RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

More documents

Recommendations

Info

70 Tilsyn av styreren i november 1956, delvis kunne tilbakeføres til det store antall barn i et hus som var vel stort, men også tungvint. Barnevernsekretæren skrev følgende om nemndas syn på barnetallet: «Barnevernsnemndas vedtak om å øke barnetallet til minst 40 barn må ses ut fra det at de fremdeles mangler kvalifisert tilsyn med institusjonene, og derfor ikke har full oversikt over de spesielle problem som denne institusjonen sliter med.» Uttalelsen synes å gjelde tilsynet med barnehjemmene i Bergen generelt, og ikke bare Jacob R Olsens barnehjem. Budsjettforslaget for 1959/60 ble behandlet av nemnda i møte 04.12.58. I tilknytning til posten for inspeksjonsutgifter og reiser heter det i innstillingen: «En håper at det etter hvert skal bli mulig å få lagt arbeidsforholdene slik til rette at man skal kunne få foreta inspeksjoner i større utstrekning enn tilfellet har vært hittil. Med dette for øye foreslåes posten øket med kr 500,– til kr 4 500,–.» I forbindelse med budsjettbehandlingen 06.02.62, går det frem at det i 1961 ble det brukt kr 2 500,– i forbindelse med inspeksjoner av utenbys fosterhjem, mens budsjettet for dette året var på kr 4 500,–. Dette hang sammen med at «inspektrisen i altfor stor utstrekning har måttet legges beslag på til ekspedisjonsarbeid på kontoret i kontortiden, fordi dette har vært nødvendig med den nåværende bemanning av barnevernsnemndas kontorpersonale.» I møte 10.09.62 behandlet nemnda spørsmålet om overføring av en inspektrise fra sosialkontorets avdeling for utsatte sinnslidende, til nemndas kontor. Hennes oppgaver skulle overtas av et utvalg, og på grunn av behovet for å styrke bemanningen ved barnevernsnemndas kontor, foreslo rådmannen for 5. avdeling at inspektrisen ble overført til barnevernkontoret. Han påpekte at det i første rekke var tilsynsarbeidet som var forsømt, på grunn av manglende arbeidshjelp ved nemndas kontor. Nemnda sluttet seg til 5. rådmanns forslag. Ansettelsen skjedde fra 01.01.63, og hun erstattet da den tidligere inspektrisen. Det fremgår av nemndas protokoll at tilsynet på denne tiden ikke bare var mangelfullt, men at det i lengre tid hadde ligget nede. Inspektrisen hadde i alle fall fra slutten av 1962 – kanskje også noe tidligere – hatt ansvaret for tilsynet med barnehjemmene, ved siden av de valgte tilsynsførerne. I møte 26.02.63 behandlet nemnda budsjettforslaget for 1964. I innstillingen går det frem at man på bakgrunn av ansettelsen av den nye inspektrisen, håpet på en styrking av tilsynsvirksomheten: «Som nemnda vil kjenne til har inspeksjonsvirksomheten i lengre tid ligget nede som følge av sterkt arbeidspress ved kontoret. Ved den ordning som nå er istandbragt, håper man å få rettet dette opp i og med at den nye inspektrise utelukkende kan ofre seg for inspeksjoner av barn i fosterhjem, barnehjem og i de ulike barneverninstitusjoner.» På denne bakgrunn ble budsjettposten for inspeksjonsutgifter og reiser økt fra kr 4 500,– til kr 10 000,–. Det siterte sier ikke noe om de oppnevnte tilsynsførernes tilsynsvirksomhet, men det er liten grunn til å tro at deres tilsyn fungerte så mye bedre enn inspektrisens, på bakgrunn av den beskrivelsen som ble gitt av tilsynsvirksomheten. Barnevernsnemnda skulle på denne tiden føre tilsyn med et stort antall barn. I møte 14.11.63 ble følgende opplyst om barnevernsnemndas tilsynsoppgaver: «Barnevernsnemnda ved dens administrasjon fører tilsyn med barn som er anbragt i fosterhjem (f.t. 70 barn) og barn anbrakt i barnehjem (11 institusjoner med til