RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

168 Bergens guttehjem, Garnes tutter med fortrinnsrett for gutter fra Bergen. I så fall måtte Bergen kommune bære utgiftene til lærerlønn med vanlig statstilskudd (40%). Kommunen måtte også dekke utgifter til læremidler, mens institusjonen sørget for skolerom, inventar, lys og brensel. Skoleinspektøren gikk inn for dette bl.a. på grunn av kommunens behov for en slik institusjon. Anbringelse på observasjonsskole eller spesialskole var etter skoleinspektørens oppfatning «ytterst uheldig». Om Bergens guttehjem het det derimot i innstillingen: «Det har gjennom årene vist seg at guttehjemmet og skolen har gjort et ypperlig arbeid som vanskelig kan overvurderes. Slik det nå ligger an, er Bergens Guttehjem et av meget få steder for anbringelse av gutter som pga. forskjellige forhold trenger hjemlig omsorg og nytt miljø. Guttehjemmets beliggenhet er også ideell da institusjonen ligger sentralt til med rikelig areal til disposisjon med adgang til sjø og til skog og mark.» Også styret for guttehjemmet hadde gått inn for at skolestyret overtok ansvaret for skolen, og at internatet og gården ble drevet som før, men atskilt fra skolen hva driftsutgiftene angikk. I den nevnte innstillingen uttalte skoleinspektøren seg også om undervisningstimer og lærerpersonale. Undervisningsplanen for Bergen folkeskole måtte legges til grunn for undervisningen, med de nødvendige tillempinger pga. klassedelingen. I forbindelse med timetallet, uttalte skoleinspektøren: «Elevmateriellet ved denne skolen er som regel meget uensartet, både evnemessig og hva kunnskapsgrunnlag ved opptakingen angår. Det er derfor nødvendig med mer hjelpe- og støtteundervisning enn i en vanlig byskole. Likeledes er det påkrevd at lærerne leder og har tilsyn med enkelte aktiviteter (sang, musikk, idrett o.l.) i tilknytning til undervisningen.» Bergen skolestyre vedtok 27.05.61 å anbefale at Bergens guttehjem ble overført til skolestyret fra 01.07.61. Formannskapet sluttet seg til dette 30.08.61. Det fremgår av guttehjemmets årsmelding for 1961 at skolen ble administrativt overtatt av Bergen skolestyre fra 01.07.61. I brev av 18.08.61 fra Kirke- og undervisningsdepartementet til skoledirektøren, ble det vist til rundskriv av 25.01.60 hvor det het: «Fra 1. juli 1960 får skolestyret som oppgave å tilsette lærerpersonalet ved barnehjem, sykehus og behandlingshjem, og skoledirektøren skal godkjenne tilsettingen. Kommunekassereren må fra samme tidspunkt utbetale lønnen (kontantlønn) mot delvis eller hel refusjon fra staten.» Etter dette lå selve skoledriften under Bergen skolestyre, mens institusjonen ellers lå under Bergen barnevernsnemnd på tilsvarende måte som for andre barneverninstitusjoner. Som det fremgår av avsnitt 10.3, var skolen på Garnes ikke noen spesialskole. Ifølge skolesjefens brev av 27.11.71 ble guttene ikke søkt inn på Bergens guttehjem for skolegangens skyld, men fordi deres hjem var oppløst eller i vanskeligheter. Gjennom intervjuene og gjennomgang av bl.a. Bergen barnevernsnemnds protokoll og elevmapper fra guttehjemmet, har Granskingsutvalget imidlertid fått det hovedinntrykk at en rekke av guttene på Garnes ikke bare kom fra oppløste hjem, men at de også hadde vanskeligheter i forhold til skolegangen, for eksempel læringsvansker, atferdsvansker og skoleskulk. Ofte var det en kombinasjon av problemer i hjemmet og problemer i skolen som var bakgrunnen for plasseringen, men i noen tilfeller fremstår skoleproblemene som en vesentlig grunn for plasseringen på Garnes. Dette er et gjennomgående trekk ved hele den perioden utvalget gransker. I denne sammenheng viser Granskingsutvalget også til avsnitt 10.3, om uklarheten omkring guttehjemmets status. Arkivmaterialet viser at skolemyndighetene forholdsvis ofte var initiativtaker til plasseringer av barn på Garnes, og noen ganger også selv vedtok å plassere barn der – uten barnevernsnemndsvedtak, eller med etterfølgende nemndvedtak. Arkiv- og intervjumaterialet viser at det i den perioden utvalget har gransket, var todelt skole ved guttehjemmet. De to klassene var inndelt etter alder, slik at de yngre guttene gikk i 1. klasse og at de eldre gikk i 2. klasse. Det synes i alle fall å ha vært hovedregelen gjennom størstedelen av perioden. På en karakterliste for 2. klasse fra 1956 fremgår det imidlertid