RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

264 Barnehjemmet Morgensol en sykemelding. Det ble ikke gjort nærmere undersøkelser av hva som hadde skjedd, og den reelle grunnen til at styreren sluttet ble også fortiet overfor de sentrale tilsynsmyndigheter i departementet. Måten saken ble løst på, medførte for øvrig også at det tok lenger tid enn nødvendig før styrerstillingen kunne lyses ut på ny, og en formelt kvalifisert styrer kunne ansettes. Granskingsutvalget presiserer at en ikke finner grunn til å tvile på at grunnlaget for uførepensjoneringen var reelt. Styrerens helsemessige problemer synes imidlertid å ha blitt forverret samtidig med at overgrepmistanken kom opp, slik at saken kunne dysses ned og kommunen «slapp» å avskjedige styreren. Granskingsutvalget er også kritisk til den oppfølgingen jenten fikk etter at saken kom opp i 1976. Heller ikke på dette punktet kan Granskingsutvalget peke ut bestemte personer som ansvarlige for at oppfølgingen sviktet, men Granskingsutvalget legger til grunn at jenten ikke fikk noen form for oppfølging til tross for at hun ble trodd da hun hevdet å ha blitt utsatt for overgrep. Hun ble behandlet som et problembarn som institusjonen ikke maktet med, og ble flyttet til Bergen kommunale ungdomshjem av den grunn. Granskingsutvalget legger til grunn at ungdomshjemmet ble informert om jentens atferdsvansker, men at det ikke ble gitt noen informasjon om overgrepmistanken. Ungdomshjemmet hadde således ikke de nødvendige forutsetninger for å yte den hjelp og omsorg som jenten trengte. Barnevernets og kommunens handlemåte må ses i lys av at kunnskapen om seksuelle overgrep og konsekvensene av dette var mindre på 1970-tallet enn i dag, men Granskingsutvalget legger til grunn at det også den gang var tilstrekkelig kunnskapsnivå til å følge opp saken på en langt bedre måte, både med hensyn til politianmeldelse og oppfølging av jenten som var rammet av overgrep. Granskingsutvalget finner det videre sannsynliggjort at en kvinnelig ansatt har utnyttet en av guttene seksuelt, slik som beskrevet ovenfor. Selv om det som skjedde i en viss forstand synes å ha vært «frivillig» fra guttens side, var det et klart overgrep på bakgrunn av omsorgsrelasjonen mellom den ansatte og gutten. 14.14 Følelsesmessig omsorg, nærhet og tilknytning Flere av de ansatte i de forskjellige periodene har gitt uttrykk for at omsorgen ved barnehjemmet ikke var tilstrekkelig. En av de ansatte på midten av 1960-tallet har f.eks. gitt uttrykk for at hun tror at de kom til kort i forhold til å gi barna trøst og å følge opp deres individuelle behov. Dette ser hun i sammenheng med at de var for få ansatte, og at de visste lite om bakgrunnen til det enkelte barn. Hennes kunnskap om bakgrunnen var mer tilfeldig. En annen ansatt fra samme periode vurderer det i dag slik at det ikke var noen god oppvekst for barna ved Morgensol. De ansatte hadde liten tid eller mulighet til å gi barna omsorg, og de individuelle behov ble etter hennes oppfatning ikke tilfredsstilt på en god måte. Det kunne være at barna ble tatt på fanget, gitt en klem eller klappet på når de skulle legge seg, men ut over dette var det lite tid eller mulighet til noen nærhet og kjærlighet. Hun ga i intervjuet også uttrykk for at mange av barna hadde behov for psykologhjelp, noe de ikke fikk. Bemanningen var lav, og ordningen med nattevakt og full dagvakt den påfølgende dag, medførte at de ansatte i perioder var svært slitne. Dette hadde også innvirkning på den omsorg de ansatte maktet å gi. En som var ansatt under forskjellige styrere i løpet av noen år på 1960-tallet har beskrevet at omsorgsnivået varierte med skifte av styrere. En som var ansatt dels omkring 1950 og som kom tilbake dit i 1972, ble forbauset over hvor lite omsorgsnivået hadde utviklet seg i løpet av de årene som var gått. Hun har gitt uttrykk for at forholdene ved institusjonen ble bedre etter at det ble ansatt ny styrer i 1977. En annen ansatt fra 1970-tallet har forklart at de ansatte var «veldig tett på barna», men at barnas kontakt med sin egen familie var mangelfull, en mangel som var «dramatisk for mange av barna». Styreren som ble ansatt i 1977 har blant annet forklart at han etter hvert kom til at to av barna burde kunne flytte hjem til foreldrene. Dette ble også besluttet. Han oppfattet de to søsknene som en av flere «glemte saker». Han opplevde og at når barna først var plassert på Morgensol, så var det relativt lite oppfølging og kontakt fra de sosialkontorene som hadde plassert barna der. Det er et gjennomgående trekk i forklaringene som barna har gitt til Granskingsutvalget, at den følelsesmessige omsorgen var mangelfull. Noen av de ansatte i de forskjellige periodene er beskrevet som snille og omsorgsfulle, men hovedinntrykket er at det var stor mangel på nærhet, kjærlighet, trøst og noen å gå til. Noen av barna har fortalt om at de noen ganger fikk besøk på barnehjemmet av foreldre eller andre slektninger. Enkelte har opplevd det slik at besøk var lite populært fra de ansattes side, og at kontakt med foreldre i noen tilfeller ble motar-
