer nr. 3, er det gitt noen opplysninger om de sosialpedagogiske tiltak det året. For det første er det opplyst at institusjonens båt, en 30 fots dorry, ble gjort sjøklar i løpet av våren 1969. I følge årsmeldingen lå veien åpen for en rekke nye positive aktiviseringsmuligheter. I løpet av året hadde de vært på flere båtturer, kombinert som fiske- og campingturer. Blant annet var de en tur til Stavanger. Videre fremgår det av årsmeldingen at de i mars dette året, var på en ukes skikurs på Mjølfjell. Det samme året fikk institusjonen benytte svømmehallen på Ny-Krohnborg til svømmetrening en gang i uken. Videre hadde guttene hatt svømmetrening en gang i uken i Sentralbadet og gymnastikk på Møhlenpris skole. Ski- og fjellturer hadde jevnlig vært avholdt hele året igjennom. Videre hadde det vært ulike former for hobbyarbeider i smågrupper, og alle guttene hadde deltatt mer eller mindre i ominnredningsarbeidet og arbeidet med båten. Spesielle hyggekvelder hadde vært arrangert en gang i måneden. I følge årsmeldingen for 1970 så institusjonen det som en meget viktig oppgave å få utvikle og finne frem til engasjerende sosialpedagogiske tiltak – tiltak som gjennom aktivitetenes art kunne føre til god kontakt med guttene. Dette kunne igjen gi mulighet til positive relasjoner i det problemløsende arbeidet. Av populære tiltak nevnes i årsmeldingen kurs i sjømannskap og sjøveisregler, med henblikk på sjøturer med institusjonens egen båt. Guttene avla prøve i navigering og motorkyndighet. I båtsesongen ble de teoretiske ferdigheter prøvet til sjøs. Også dette året ble det gjennomført båttur til Stavanger, og forøvrig en rekke fiske- og krabbeturer rundt om i Øygarden. Det årlige skikurset ble avholdt på Mjølfjell. Det ble videre arrangert et ride- og botaniseringskurs på Beitostølen sommeren dette året. Kurset var i følge årsmeldingen meget vellykket. Aktiviteter som roing, padling, fisketurer, fjellklatring og bålkvelder var tiltak som stod høyt i kurs. Ved institusjonen var det dette året forskjellige smågrupper innen musikk og sang, kokekurs og hobbyarbeider. Det var svømmetrening en gang i uken i Sentralbadet og gymnastikk på Møllenpris skole. Også dette året var det ski- og fjellturer jevnlig gjennom året. I følge årsmeldingen for 1977, var de sosialpedagogiske tiltak av samme karakter som er beskrevet i de tidligere nevnte årsmeldingene. I tillegg fremgår det at institusjonen hadde en turbuss som hadde gjort det mulig for institusjonen å ta langturer både innen- og utenlands, blant annet til Danmark, Sverige og England. Forøvrig var aktivitetene mye knyttet til institusjonens båt, forskjellige typer fysisk aktiviteter som er beskrevet ovenfor, samt turer med fysiske aktiviteter. Blant annet hadde de vært på slalåmskitur til Voss og langrennskitur til Mjølfjell. I følge årsmeldingen viste turgåing seg å slå an hos guttene. I sommerferien var 4 av ungdommene, samt 2 ettervernselever på Kaland gård. Guttene var da blant annet med på slåttonnen. I følge årsmeldingen gjorde guttene en fin innsats på gården, hvor ikke minst traktoren var en motiverende faktor. Bading, riding og fotball var fritidsbeskjeftigelsene.