sammen 171 barn). Ennvidere tilsyn med daginstitusjoner for barn – 5 daghjem og 16 barnehager med i alt 566 plasser. Hertil kommer parktantevirksomheten.» Om administrasjonens kapasitet til å utføre alle oppgavene heter det bl.a.: «Men hertil kommer også alle de saker som administrasjonen for øvrig ikke kan få gjort noe større med på grunn av manglende arbeidshjelp. Det gjelder f.eks. det særdeles viktige forebyggende barnevernsarbeid, tilsynsførervirksomheten, ettervernet for barn og unge som utskrives fra barnehjem og spesialskoler m v.» Det siterte tilsier at nemndas kontor hadde for liten kapasitet, og at man derfor bevisst nedprioriterte bl.a. tilsynsarbeidet. Til tross for at det i en rekke år hadde vært problemer med å få gjennomført det tilsynet nemnda var pålagt, synes det å ha vært en viss optimisme på midten av 1960-tallet. Budsjettforslaget for 1965 ble behandlet i møte 05.03.64. Posten for inspeksjonsutgifter og reiser var satt til kr 10 000,– som før. Regnskapet for 1963 hadde vist at det gikk med kr 7 000,– dette året. I innstillingen het det bl.a.:
«I og med at inspeksjonsvirksomheten nå etter hvert kan utføres på en bedre måte enn tidligere, ved at man fra 1. januar i fjor har fått tilsatt en inspektrise som helt ut kan ta seg av inspeksjonsvirksomheten, vil dette gi seg utslag i hyppigere reiser for inspektrisen enn tilfellet har vært før.» Oppsvinget tilsynsvirksomheten synes å ha fått etter ansettelsen av ny inspektrise i 1963, viste seg å være forbigående. I møte 22.03.65 behandlet nemnda en regnskapsredegjørelse for 1964. Budsjettet for inspeksjonsutgifter og reiser var på kr 10 000,–, mens regnskapet viste at det bare var brukt kr 2 864,–. Mindre utgiften skyldtes at inspektrisestillingen hadde stått ubesatt siden 01.06.64, da personen som innehadde denne stillingen, var blitt ansatt som sosialarbeider. Inspektrisen som senere ble ansatt, takket nei til stillingen, som var utlyst på ny. Som følge av dette hadde det blitt foretatt færre inspeksjoner enn forutsatt, og dermed mindre utgifter. Etter dette er det innemndas protokoll ikke gitt opplysninger om de budsjettmessige sider ved tilsynsvirksomheten, og omfanget av denne. Granskingsutvalget har intervjuet en tilsynsfører fra siste halvdel av 1960-tallet. Hun har forklart at hun førte tilsyn med barnehjemmene Jacob R Olsen, Solgården og Anna Jebsen. Hun kan i dag ikke huske detaljer om hvor ofte hun var på tilsynsbesøk, men hun har forklart at hun var ofte ved Jacob R Olsens barnehjem. Utvalget har også intervjuet en person som ble oppnevnt som faglig tilsynsfører for Bergens guttehjem i 1970, men hun kan i dag ikke huske noe nærmere om utøvingen av tilsynet. Granskingsutvalget har imidlertid funnet en tilsynsrapport av 25.11.71 som hun har skrevet, og som omtales nærmere nedenfor. I følge rapporten skal hun ha gjennomført «flere besøk» ved institusjonen. 6.3.4 Nærmere om personellsituasjonen ved nemndas kontor Av barnevernsnemndas protokoll fremgår det at det pr 01.01.58 var fem ansatte ved nemndas kontor, en sekretær (lederen for kontoret), en sosialarbeider, en inspektrise og to kontorassistenter. Personellsituasjonen var et betydelig problem i årene som kom. Oppgavene økte sterkt i omfang og ble for omfattende i forhold til antall stillinger. Det var dessuten til tider problemer med å få besatt stillingene med kvalifisert personell, noe som medførte at stillinger i noen perioder sto ledige. Tilsyn 71 Bemanningssituasjonen ved barnevernkontoret medførte bl.a. at nemnda selv fikk mye å gjøre. I møte 24.11.59 foreslo nemnda å utvide medlemstallet fra 5 til 10, og