at klassen besto av elever fra første til sjette klasse. Denne klassen hadde 15 elever, fordelt slik: 3 elever i første skoleår, 2 i andre, 1 i tredje, 1 i fjerde, 6 i femte og 2 i sjette skoleår. Spredningen i alder og utvikling medførte problemer, ifølge klassens lærer. Læreren er ikke intervjuet av Granskingsutvalget, men følgende fremgår av dokumentet med den nevnte karakterlisten: «Denne store forskjellen i alder og utvikling har gjort undervisningen vanskelig. Det er særlig nybegynnerne som får «lide» for dette, da undervisningen ofte går «over hodet» på dem, og tida som blir brukt til dem, er ofte alt for liten.» Mange av guttene har gitt uttrykk for at ordningen med todelt skole fungerte dårlig. Flere av de
svakere elevene har gitt uttrykk for at ordningen med forskjellige årstrinn i hver klasse gjorde læringssituasjonen vanskelig. Også noen av de sterkere elevene opplevde dette som negativt, bl.a. fordi de ikke fikk tilstrekkelig progresjon i læringen. Flere har opplyst at noen av lærebøkene ble brukt om igjen år etter år, selv om elevene kom på høyere klassetrinn. Beskrivelser av manglende progresjon går igjen i en rekke forklaringer. Blant dem som vendte tilbake til ordinær skole etter oppholdet på Garnes, er det flere som har gitt uttrykk for at de lå etter sine medelever, og noen ble flyttet ned i et lavere klassetrinn enn alderen skulle tilsi, eller i observasjonsklasse. Guttene har videre forklart at det var mest tavleundervisning, og lite individuell oppfølging ved at lærerne gikk rundt og veiledet den enkelte elev. Svakere elever fikk ingen særskilt hjelp. Dette er det generelle inntrykket som intervjuene av guttene gir. Det er imidlertid grunn til å nyansere dette bildet. Beskrivelsen av de enkelte lærerne varierer en del med hensyn til i hvilken utstrekning de fulgte opp den enkelte. En av lærerne på begynnelsen av 1960-tallet har fått spesielt positiv omtale av mange. Det er dessuten et par gutter som har fortalt at de fikk individuell undervisning i tysk. Disse guttene var ved institusjonen omkring 1970. Guttene har beskrevet at skolesituasjonen var mye preget av pugging, kanskje særlig i kristendomsfaget. Beskrivelser av det sterke innslaget av pugging går igjen i svært mange av de forklaringene som er gitt til Granskingsutvalget. Om ettermiddagen/kvelden var det avsatt tid til lekselesing i klasserommene. Det var vanligvis styreren som var til stede i perioden 1954–70. Han satt på en stol mellom de to klasserommene og passet på. Mange av guttene opplevde det slik at det ikke var hjelp å få i forbindelse med lekselesingen. Det skulle være helt stille under lekselesingen, og det var mye pugging av stoff som skulle gjenfortelles i klassen neste dag. Intervjuene som Granskingsutvalget har gjennomført, gir et nokså entydig bilde av lekselesingen i den nevnte perioden. Når det gjelder forholdet mellom gårdsarbeid og skolegang, har flere gitt uttrykk for at dette foregikk til hver sine tider. Noen, og kanskje særlig de som var tildelt oppgave som fjøsgutt, har fortalt at gårdsarbeidet ble prioritert foran skolegangen, og at det hendte flere ganger at de fikk fri fra skolen for å arbeide i stedet. Mange av guttene har forklart at skolesituasjonen var preget av streng disiplin, og at det overfor uro ble reagert med kraftig kjefting, fysiske avstraffelser og at elever ble kastet ut av Bergens guttehjem, Garnes 169 klassen. Noen har for eksempel beskrevet at lærere kunne slå med pekestokken i kateteret, i pultene eller over fingrene til guttene. Også på dette punktet er det grunn til å presisere at det, ifølge guttenes forklaringer, var stor variasjon mellom lærerne. En rekke av guttene har fremhevet at det var liten oppfølging fra institusjonens og barnevernets side med hensyn til videre skolegang etter oppholdet på Garnes. Tilbud om å begynne på realskole synes å ha vært svært uvanlig. Særlig gutter fra perioden 1954–70 har gitt uttrykk for at det var forutbestemt at det «ikke kunne bli noe av dem», og at styreren bestemte for eksempel at de skulle til sjøs, uten å spørre hva den enkelte hadde lyst til. Noen av guttene som Granskingsutvalget har intervjuet, har klart å skaffe seg utdanning i ettertid, men disse har understreket at dette skjedde til tross for oppholdet på guttehjemmet, og ikke på grunn av tilrettelegging fra institusjonens