RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
322 Vedlegg<br />
4. Åsen barnehjem i ca. ett år, men på grunn av<br />
munnbruk og liten respekt <strong>for</strong> reglementet<br />
og <strong>for</strong>esatte ble hun overført til<br />
5. Kommunal skole. Her var hun helt vill i sin<br />
oppførsel og brukte et vokabular som var<br />
redselsfullt – hun fikk også de andre elevene<br />
med seg. Rømte etter kort tid.<br />
6. Spesialskole ca. to år. Her gikk det periodevis<br />
meget bra med henne, men vanskelighetene<br />
var den grove munn og respektløse oppførsel<br />
hun til tider kunne vise.<br />
7. Bjerketun off. skole da det antas at hun har<br />
behov <strong>for</strong> psykiatrisk behandling.<br />
En innflytelsesrik bok som bidro sterkt til å sette<br />
behovet <strong>for</strong> stabilitet og varig tilknytning på<br />
dagsorden, var Retten til barnet – barnets rett<br />
(Goldstein et. al 1980). Her ble barnets behov <strong>for</strong><br />
å være ønsket, og <strong>for</strong> å ha psykologiske <strong>for</strong>eldre<br />
som det kunne ha et langvarig, stabilt tilknytnings<strong>for</strong>hold<br />
til, understreket. Dette ble sett som<br />
barnets viktigste behov. Der<strong>for</strong> burde dette<br />
punktet tillegges all vekt i avgjørelser om barn.<br />
Det var barnets rett å bli hos dem som <strong>for</strong> barnet<br />
var de psykologiske <strong>for</strong>eldrene, og denne retten<br />
burde gjelde ubetinget. Forfatterne la stor vekt<br />
på at barns tidsoppfatning var annerledes enn<br />
voksnes. Avgjørelsesprosedyrer og tiltak måtte<br />
ta utgangspunkt i barns tidsperspektiv. Det betydde<br />
at plasseringer raskt måtte gjøres endelige,<br />
og at ankefrister måtte være korte. Alt måtte<br />
gjøres <strong>for</strong> å hindre at langvarig saksbehandling<br />
skapte usikkerhet om barnets tilhørighet.<br />
I <strong>for</strong>hold til det idealet Goldstein og med<strong>for</strong>fattere<br />
holder <strong>fra</strong>m, kom barnevernet ofte til kort.<br />
Mange barnevernsbarn opplevde flere midlertidige<br />
plasseringer og en lite stabil tilværelse, slik det<br />
blant annet <strong>fra</strong>mgikk av undersøkelsene til Seip<br />
Flaatten og Sandbæk (1980) og Svensson (1980),<br />
som det er referert til <strong>for</strong>an. Å følge Goldsteins<br />
linje fullt ut ville imidlertid innebære en sterk oppvurdering<br />
av det sosiale <strong>for</strong>eldreskapet <strong>for</strong>an det<br />
biologiske. Om en slik oppvurdering kunne være<br />
i tråd med holdningene til mange barnvernsansatte,<br />
sto nok det biologiske <strong>for</strong>eldreskapet sterkere<br />
i befolkningen og på politisk hold.<br />
Sammendrag<br />
I barnevernsaker <strong>fra</strong> 50-tallet ser en ofte at materielle<br />
<strong>for</strong>hold i barnets hjem tillegges stor vekt,<br />
mens <strong>for</strong>eldrenes evne til å se barnets behov og<br />
inngå i et utviklende samspill kommer sterkere<br />
inn i bildet seinere. Dette betyr ikke at en ikke<br />
var klar over barns behov <strong>for</strong> nærhet og tilknytning<br />
også på 50-tallet. Når barn ikke kune bo<br />
hjemme, ble fosterhjem ansett som det beste alternativet<br />
og små, familieliknende barnehjem<br />
som det nest beste.<br />
For barn som ikke bare trengte omsorg, men<br />
også behandling, eksisterte det ulike institusjoner<br />
med ulik administrativ tilknytning og <strong>for</strong>skjellige<br />
faglige tradisjoner. Behandlingshjemmene<br />
lå under helsevesenet og bygde på psykologiske<br />
prinsipper. Spesialskolene <strong>for</strong> barn- og<br />
unge med atferdsvansker sorterte under direktoratet<br />
<strong>for</strong> spesialskolene og videreførte arven <strong>fra</strong><br />
vergerådenes skolehjem. Det eksisterte faglige<br />
motsetninger mellom den psykologiske og den<br />
pedagogiske tradisjonen i behandlingen av barn<br />
med problemer. Den pedagogiske tradisjonen,<br />
slik den kom tiluttrykk i spesial- og verneskolene,<br />
kom i økende grad i miskreditt.<br />
Fra slutten av 70-tallet ble muligheten <strong>for</strong> nær<br />
og varig tilknytning til psykologiske <strong>for</strong>eldre sett<br />
som et helt sentralt punkt i definisjonen av god<br />
omsorg <strong>for</strong> barn.
Change language