å dele nemnda i et «administrasjonsutvalg» og et «verneutvalg». Bakgrunnen for forslaget var dels at barnevernsnemndas arbeid var så omfattende at det var vanskelig å utføre alt det arbeid som var ønskelig, og dels at det var ansatt et for lite antall sosialarbeidere ved kontoret. I forslaget heter det videre: «Vårt profylaktiske arbeide og inspektrisens tilsynsarbeid har derfor lidt ved dette, og er ikke blitt hva det skulle være i henhold til lovens bestemmelser, men vi har simpelthen ikke maktet mer.» Ifølge forslaget skulle administrasjonsutvalget bl.a. ha som oppgave å føre tilsyn med institusjonene, mens verneutvalget bl.a. skulle ha ansvaret for tilsyns- og ettervernsarbeidet (dvs tilsyn med andre barn enn de som var på barnehjem). I møte 14.02.61 behandlet nemnda denne saken på ny. Det ble vedtatt et forslag til plan for Bergen barnevernsnemnd, som skulle tre i kraft når departementet hadde godkjent denne. Det fremgår av protokollen for møtet 19.09.61 at departementet hadde godkjent den tidligere vedtatte planen om utvidelse fra 5 til 10 medlemmer, og inndeling i et administrasjonsutvalg og et verneutvalg. Godkjenningen gjaldt «inntil videre». I bystyremøte 06.11.61 ble medlemmer og varamenn til den utvidede barnevernsnemnda valgt, og nemnda valgte hvem som skulle sitte i de to utvalgene i møte 14.11.61. Ved valget av barnevernsnemnd for perioden 1964–67, var ordningen med 10 medlemmer i nemnda, og inndelingen i administrasjonsutvalg og verneutvalg, opphørt. Bakgrunnen for at man gikk tilbake til den gamle ordningen fremgår ikke av nemndas protokoll. I møte 11.12.62 behandlet nemnda en sak om utvidelse av nemndas administrasjon. Det forelå en innstilling på 8 sider. I denne ble behovet for flere stillinger bl.a. begrunnet slik: «Bakgrunnen for vedtaket var en alminnelig forståelse for og anerkjennelse av at kontoret – med det uvanlig store arbeidspresset – som følge av en sterk underbemanning, verken klarer å få utført det daglige kontor- og ekspedisjonsarbeid på en tilfredsstillende måte, eller har den nødvendige kapasitet som trenges for å kunne følge opp med alt det arbeid og alle de gjøremål som det kreves at en barnevernsnemnd i en by av Bergens størrelse skal utføre.»
Page 1 and 2:
RAPPORT fra Granskingsutvalget for
Page 3:
Til Fylkesmannen i Hordaland Ved br
Page 6 and 7:
6 Innhold 4.8.7 Bergen barnevernsne
Page 8 and 9:
8 Innhold 13. Jacob R. Olsens barne
Page 11 and 12:
I sammendraget gir utvalget en kort
Page 13 and 14:
har foreligget gyldige vedtak i sam
Page 15 and 16:
utvalg under Sosialdepartementet so
Page 17 and 18:
kunne være direkte overgrep. Det i
Page 19 and 20: 3.1 Arbeidet i Granskingsutvalget G
Page 21 and 22: kivet i Bergen, Riksarkivet i Oslo
Page 23 and 24: vært påkrevd med informasjon fra
Page 25 and 26: 4.1 Barnevernloven av 17. juli 1953
Page 27 and 28: annet ble bestemt, jf nedenfor om
Page 29 and 30: oppgave å dømme foreldrene. Moral
Page 31 and 32: ter § 17 annet ledd burde man ogs
Page 33 and 34: nødvendige undersøkelser og tok e
Page 35 and 36: med hensyn til hvilke tiltak som ev
Page 37 and 38: ningslovens regler om bistand av ad
Page 39 and 40: ta foreldremyndigheten fra foreldre
Page 41 and 42: der skolestyret og Kirke- og underv
Page 43 and 44: gir det varme, kjærlighet og forst
Page 45 and 46: ter ute. Det måtte være tilstrekk
Page 47 and 48: 1958 ble antallet inspektører redu
Page 49 and 50: let og forholdene ved institusjonen
Page 51 and 52: sonalets helse og øvrige forhold s
Page 53 and 54: mente at det kun i unntakstilfeller
Page 55 and 56: det grunnlaget ha en oppfatning om