To av elevene fikk være med underbestyreren og hans familie på en ukes tur til Sverige, mens noen av elevene var hjemme i ferien. Dette året hadde det i følge årsmeldingen vært stor interesse for bordtennis blant ungdommene, og et par ganger i uken hadde de hatt en gruppe i Sentralbadet. Denne gruppen hadde blant annet trent til «Havhesten» og «virkelig hatt det hyggelig sammen». Årsmeldingen for 1978 viser at aktivitetene var mye de samme det året som tidligere. En som var ansatt i store deler av den perioden utvalget har gransket, har forklart at Kofoedskolen la stor vekt på fysiske aktiviteter. Det var en fast dagsrytme som de forsøkte å følge. Blant annet var det morgengymnastikk en tid etter vekking. To kvelder i uken var det også avsatt tid til fysisk aktivitet. Om søndagene var det fjellturer eller andre turer dersom forholdene lå til rette for det. Han tror de fleste så på disse fysiske aktivitetene som positive og opplevde dem som lystbetonte. Imidlertid kunne det i følge den ansatte vel også ha vært slik at noen ikke syntes dette var så kjekt. Noen ganger måtte de «motivere mye». Styrer nr. 3 har blant annet forklart at det var en litt militær kultur ved institusjonen da han kom. Noe av kulturen kan illustreres ved at det før frokost ble gjennomført løpetur i Nygårdsparken for alle beboerne. Etter hvert ble det slutt på løpeturen, og kulturen endret seg til det mye bedre, etter styrerens vurdering. Videre har styreren beskrevet en del av de fritidsaktivitetene som også går frem av årsmeldingene som beskrevet ovenfor. Han fremhevet blant annet at Bergen kommune hadde avsatt gode ressurser og at det var et godt budsjettgrunnlag for driften, etter den tids normer. En som var ansatt største delen av 1970-tallet har forklart at de drev mye med idrettsaktiviteter. I den første delen av den perioden han arbeidet ved institusjonen, var disse aktivitetene mer eller mindre obligatoriske. Etter hvert ble det mer slik at man tok hensyn til om en gutt for eksempel ikke likte fotball. Han var da ikke nødt til å være med på dette. I hans tid var det ikke obligatoriske løpeturer eller lengre turer i fjellet. Det var for eksempel en helt frivillig sak om man ville være med på 7-fjellsturen. Han hørte imidlertid om at det før hans tid var mer fjellturer. Når de var på fjellet i hans ansettelsesperiode, var det for å gå på ski, og da på kortere turer. En annen ansatt fra 1970-tallet har nevnt en del av de fritidsaktivitetene som er beskrevet tidligere. Institusjonen hadde blant annet godt med sportsutstyr. Det var imidlertid ikke bare idretts- Institusjonen Kofoedskolen 201 aktiviteter, men også for eksempel opplegg med musikk eller andre former for aktiviteter på institusjonen. En gutt som kom til institusjonen i 1968, og som var der ca. 3 år, har beskrevet opplegget ved institusjonen som strengt. De ble vekket tidlig hver morgen, og etter inspeksjon av sengen, mens guttene stod i grunnstilling ved siden av den, var det en fast løpetur til fotballbanen på Møhlenpris. Der spilte de fotball ca. 1 times tid, før de løp tilbake til Kofoedskolen. Han har videre forklart at det hver søndag var en lang fjelltur, for eksempel 7-fjellsturen eller over Vidden. På forsommeren reiste alle guttene til et leirsted på Brattholmen, hvor guttene ble pålagt å utføre arbeid som lakking, maling og annet vedlikeholdsarbeid. En annen gutt som var ved institusjonen omtrent i samme periode, har beskrevet at det meste av aktivitetene var knyttet til et liv ute ved Sandviksbodene, enkelte båtturer, samt en lengre fjelltur, trolig fra Jondal over Folgefonna og til Odda. I følge gutten fikk han på denne turen en større blemme, noe som førte til at han måtte amputere halve tåen. En gutt som var der tidlig på 1970-tallet, har beskrevet noen av de fysiske aktivitetene som nevnt ovenfor, blant annet fotball, svømming og turer. Gutten hadde et noe ambivalent forhold til en del av den fysiske aktiviteten, men kan ikke huske at den hadde en tvangsmessig karakter, i den forstand at man ble utsatt for strenge sanksjoner dersom man ikke deltok. Man kunne få litt kjeft, og kanskje føle at man uformelt fikk litt reduserte goder. En annen gutt fra omtrent samme periode, tidlig på 1970-tallet, har også beskrevet en del fysiske aktiviteter og utflukter. Noen ganger var det jogging om morgenene, men det var ikke hver dag. Han husker ikke om joggeturene var før eller etter frokost. I følge gutten var det tvang – guttene var nødt til å være med, det var «typisk militært». På den annen side har han beskrevet noen av utfluktene på en positiv måte. Blant annet var de på Mjølfjell og var på skiturer der. Det var gøy, i følge gutten. En gutt som var ved institusjonen i en periode i løpet av første halvdel av 1970-tallet har forklart at han hadde negative opplevelser i tilknytning til de fysiske aktivitetene. Han har blant annet opplyst at en av de ansatte kunne «drite folk fullstendig ut» i forbindelse med fysiske aktiviteter. Gutten følte seg trakassert av denne ansatte. Denne gutten har også forklart at han hadde en negativ opplevelse i tilknytning til institusjonens gård på Kaland. Gutten var en periode der.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170: svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?