RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

vært noen ansatte med barnevernfaglig eller sosialfaglig
utdanning. Det er ikke funnet arkivopplysninger
som dokumenterer at man har hatt slik
utdanning, og heller ikke intervjuene med barn
eller ansatte gir holdepunkter for å anta det.
Institusjonen har til tider hatt problemer med
å skaffe lærere med lærerutdanning. Arkivet avgitt
fra guttehjemmet gir relativt få opplysninger
om dette, men det er klare holdepunkter for at det
har vært et problem, i alle fall i de siste årene institusjonen
var i drift. Intervjuene gir dessuten
holdepunkter for at det har vært et problem også
tidligere. Blant lærerne som hadde formelle kvalifikasjoner
for stillingen, var det flere som var
helt nyutdannete og med liten eller ingen erfaring
med arbeid med barn i en vanskelig livssituasjon.
Ellers synes gjennomtrekk av lærere å ha
vært et problem, men heller ikke på dette punktet
er opplysningene i guttehjemmets arkiv fullstendige.
Et generelt inntrykk, på bakgrunn av
arkivmaterialet og intervjuene, er imidlertid at
mange av lærerne ikke var ved institusjonen mer
enn ett skoleår før de sluttet. Noen få har vært
der lenger, men ansettelsesforhold ut over 2–3 år
synes å ha vært uvanlig.
Lærernes oppgave var i første rekke knyttet
til undervisningen, men de hadde også oppgaver
i forbindelse med guttenes fritid, for eksempel i
tilknytning til fritidsaktiviteter, måltider og legging
om kvelden. Det var en vaktturnus som
også omfattet hvilende nattevakt. Det synes ikke
å ha vært ansatt egne nattevakter i noen del av
den perioden utvalget har gransket.
I perioder synes det å ha vært egne ansatte
for å se til guttene på deres fritid, men hovedregelen
har antakelig vært at styreren og lærerne
hadde ansvaret for tilsynet på fritiden. På 1970tallet
var det imidlertid noen sivilarbeidere ved
institusjonen.
Ved institusjonen var det også noen ansatte
knyttet til gårdsdriften. Bemanningen synes å ha
variert noe, men i det meste av den perioden utvalget
har gransket, har det vært ansatt en agronom/
gårdsstyrer og en fjøs kar/sveiser. Disse personene
hadde formelt sett bare ansvaret for gårdsdriften,
og ikke for guttene. Guttene deltok imidlertid
i gårdsarbeidet, slik at de gårdsansatte hadde en
del med guttene å gjøre i den sammenheng.
Institusjonen hadde også en del ansatte med
ansvaret for matstell, klær, vasking osv. Blant
hushjelpene synes det å ha vært en del gjennomtrekk,
mens to av de ansatte var ansatt gjennom
store deler av den perioden utvalget har gransket;
kokken og en kvinne som stelte guttenes
klær. Ingen av de nevnte ansatte hadde noe formelt
ansvar i forhold til omsorgen for guttene.
Bergens guttehjem, Garnes 161
Imidlertid har mange av guttene forklart til
Granskingsutvalget at de hadde en del kontakt
med kvinnen som stelte klærne.
I Sosialdepartementets rapport av 23.03.72 til
Sivilombudsmannen, fremgår det at det pr november
1971 var ansatt en styrer, en lærer, en
gårdsstyrer, en kokke, en kjøkkenhjelp, og en avdelingsstyrer.
Etter at Dagbladet hadde tatt opp
saken vedrørende guttehjemmet, hadde skolestyret
sørget for å ansette en student som lærer
og en student som fritidsleder i tillegg. Om arbeidsoppgavene
til styreren og læreren het det i
rapporten bl.a.:
«Styrer og lærer har siden i høst hatt alt arbeid med
guttene. Med 15 gutter å ta seg av ved måltider, i
skolen og i fritiden, sier det seg selv at arbeidsbyrden
blir urimelig stor for begge, og kanskje særlig
for styrer som altså har hatt ansvar for fjøset. De to
har også fungert som hvilende nattevakt.»
Departementets konklusjon med hensyn til bemanningssituasjonen,
var følgende:
«Det nåværende personale er utilstrekkelig for institusjonen.
Skolestyrer og lærere er ansatt for og
må forutsettes å ta seg av undervisningen og administrasjon
av skolen, og institusjonen mangler i
realiteten helt funksjonærer for det vanlige institusjonsmiljøarbeidet.»
I brev av 23.03.72 til styret for Bergens guttehjem,
beskrev Sosialdepartementet personellsituasjonen
ved guttehjemmet som «meget vanskelig».
I brevet heter det bl.a.:
«Departementet mener det er nødvendig å sette i
verk forskjellige tiltak midlertidig for å gjøre forholdene
for guttene mer tilfredsstillende og gjøre
personalet i stand til å skape et bedre og triveligere
miljø for både barn og voksne.
Personellsituasjonen ved institusjonen er meget
vanskelig. Departementet mener det må tilsettes
en avdelingsleder som bør ha utdanning som
barnevernspedagog, og som kan fungere som styrerens
stedfortreder. Det kom klart frem under
drøftingene at skolestyrerens arbeidspress og ansvar
er altfor stort, og han må avlastes for en rekke
funksjoner når det gjelder arbeidet med guttene
utenfor skolesituasjonen.
En er klar over at det kan være vanskelig å
skaffe avdelingsleder med den ønskede utdanning.
En vil derfor foreslå at man averterer etter
en avdelingsleder med utdanning som barnevernspedagog
eller tilsvarende utdanning og
praksis for arbeidet med barn og unge.»
I tillegg mente departementet at det måtte være
ansatt tilstrekkelig personale til å ta seg av gutte-