RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

46 Rettslige rammer tid ikke noe mer konkret om hvilket forholdstall det skulle være mellom ansatte og barn for å tilfredsstille dette behovet. Også kravene til kvalifikasjoner var nokså løst formulert. De ansatte måtte ha «best mulig» utdannelse og praksis for det arbeid de skulle utføre, være personlig egnet for arbeidet med barn og kunne innpasse seg i et internatmiljø. Ifølge Sosialdepartementets rundskriv nr. 4 hadde personalet ved barneverninstitusjoner en ansvarsfull og krevende oppgave. 116 Om personalets kvalifikasjoner het det bl a: «Resultatet av barnevernsarbeidet beror i høy grad på at personalet har den rette innsikt i og forståelse for arbeidet. Gode personlige egenskaper og interesse er en nødvendighet. Men dette er ikke nok. Oppfostring av barn byr på så mange problemer at psykologisk og pedagogisk innsikt er påkrevd ved siden av innsikt i barnestell og husholdning.» Kvalifikasjonskravene var således ikke små. Det var likevel en grense for hva som kunne kreves av formelle kvalifikasjoner. Det går frem av det nevnte rundskrivet at man i 1954 ikke hadde noen utdanning som spesielt tok sikte på styrere og assistenter i barnehjem. Den 2-årige barnevernskolen for barnehagelærerinner kunne imidlertid være et godt grunnlag hvor vedkommende ellers var personlig skikket og hadde praktisk erfaring. Barnevernskolen i Bergen var én av fire slike skoler i landet. Det ble også arrangert 1-årige kompletteringskurs for barnehjemsstyrere, i et samarbeid mellom departementet og Norges kommunal- og sosialskole. 4.7.9 Journal- og arkivordning Journal- og arkivordningen ved barnehjemmene var regulert av barnehjemsforskriften avsnitt X punkt 1. For det første skulle det i arkivet være en mappe eller omslag for hvert barn hvor alle papirer og dokumenter vedrørende barnet ble oppbevart. For det andre skulle det føres journal (dagbok) for hvert enkelt barn. I journalen skulle føres alle opplysninger om barnet som en mente var av betydning, om merkedager, barnets fysiske og psykiske helsetilstand, sykdommer og sykdomsforløp, atferd, fremgang og trivsel i hjemmet, på skolen og i distriktet, kontakt med slektninger og venner, interesser og hobbyer osv. 116. Sosialsepartementets rundskriv nr. 4 om barnevernet, Barnevernsinstitusjonene, avsnitt I punkt 2. Det var ikke nødvendig å føre kartotek med kort for hvert enkelt barn, men hvis ikke dette ble gjort, fastsatte forskriften at de viktigste data om barnet og familien ble påført arkivomslaget for hvert barn. 4.8 Tilsyn 4.8.1 Innledning Etter mandatets punkt 2 bokstav d) er formålet med granskingen bl a å kartlegge faktiske forhold knyttet til at kommunale og statlige tilsynsmyndigheter ikke utførte sine pålagte oppgaver i forhold til institusjonene. I det følgende vil det derfor bli gjort nærmere rede for hvilke tilsynsplikter som påhvilte de kommunale og statlige myndigheter. Tilsynsansvaret var fordelt på tre nivåer; departementet, fylkesmennene og barnevernsnemndene. Departementet hadde tilsyn med det offentlige barnevern i hele landet, mens fylkesmennene hadde tilsyn med barnevernsvirksomheten i hvert enkelt fylke, jf barnevernloven kap. II om overtilsynet. Dette tilsynet omfattet bl a barnevernsnemndenes virksomhet og barneverninstitusjonene. Etter barnevernloven § 42 hadde barnevernsnemndene tilsynsansvar overfor barneverninstitusjonene. Det fulgte forutsetningsvis av § 42 første ledd annet punktum at tilsynsplikten gjaldt både offentlige og private institusjoner. Som nevnt i avsnitt 4.7.2 Hva som ble regnet som barneverninstitusjoner, ovenfor, skilte ikke loven mellom private og offentlige institusjoner. Barnevernloven kap. VI inneholdt bestemmelser om tilsynet med fosterbarn, bl a om oppnevnelse av tilsynsfører og om hvilke oppgaver denne hadde. Dette kapittelet i loven gjaldt direkte kun fosterbarn, og ikke barn som var plassert i barnehjem. Som vi skal komme tilbake til, gjaldt reglene om tilsyn med fosterbarn imidlertid tilsvarende for barn i barnehjem. 4.8.2 Departementet Før barnevernloven av 17 juli 1953 hadde Sosialdepartementet tilsyn med barneverninstitusjonene etter den midlertidige loven av 22 august 1947 om tillegg til og endring i pleiebarnloven og barneforsorgsloven. Departementet skulle se til at bestemmelsene i pleiebarnloven og barneforsorgsloven ble fulgt. I Barnevernkomitéens innstilling er det opplyst at det i 1951 var ansatt tre barnevernsinspektører i Sosialdepartementet, tilknyttet departementets barnevernkontor. 117 I