eller barnevernets side. I arkivmaterialet etter guttehjemmet finnes det noen vurderinger av elevene. Disse er skrevet av vedkommende klasses lærer, og inneholder noen linjer om hver elevs arbeidslyst, evner, prestasjoner og oppførsel mv.. Materialet er imidlertid for lite til at det gir grunnlag for å trekke slutninger om det generelle kunnskapsnivået blant guttene. Granskingsutvalget går derfor ikke nærmere inn på disse vurderingene her, men vil sitere noe av en generell beskrivelse som en lærer ga av en klasse i 1955: «Når ein les over denne rapporten som eg her har gjeve, kan ein få eit rangt inntrykk, dersom ein ikkje veit noko om sjølve samspelet mellom elevane. Kvar for seg kan dei vera nokså greie kvar på sin måte, men når dei kjem saman, då ser ein kva to det er i dei. Det er fyrst når eg står framføre klassa at eg verkeleg ser skilnaden på desse borna og andre born. Skal eg samanlikna denne klassa med andre klasser eg har vore i, lyt eg berre seia: Det er ei vanskeleg klasse. Desse borna er ikkje som andre born. I skulen skal det mykje til for at det verkeleg skal fengja interessa deira. (Her er det sjølvsagt unnatak.) Ting som andre born ville ha tykt mykje om, vert her sett på som ein daglegdags lekk, og ikkje noko meir. Det er difor rart for læraren å sjå kor han fell igjennom gong etter gong, endå han har gjort sitt beste og vonar på eit bra utfall. Alt ser ut til å fylgja lunene til borna. Har dei sett seg føre å vera vridne, kan læraren «melda pass» med ein gong. Timen vert ikkje god kor som er. Det einaste som hjelper er ei hard skjennepreik for skuld disiplinen, men då er og timen øydelagd. Skal det verta gjort noko, må dei vera i godlag.
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122: En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124: passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126: Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128: Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130: En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132: 8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134: fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136: 9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138: Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140: interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142: Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144: for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146: ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148: stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150: å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152: 9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154: lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156: Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158: Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160: Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162: vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164: ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166: Mange av guttene har forklart at kl
Page 167: Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 171 and 172: hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174: Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176: gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178: seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180: gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182: har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184: 10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186: 11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188: hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192: de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194: lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196: kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198: som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200: tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202: To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204: En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206: nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208: dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210: gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212: 13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?