Page 57 and 58: Dette begrunner han blant annet med
Page 59 and 60: som også hadde ledet til politianm
Page 61 and 62: Utvalget finner videre grunn til å
Page 63 and 64: arnevernlovens forstand eller om de
Page 65 and 66: hjemmel for å plassere barn på ba
Page 67 and 68: inger bl.a. i forbindelse med godkj
Page 69: synsførere for Anna Jebsens Minde
Page 73 and 74: ger skulle kunne forsvare at disse
Page 75 and 76: En av guttene savnet en voksen som
Page 77 and 78: oppnevnt 19.04.56. Det kan i og for
Page 79 and 80: ven. Granskingsutvalget har imidler
Page 81 and 82: syn ble gjennomført, men det finne
Page 83 and 84: med tilsyn kom undervær med at noe
Page 85 and 86: urde blitt brakt videre til politis
Page 87 and 88: arn, og rapportering om det enkelte
Page 89 and 90: verninspektør og fylkesmannens bar
Page 91 and 92: erne». Guttene uttalte at de hadde
Page 93 and 94: 7.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 95 and 96: I 1976 var lekerommet i første eta
Page 97 and 98: te arkivopplysninger, og dessuten h
Page 99 and 100: sisk, dersom de ikke spiste opp mat
Page 101 and 102: Heller ikke styreren fra den samme
Page 103 and 104: til å lese. Hun har i ettertid ten
Page 105 and 106: legge forholdene til rette for at d
Page 107 and 108: fikk da ris av styreren, mens de an
Page 109 and 110: Granskingsutvalget vurderer utstøt
Page 111 and 112: utviste noen aktivitet for at barna
Page 113 and 114: Julen synes å ha vært markert på
Page 115 and 116: 8.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 117 and 118: leketing. En må etter dagens stand
Page 119 and 120: Av det før omtalte jubileumsskrift
Page 121 and 122:
En som var ansatt som praktikant mo
Page 123 and 124:
passet årstidene, men at barna ski
Page 125 and 126:
Som nevnt ovenfor, så var det en j
Page 127 and 128:
Hun kan for eksempel ikke se for se
Page 129 and 130:
En tredje jente, som også var der
Page 131 and 132:
8.13 Seksuelle overgrep Ingen av ba
Page 133 and 134:
fordi det ble «litt mye styr» for
Page 135 and 136:
9.1 Granskingsutvalgets grunnlag fo
Page 137 and 138:
Gulvene var dekket med gulvbelegg o
Page 139 and 140:
interesse blant fagutdannede. Man h
Page 141 and 142:
Noen av de ansatte i den sistnevnte
Page 143 and 144:
for å gå på badet av frykt for
Page 145 and 146:
ne. Institusjonen vurderte det som
Page 147 and 148:
stoffer, blant annet hasj, amfetami
Page 149 and 150:
å sikre at de ansatte fikk mulighe
Page 151 and 152:
9.14 Følelsesmessig omsorg, nærhe
Page 153 and 154:
lingsdalen benyttet. Noen ganger bl
Page 155 and 156:
Barnetallet ble redusert da det ene
Page 157 and 158:
Da bygningene på Garnes ble oppfø
Page 159 and 160:
Guttenes spiserom ble beskrevet som
Page 161 and 162:
vært noen ansatte med barnevernfag
Page 163 and 164:
ord på to rekker. Styreren eller d
Page 165 and 166:
Mange av guttene har forklart at kl
Page 167 and 168:
Gangen utenfor guttenes soverom var
Page 169 and 170:
svakere elevene har gitt uttrykk fo
Page 171 and 172:
hatt negative konsekvenser for oppf
Page 173 and 174:
Granskingsutvalget at han ved et be
Page 175 and 176:
gene for lærerne, for å unngå re
Page 177 and 178:
seg guttene på båttur og viste de
Page 179 and 180:
gikk til Dagbladet som slo opp sake
Page 181 and 182:
har gitt uttrykk for at den seksuel
Page 183 and 184:
10.17 Helsetilbud I arkivet etter g
Page 185 and 186:
11.1 Granskingsutvalget grunnlag fo
Page 187 and 188:
hersket et sunt tillitsforhold mell
Page 189 and 190:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 191 and 192:
de det nok bra materielt sett, men
Page 193 and 194:
lagt barnevernlovens bestemmelser.