eidet. Det siste synes å ha forekommet mest før midten av 1960-tallet. I den samme perioden var det også noen som opplevde krenkende og nedsettende omtale av foreldrene til barna, f.eks. at det ble brukt kallenavn eller at barna ble fortalt hvor lite foreldrene deres var verdt. En ansatt på midten av 1960-tallet har forklart til Granskingsutvalget at hun tror ikke det var noe forbud mot besøk fra foreldre, men at det på den annen side heller ikke ble lagt opp til slike besøk ved at foreldrene f.eks. ble oppfordret til det. En annen ansatt fra samme periode har gitt utrykk for at det var svært lite kontakt mellom foreldre og barn på barnehjemmet. Den sistnevnte ansatte har også forklart at hun den gang følte bekymring for et søskenpar som det luktet alkohol av etter at de hadde vært på besøk hos foreldrene hjemme. Hun husker i dag ikke om dette skjedde en eller flere ganger. I ettertid har det plaget henne at de ikke hadde oversikt over om barna hadde det bra når de var hjemme. Atferden deres kunne tyde på at de ikke hadde det så bra hjemme, men som ansatt hadde hun ikke nærmere informasjon om familieforholdene. Granskingsutvalget har intervjuet de to barna, og det fremgår at moren og hennes nye samboer hadde et alkoholproblem og at de drakk mens barna var på hjemmebesøk. Jenten opplevde dette som problematisk den gang, og nå i ettertid vurderer hun det som en svikt at de fikk reise hjem uten at det var noen kontroll med hvordan de hadde det der. Av et utfylt spørreskjema, utsendt av Sosialdepartementet i 1976, fremgår det at fire av åtte barn reiste hjem regelmessig. Ingen av barna fikk regelmessig besøk av foreldre eller annen familie/foresatte. Ett av barna hadde hatt liten eller ingen kontakt med sine foreldre siste år. Noen av barna har fortalt om forskjellige episoder der barn ble forhånet eller gjort narr av. Dette kunne for eksempel barn som hadde problemer med sengevæting bli utsatt for. En jente som var på barnehjemmet på 1950- og første halvedel av 1960-tallet har for eksempel forklart at en ansatt hang opp sengetøyet og viste at det var vått, slik at alle barna kunne se at en gutt var sengevæter. En gutt fra omtrent samme periode har forklart at en ansatt satte utnavn på faren hans. En annen gutt, fra senere på 1960-tallet, har opplyst at en ansatt kalte ham for «lausunge», og sa at ingen var glad i ham. En jente har forklart til utvalget at hun ble manipulert psykisk av styrer nr 2. Dersom hun gjorde som styreren sa, fikk hun fordeler som hun ellers ikke ville fått, f.eks. rene truser. Dette førte til at jenten i stor utstrekning gjorde tjenester for Barnehjemmet Morgensol 265 styreren. Også intervjuer med ansatte fra denne perioden, tyder på at det var en spesiell relasjon mellom styreren og denne jenten. En gutt som var nabo til barnehjemmet tidlig i den perioden utvalget gransker, har forklart til Granskingsutvalget at han flere ganger var på fødselsdagsbesøk på barnehjemmet. Ellers går det igjen i flere av forklaringene til barna at de ikke kan husker at fødselsdager ble markert. Granskingsutvalget legger til grunn at det i store deler av den perioden utvalget gransker har vært alvorlige mangler ved den følelsesmessige omsorg, nærhet og tilknytning barna fikk. Svikten synes å ha vært størst på første halvdel av 1960-tallet. Ellers synes det generelle omsorgsnivået å ha variert en del, i de ulike periodene. Det er også store variasjoner mellom omsorgen fra de forskjellige ansatte. Både intervju- og arkivmaterialet gir et nokså entydig bilde av mangel på stabilitet for barna. Det var i store deler av den perioden utvalget har gransket, svært stor gjennomtrekk blant personalet. Det var derfor svært vanskelig å etablere stabil voksenkontakt. Mangelen på stabilitet ble ytterligere forsterket ved at flere av barna hadde begrenset kontakt med foreldrene og familien ellers. Dette synes særlig å ha vært et problem på første halvdel av 1960-tallet. Granskingsutvalget finner det godtgjort at kontakt med familiemedlemmer i den perioden ble aktivt motarbeidet fra institusjonens side. Først et stykke ut på 1970-tallet gikk institusjonen aktivt inn for å styrke kontakten mellom barna og deres familier. Det store arbeidspresset de ansatte hadde, gjorde at de hadde liten tid til å ta seg av barna og å lytte til dem. På dette punktet synes det imidlertid å ha vært store individuelle forskjeller i holdningene til de ansatte. For eksempel er den første styreren i den perioden utvalget har gransket, av flere beskrevet som en omsorgsperson som bl.a. tok seg tid til å fortelle eventyr for barna, mens styreren som kom senere av flere er beskrevet som en kald person. Granskingsutvalget legger videre til grunn at personalet i perioder har vist manglende respekt for barna, og krenket dem på forskjellige måter. Flere av barna ble behandlet som mindreverdige, og dette bidro til å ødelegge deres selvbilde. Også dette synes å ha vært mest utpreget på 1960-tallet, særlig første halvdel. Flere av de ansatte har også vist manglende evne til empati, innlevelse i og fortolkning av barnas situasjon. Granskingsutvalget har for eksempelt fått beskrevet flere tilfeller der normal atferd er blitt møtt med straffereaksjoner, for eksempel
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20:
3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22:
kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24:
vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26:
4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28:
annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30:
oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32:
ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34:
nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36:
med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38:
ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40:
ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42:
der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44:
gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46:
ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48:
1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50:
let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52:
sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54:
mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56:
det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58:
Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60:
som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62:
Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64:
arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66:
hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68:
inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69 and 70:
synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 71 and 72:
«I og med at inspeksjonsvirksomhet
Page 73 and 74:
ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76:
En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78:
oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80:
ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82:
syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84:
med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86:
urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88:
arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90:
verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92:
erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94:
7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96:
I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98:
te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100:
sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102:
Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104:
til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106:
legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108:
fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110:
Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112:
utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114:
Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120:
Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214: kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216: Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218: andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220: To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222: tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224: let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226: Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228: hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230: har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232: 13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234: En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236: Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238: terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240: med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242: 13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244: 14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246: taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248: Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250: Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252: Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254: Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256: leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258: ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260: personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262: erer til samme politisak eller om d
Page 263: ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 267 and 268: 15.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 269 and 270: gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272: Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274: 15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276: En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278: I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280: pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282: messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284: eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286: ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288: Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290: hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292: arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294: 17.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 295 and 296: i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298: var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300: forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302: Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304: fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306: dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308: Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310: I den første delen av granskingspe
Page 311: forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?