1958 ble antallet inspektører redusert til en, i forbindelse med at ansvaret for noen typer institusjoner ble overført til andre departementer. 118 Tilsynsordningen i den midlertidige loven ble i det vesentlige videreført i barnevernloven. 119 Etter barnevernloven § 13 skulle departementet føre tilsyn med at det offentlige barnevern ble gjennomført i samsvar med gjeldende lov og forskrifter. Barnevernsnemndene og barneverninstitusjonene pliktet å gi departementet de opplysninger og meldinger som ble bestemt. Den som departementet ga fullmakt, hadde adgang til enhver barneverninstitusjon som sto under tilsyn etter loven. Tilsynsmyndigheten var lagt til Sosialdepartementet, jf barnehjemsforskriften avsnitt XII punkt 4. Forarbeidene til loven synes å forutsette at departementets tilsyn bl a skulle bestå i å gi råd og veiledning overfor barnevernsnemndene, men også å føre direkte tilsyn med barneverninstitusjonene i den utstrekning departementets inspektører hadde anledning til det. 120 I en utredning fra 1969 er det opplyst at barnevernsinspektøren besøkte institusjonene i den utstrekning det var mulig. Dette året var det 150 spedbarn-, barne- og ungdomshjem i landet. 121 Med de få barnevernsinspektørene departementet hadde (først 3, og senere 1 som nevnt), sier det seg selv at hovedansvaret for det direkte tilsynet måtte ligge hos fylkesmennene og særlig barnevernsnemndene. Departementets hadde først og fremst et overordnet ansvar for å sørge for at barnevernet og institusjonene fungerte i samsvar med lov og forskrifter, og et sentralt virkemiddel i så måte var de rundskrivene som ble sendt ut. Ifølge Gerd Hagen satset Sosialdepartementet mye på opplysning og opplæring. Foruten rundskrivene, utarbeidet departementet småskrifter. I løpet av de første to årene ble det arrangert møter i samtlige fylker for folkevalgte og ansatte, der barnevernloven ble introdusert. 122 117. Barnevernkomitéens innstilling I s. 30 og 55. 118. Familie- og forbrukerdepartementet fikk ansvaret for daginstitusjonene og barnekoloniene, og Kirke- og undervisningsdepartementet fikk ansvaret for skolene for utdanning av småbarnspedagoger. De to departementene fikk da overført hver sin inspektør fra Sosialdepartementet, jf Innstilling fra utvalget til å utrede spørsmål om ny sentral administrasjonsordning for barnevernet, avgitt 29. mai 1969, s. 40. 119. Barnevernkomitéens innstilling I s. 80 120. Barnevernkomitéens innstilling I s. 55; Ot prp nr. 56 (1952) s. 39. 121. Innstilling fra utvalget til å utrede spørsmål om ny sentral administrasjonsordning for barnevernet, avgitt 29. mai 1969, s. 41. 122. Gerd Hagen, Barnevernets historie s. 145. Rettslige rammer 47 4.8.3 Fylkesmannen Barnevernloven § 15 fastsatte at fylkesmannen skulle føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, etter nærmere regler som skulle gis av departementet. I hvert fylke skulle det være en tjenestemann som hadde til oppgave å ta seg av barnevernspørsmål. Tjenestemannen skulle godkjennes av departementet som også fastsatte instruks for stillingen. Fylkesmannen hadde ikke noe tilsynsansvar for barnevernet før barnevernloven av 17. juli 1953. Den nye bestemmelsen var bl a motivert av at departementets inspektører bare kunne rekke å inspisere de enkelte institusjoner med forholdsvis lange mellomrom. Det ville derfor være av stor betydning om fylkesmennene kunne kobles inn i dette arbeidet. 123 Fylkesmannens tilsynsansvar var nærmere regulert i forskriften «Bestemmelser om tilsyn med barnevernsarbeidet i fylkene og instruks for barnevernsekretæren», fastsatt av Sosialdepartementet 12 mars 1957 (tilsynsforskriften). 124 Etter tilsynsforskriften § 9 skulle det ansettes en særskilt barnevernsekretær som skulle utføre det daglige arbeidet med barnevernsakene og til å bistå fylkesmannen i hans overtilsyn. Ifølge forarbeidene til barnevernloven skulle en ta sikte på å få tilsatt spesialister i disse stillingene, personer med både grundig teoretisk spesialutdanning og praktisk erfaring. 125 Fylkesmannen hadde et overordnet ansvar for at barnevernsarbeidet i fylkets kommuner ble utført i samsvar med bestemmelsene i barnevernloven og forskrifter gitt av Sosialdepartementet, jf forskriftens § 1. Hans funksjon var ellers bl a å medvirke til å sette i verk tiltak som kunne styrke barnevernet i fylket (§ 2), og å bistå med opplysninger, råd og veiledning (§ 3). Fylkesmannen hadde også et mer konkret tilsynsansvar i forhold til barnas situasjon, jf forskriftes § 4 som lød slik: «Fylkesmannen fører overtilsyn med at barnevernsnemndene gir de barn som kommer inn under loven den hjelp de har behov for, herunder at barn i fosterhjem og barnhjem får forsvarlig omsorg og behandling, og at tilsynsfører oppfyller sin tilsynsplikt og at barn får nødvendig ettervern.» Forskriftens § 7 nevnte særskilt at det skulle føres tilsyn med at nemndas bøker, kartotek og ar- 123. Barnevernkomitéens innstilling I s. 30. 124. Gjengitt i Øksnes og Langholm, Barna og samfunnet s. 304–06. 125. Ot prp nr. 56 (1952) s. 37.
Page 1 and 2: RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3: Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7: 6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9: 8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12: I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14: har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16: utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18: kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72: «I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?