Page 195 and 196:
kolen. På den annen side har utval
Page 197 and 198:
som før 1973 hadde vært ved Morge
Page 199 and 200:
tilfellene hadde institusjonen hatt
Page 201 and 202:
To av elevene fikk være med underb
Page 203 and 204:
En gutt som var ved institusjonen n
Page 205 and 206:
nus som de kunne opparbeide seg. Po
Page 207 and 208:
dette, har derimot forklart at det
Page 209 and 210:
gave å rydde opp etter disse turen
Page 211 and 212:
13.1 Granskingsutvalgets grunnlag f
Page 213 and 214:
kroker ved hjelp av halvvegger. Dis
Page 215 and 216:
Styrer nr. 4 ble ansatt i møte 06.
Page 217 and 218:
andre etasje var det en avdelingsle
Page 219 and 220:
To gutter som var ved institusjonen
Page 221 and 222:
tvang og sanksjoner i den forbindel
Page 223 and 224:
let, synes imidlertid klærne å ha
Page 225 and 226:
Gutten har videre forklart at det v
Page 227 and 228:
hadde musikalsk anlegg. Han tror at
Page 229 and 230:
har vært relativt «normalt». Neg
Page 231 and 232:
13.13 Adferdsregulering og straffer
Page 233 and 234:
En av guttene kom da borti en panne
Page 235 and 236:
Jenten har videre forklart at hun e
Page 237 and 238:
terte dette seg imellom. Hun opplev
Page 239 and 240:
med på turer. Vurdert etter dagens
Page 241 and 242:
13.16 Helsetilbud Det fremgår av s
Page 243 and 244:
14.3 Godkjenning av institusjonen E
Page 245 and 246:
taljene i dette. Hovedinntrykket er
Page 247 and 248:
Formannen i styret for barnehjemmet
Page 249 and 250:
Styrerstillingen var utlyst gjentat
Page 251 and 252:
Granskingsutvalget finner det godgj
Page 253 and 254:
Granskingsutvalget har fått flest
Page 255 and 256:
leker på barnehjemmet, og barnebø
Page 257 and 258:
ter, ble omdannet til guttehjem hø
Page 259 and 260:
personalet ikke klarte «å rå med
Page 261 and 262:
erer til samme politisak eller om d
Page 263 and 264:
ne, og at han hadde forsøkt å tun
Page 265 and 266:
eidet. Det siste synes å ha foreko
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
gen- og kveldstell. Det var innrede
Page 271 and 272:
Vaktordningen hadde ifølge styrere
Page 273 and 274:
15.10 Forholdet mellom barna Ifølg
Page 275 and 276:
En annen gutt, som var ved barnehje
Page 277 and 278:
I 1985 vedtok Hordaland fylkesting
Page 279 and 280:
pedagogsutdanning fra Norges kommun
Page 281 and 282:
messig og tilpasset forskjellige fo
Page 283 and 284:
eidet. Dette var knyttet til konsen
Page 285 and 286:
ten, har utvalget imidlertid ikke t
Page 287 and 288:
Derfor svettet hun, og det var tidv
Page 289 and 290:
hun hadde talent for. I forhold til
Page 291 and 292:
arna kl. 20.00. Den fremste oppgave
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
i ble gitt noen permanent godkjenni
Page 297 and 298:
var vesentlig dårligere enn det ha
Page 299 and 300:
forhold til skolegang og lekselesin
Page 301 and 302:
Granskingsutvalget legger til grunn
Page 303 and 304:
fortalte ham mer konkret hva han ha
Page 305 and 306:
dyrene. Han var interessert i heste
Page 307 and 308:
Kommunen hadde etter loven og forsk
Page 309 and 310:
I den første delen av granskingspe
Page 311:
forberedende ansvar, i forhold til
Page 315 and 316:
1) Noen generelle trekk ved utvikli
Page 317 and 318:
sine egne foreldre. En begynte å s
Page 319 and 320:
Familien best 2) Syn på barns beho
Page 321 and 322:
dergraving av disiplinen. Slik form
Page 323 and 324:
«Totale» institusjoner 3) Trekk v
Page 325 and 326:
utenfra, at et trengs klare regler
Page 327 and 328:
kom det sjelden. Folk flest har en
Page 329 and 330:
Omsorgsovertakelser og forebyggende
Page 331 and 332:
ling for den minste ting, og hun m
Page 333 and 334:
En kan med rette spørre om spesial
Page 335 and 336:
for svake garantier, og den ble des
Page 337:
Nyhus, Per (1969) «Verneskoleutval
show all

RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?