RAPPORT fra Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen

216 Jacob R. Olsens barnehjem
«Lønnsforholdene for den underordnede betjening
ligger under det som betales andre steder, og betjeningen
har stadig vekslet. Huset er stort, tungvint
og lite oversiktlig, og krever stor betjening.»
Det fremgår av styrets protokoll at det i årene
1955–59 var en betjening på 10–12 ansatte. Det
fremgår ikke av styreprotokollen hvilke stillingsbetegnelser
de forskjellige ansatte hadde.
Granskingsutvalget har intervjuet en person
som var ansatt som hushjelp på midten av 1950tallet.
Hun har forklart til Granskingsutvalget at
det, i løpet av den perioden hun var ansatt, kom
en assisterende styrer som var utdannet diakonisse.
Hushjelpen har forklart at hennes arbeid
bestod i å stelle barna, dvs. de av barna som var i
aldersspennet 1–5 år gamle. Det var to kvinner til
som hadde ansvar for å ta seg av disse barna.
Blant betjeningen var det også en kokk, en syerske
og en som vasket barnas klær.
Styreprotokollen viser at kokken og syersken
var ansatt i en årrekke ved barnehjemmet, og i
store deler av den perioden utvalget har gransket.
Den tidligere nevnte diakonissen som kom til
barnehjemmet i 1957, har forklart at hun var avdelingsleder
for en avdeling med 16 barn i alderen
fra 3–7 år. I tillegg var det en avdeling for de
minste barna, dvs. fra spedbarnsalder og opp til
3 år. Til sammen kan det ha vært 10–12 barn ved
denne avdelingen. Dessuten var det en avdeling
med skolebarn, 12–13 barn. Diakonissen har beskrevet
arbeidspresset for de som arbeidet ved
barnehjemmet som stort.
En som var ansatt som styrerassistent tidlig
på 1960-tallet, har forklart at hun ikke var tilknyttet
noen bestemt avdeling ved barnehjemmet,
men de hadde for eksempel barnepleiere som
hadde ansvaret for de yngste barna. På spørsmål
om det var nok bemanning ved barnehjemmet,
har denne ansatte opplyst at «det var helt sikkert
ikke for mye».
Av styrets protokoll for møte 08.11.63, fremgår
det at institusjonens økonomiske stilling hadde
utviklet seg positivt på grunn av barnevernsnemndas
forhøyelse av forpleiningsprisen. Styreformannen
mente at den bedrede økonomien i
første rekke måtte nyttes til regulering av lønnsforholdene,
slik at man kunne få bedre kvalifisert
hjelp, og derved avlaste styreren «hennes svære
arbeidspress». Det fremgår av styreprotokollen
at det på denne tiden var ansatt to assistenter ved
barnehjemmet.
I styre møte 21.11.66 ble det lagt frem et forslag
til nye lønnssatser i samsvar med kommunens
regulativ, noe som innebar høyere lønn enn
det de ansatte hadde hatt tidligere. Det var på
denne tiden 12 ansatte: styrer, en assistent, en
barnepleierske, en barnehagelærerinne, tre barnetanter,
en barneonkel, en kokke, en sydame og
to vaskehjelper.
Ifølge styrets protokoll fra møte 27.08.68, hadde
fylkesmannens barnevernsekretær gitt uttrykk
for at assistentene måtte ha barnevernsutdanning.
Fra siste halvedel av 1960-tallet og ut den perioden
utvalget har gransket, hadde assistentene
funksjon som avdelingsledere ved barnehjemmet,
en for første etasje og en for andre etasje.
Det fremgår av styreprotokollen at barnehjemmet
på slutten av 1960-tallet hadde problemer
med å få ansatt avdelingsledere med barnevernfaglig
utdanning. I møte 08.11.68 la styret til
grunn at barnepleierutdanning ikke var tilstrekkelig,
og at man ville forsøke å få avdelingslederne
med bedre utdanning etter ombyggingen av
barnehjemmet.
I møte 14.07.69 vedtok styret å ansette en person
som avdelingsleder, til tross for at hun ikke
hadde Norges kommunal- og sosialskole, slik departementet
ønsket at avdelingslederne skulle ha.
Det hadde bare kommet inn tre søknader, og ingen
av søkerne hadde barnevernfaglig utdanning.
På denne bakgrunnen tok styret ved ansettelsen
forbehold om departementets godkjenning.
Det fremgår av protokollen at det på denne tiden
var noen utskiftninger blant avdelingslederne,
og at styret også etter ombygningen hadde
problemer med å skaffe kvalifiserte folk til avdelingslederstillingene.
Det var også gjennomtrekk
blant praktikantene. I følge referat fra møtet
21.10.69, hadde departementets barneverninspektør
gitt uttrykk for at det burde være flere
ansatte, da særlig ved avdelingen i første etasje,
da det stadig var skifte av praktikanter. Det burde
være en til med barnehagelærerutdanning,
som kunne alternere avdelingslederen. Styret
besluttet å avertere etter barnehagelærer, og når
denne var blitt ansatt, skulle det være en praktikant
mindre ved denne avdelingen.
I april 1970 var de to avdelingslederstillingene
fortsatt ikke besatt av barnevernpedagoger. I
møteprotokollen for møte 14.05.1970, fremgår
det imidlertid at det hadde meldt seg to søkere
med eksamen fra Norges kommunal- og sosialskole,
barnevernlinjen. De to søkerne ble ansatt
i stillingene.
Per 31.01.71 var bemanningen slik: I første etasje
var det en avdelingsleder, fem barnepleiersker,
en hushjelp og to praktikanter. På denne avdelingen
hadde det vært tre praktikanter, men den ene
hadde sluttet og man ønsket å få stillingen besatt
med fast hjelp (ikke praktikant). Ved avdelingen i